Nynorskordboka
agitere
agitera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å agiteraå agitere | agiterer | agiterte | har agitert | agiter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| agitert + substantiv | agitert + substantiv | den/det agiterte + substantiv | agiterte + substantiv | agiterande |
Uttale
agiteˊreOpphav
av latin agitare ‘setje i rørsle’; samanheng med agereTyding og bruk
freiste å påverke folks syn med overtaling, egging eller liknande;
Døme
- agitere for ei sak, eit parti