Avansert søk

39 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

røyke, røke

verb

Opphav

norrønt reykja

Betydning og bruk

  1. behandle en matvare med røyk (2, 1) for å få fram røyksmak og få den til å holde seg bedre
    Eksempel
    • røyke kjøtt
  2. dampe på pipe, sigarett eller sigar
    Eksempel
    • røyke hasj;
    • han røykte pipe

Faste uttrykk

  • røyke som en skorstein
    røyke svært mye
  • røyke ut
    • drive ut med røyk
    • tvinge noen til å komme fram med sannheten

sommerkotelett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

røykt og saltet kotelett

wienerpølse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tynn røykt pølse

bacon

substantiv intetkjønn

Uttale

beˊken; beiˊken

Opphav

fra engelsk; opprinnelig fra eldre nederlandsk ‘fleskeside, skinke’

Betydning og bruk

røykt, lettsaltet sideflesk
Eksempel
  • egg og bacon

kippers

substantiv hankjønn

Uttale

ki-

Opphav

fra engelsk, opprinnelig ‘hannlaks’

Betydning og bruk

flekt, saltet og røykt sild

kaviar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; opprinnelig fra tyrkisk

Betydning og bruk

(røykt og) saltet rogn (1
Eksempel
  • russisk kaviar lages av størrogn;
  • sjampanje og kaviar;
  • han spiste skiver med kaviar til lunsj

knakkpølse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter tysk Knackwurst ‘pølse med skinn som sprekker, knekker’

Betydning og bruk

kort, røykt pølse

salamipølse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av salami

Betydning og bruk

røykt, sterkt krydret pølse med hvitløk

innrøykt, innrøket, innrøkt, innrøyket

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som er røykt inn
    Eksempel
    • snadda er godt innrøykt
  2. innsatt med tobakkslukt
    Eksempel
    • rommet var helt innrøykt

bayonneskinke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

bajånˊsjinke

Opphav

førsteleddet etter navnet på byen Bayonne i Frankrike

Betydning og bruk

skinke som er røykt og presset

Nynorskordboka 21 oppslagsord

røykje, røyke

røykja, røyka

verb

Opphav

norrønt reykja

Tyding og bruk

  1. påverke ei matvare med røyk (1) for å få fram røyksmak og få henne til å halde seg lenger
    Døme
    • røykje sild
  2. dampe på pipe, sigarett eller sigar
    Døme
    • røykje hasj;
    • ho røykjer over 20 sigarettar om dagen

Faste uttrykk

  • røykje som ein skorstein
    røykje svært mykje
  • røykje ut
    • drive ut med røyk
    • tvinge fram sanninga

lettrøykt

adjektiv

Tyding og bruk

som er røykt lite
Døme
  • lettrøykt skinke

wienerpølse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

slags lita røykt pølse av kalvekjøt og flesk

barbecuesaus

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

saus med røykt smak som særleg blir brukt på kjøt ved grilling eller liknande

bacon

substantiv inkjekjønn

Uttale

beiˊken; beˊken

Opphav

frå engelsk; opphavleg frå eldre nederlandsk ‘fleskeside, skinke’

Tyding og bruk

røykt, lettsalta sideflesk
Døme
  • egg og bacon

innrøykt

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er røykt inn
    Døme
    • ei godt innrøykt pipe
  2. som luktar tobakk
    Døme
    • leilegheita var heilt innrøykt

crack

substantiv hankjønn

Uttale

krækk

Opphav

frå engelsk ‘knall, smell’, fordi stoffet sprakar når det blir røykt

Tyding og bruk

syntetisk (2), konsentrert variant av kokain

smalahove, smalehovud 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

matrett av svide (ofte røykt) hovud på sau (1)

sigarettsneip

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rest av ein sigarett etter at han er røykt

bayonneskinke

substantiv hokjønn

Uttale

bajånˊsjinke

Opphav

førsteleddet etter namnet på byen Bayonne i Frankrike

Tyding og bruk

røykt, pressa skinke (1