Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
163 treff
Bokmålsordboka
75
oppslagsord
røyk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
reykr
Betydning og bruk
damp
(1)
,
dis
(
2
II)
som etterledd i ord som
frostrøyk
sjørøyk
ølrøyk
Artikkelside
røyk
2
II
,
røk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
synlig forbrenningsprodukt som stiger opp i lufta, og som består av gasser, damp og faste partikler
Eksempel
røyken
steg opp fra skorsteinen
som etterledd i ord som
kruttrøyk
kullrøyk
tobakksrøyk
(det å røyke) tobakk eller sigarett
Eksempel
ta seg en
røyk
;
kjøpe en pakke
røyk
;
rulle seg en
røyk
;
stumpe
røyken
Faste uttrykk
gå opp i røyk
brenne opp
bli til ingenting
;
gå i vasken
alle planene våre gikk opp i røyk
gå som en røyk
gå lett og fort
ferien gikk som en røyk
ingen røyk uten ild
det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte
Artikkelside
ryke
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rjúka
Betydning og bruk
sende ut røyk eller damp
;
dampe
(1)
Eksempel
det
ryker
fra pipa
;
det ryker fra tekoppen
;
hesten er så varm at det ryker av den
bevege seg raskt
;
fyke
(2)
,
fare
(
2
II
, 1)
;
falle
(
2
II
, 1)
Eksempel
prisene røk i været
;
ryke i gulvet
;
han røk over ende
gå i stykker
;
briste
(1)
,
slitne
Eksempel
koppen røk i stykker
;
det vennskapet vil
ryke
;
korsbåndet har røket
tape
(
2
II
, 1)
, miste
;
forsvinne
;
gi tapt
Eksempel
der røk den sjansen
;
ryke
3–5 i en fotballkamp
;
alle pengene ryker i regninger
Faste uttrykk
ryke i hop
begynne å slåss
ryke og reise
ha seg unna
;
dra
dit pepperen gror
ryk og reis!
hun var rasende og bad dem ryke og reise
ryke opp
blåse opp til storm
ryke opp i
havne eller komme i konflikt
det røk opp i en voldsom krangel
ryke uklar
bli uvenner
hun røk uklar med kollegaene sine
ryke ut
bli slått ut av en konkurranse, turnering
eller lignende
de røk ut av cupen
;
partiet røk ut av kommunestyret
være så dum at det ryker av en
være veldig dum
hun er så dum at det ryker av henne
Artikkelside
røyke
1
I
,
røke
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
reykja
Betydning og bruk
behandle en matvare med
røyk
(
2
II
, 1)
for å få fram røyksmak og få den til å holde seg bedre
Eksempel
røyke
kjøtt
Artikkelside
røyke
2
II
,
røke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
røyke
(
1
I)
Betydning og bruk
dampe på pipe, sigarett
eller
sigar
Eksempel
røyke
hasj
;
han
røykte
pipe
Faste uttrykk
røyke som en skorstein
røyke svært mye
røyke ut
drive ut med røyk
tvinge noen til å komme fram med sannheten
Artikkelside
puffe
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
skubbe, støte, dytte
Eksempel
han puffet til kameraten
;
hun puffet opp døra med albuen
blåse ut damp eller røyk
;
røyke
(2)
,
dampe
(5)
Eksempel
puffe
på en svær sigar
Artikkelside
ingen røyk uten ild
Betydning og bruk
det ligger alltid noe under, for eksempel at det er en viss sannhet i et løst rykte
;
Se:
ild
,
røyk
Artikkelside
tykne
,
tjukne
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
få større masse
;
bli
tykkere
Eksempel
isen tykner i kulda
bli
tettere
;
jamfør
tykk
(3)
Eksempel
skogen tyknet rundt dem
om væske: bli mer
tyktflytende
;
stivne
(1)
Eksempel
sausen tykner når den blir kald
om røyk, luft eller vær: bli
tettere
;
bli overskyet
Eksempel
været tyknet til
;
skodden tyknet nærmere kvelden
Artikkelside
tykk
,
tjukk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þykkr, þjukkr
Betydning og bruk
som har stor masse
;
fet
(2)
,
omfangsrik
Eksempel
en tykk unge
;
ha tykke fingre
;
magen har blitt tykkere i det siste
;
jeg er blitt litt for tykk, syns jeg
med stor
tykkelse
;
med stort
tverrmål
Eksempel
isen er mange meter tykk
;
huset har tykke vegger
;
støvet lå i tykke lag
;
lese en tykk bok
;
smøre et tykt lag med smør
;
ha tykke briller
som er dekket av enkeltdeler som står nær hverandre
;
tett
(3)
Eksempel
tykt hår
;
gå inn i tykkeste skogen
;
bo midt i tykke byen
som er framstilt av grove og varme materialer
Eksempel
ta på seg en tykk genser
;
pakke med seg tykke sokker
om væske: som renner sakte
;
tyktflytende
Eksempel
tykk olje
;
gjøre sausen tykkere
om gass eller luft: som er vanskelig å se gjennom
;
kompakt
(1)
Eksempel
tykk luft
;
tykk røyk
;
tåka var tykk som grøt
om stemme: som skurrer eller låter urent
Eksempel
være tykk i målet
;
stemmen hans var tykk av gråt
om talemål:
utpreget
,
folkelig
(2)
Eksempel
prate en tykk dialekt
;
ha en tykk aksent
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv
eller
dum for å tro på
Eksempel
nei, den er for
tjukk
!
Faste uttrykk
i tykt og tynt
i alle situasjoner og uten forbehold
de holdt sammen i tykt og tynt
tjukk i huet
dum
(1)
tjukke slekta
hele den utvidede slekten
invitere tjukke slekta i bryllup
;
få besøk av tjukkeste slekta
Artikkelside
røyke ut
Betydning og bruk
Se:
røyke
drive ut med røyk
tvinge noen til å komme fram med sannheten
Artikkelside
Nynorskordboka
88
oppslagsord
røyk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
reykr
Tyding og bruk
synleg forbrenningsprodukt som stig opp i lufta, og som er samansett av gassar, damp og faste partiklar
Døme
røyken stig opp frå pipa
som etterledd i ord som
fabrikkrøyk
krutrøyk
tobakksrøyk
damp
(1)
,
dis
(
2
II)
som etterledd i ord som
frostrøyk
skumrøyk
ølrøyk
(det å røykje) tobakk eller sigarett
Døme
ta seg ein røyk
;
kjøpe ei pakke røyk
;
rulle seg ein røyk
;
stumpe røyken
Faste uttrykk
gå opp i røyk
brenne opp
bli til ingenting
;
gå i vasken
heile investeringa gjekk opp i røyk da det vart dårlegare tider
gå som ein røyk
gå lett og fort
arbeidsdagen gjekk som ein røyk
ingen røyk utan eld
det ligg alltid noko under, til dømes at det er ei viss sanning i eit laust rykte
Artikkelside
røykje
,
røyke
røykja, røyka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
reykja
Tyding og bruk
påverke ei matvare med
røyk
(1)
for å få fram røyksmak og få henne til å halde seg lenger
Døme
røykje
sild
dampe på pipe, sigarett
eller
sigar
Døme
røykje
hasj
;
ho røykjer over 20 sigarettar om dagen
Faste uttrykk
røykje som ein skorstein
røykje svært mykje
røykje ut
drive ut med røyk
tvinge fram sanninga
Artikkelside
kasse
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
av
latin
capsa
,
samanheng
med
capere
‘ta, romme’
Tyding og bruk
(oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast
eller liknande
av varierande storleik
;
stor
øskje
Døme
ei kasse øl
;
dei pakka bøkene i kasser
som etterledd i ord som
fuglekasse
sandkasse
vedkasse
noko som minner om forma av ei kasse
Døme
bilen er ei gammal kasse
;
bydelen er berre store kasser av betong
noko som omgjev eller beskytter noko
som etterledd i ord som
brystkasse
motorkasse
urkasse
rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
Døme
sitje i kassa
forråd av pengar
;
kassaapparat
, pengeskrin
Døme
ho tel opp kassa
;
dei stal av kassa
middel eller fond for medlemene i ein institusjon
eller
til samfunnsføremål
som etterledd i ord som
streikekasse
trygdekasse
Faste uttrykk
ebbe i kassa
lite pengar
;
pengemangel
det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
per/pr. kasse
som har pengar
som føler seg i form
;
som er i orden
ho kjenner seg ikkje per kasse i dag
;
uttalen er ikkje heil per kasse
;
ho er alltid per kasse når det gjeld mote
spytte i kassa
gje økonomisk støtte
;
spytte i børsa
fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
Artikkelside
tjukne
2
II
tjukna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
få større masse
;
bli
tjukkare
;
feitne
Døme
isen tjuknar i kulda
bli
tettare
;
jamfør
tjukk
(3)
Døme
skogen tjuknar
om væske: bli meir
tjuktflytande
;
stivne
Døme
om blandinga tjuknar, kan ein tynne ut med vatn
om røyk, luft eller vêr: bli
tettare
;
bli overskya
Døme
vêret tjuknar til
;
tåka tjukna rett før stormen
Artikkelside
tjukk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjokkr, þjukkr, þykkr
Tyding og bruk
som har stor masse
;
feit
(2)
,
omfangsrik
Døme
ein tjukk stolpe
;
ha tjukke fingrar
;
låra har vorte tjukkare i det siste
;
eg likar å vere litt tjukk
med stor
tjukn
(1)
;
med stort
tverrmål
Døme
isen er fleire meter tjukk
;
huset har tjukke vegger
;
lese ei tjukk bok
;
støvet låg i tjukke lag oppå skapet
;
leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva
;
ha tjukke briller
som har einskilde delar som veks
eller
står tett saman
;
tett
(3)
Døme
tjukt gras
;
gå inn i tjukke skogen
;
bu midt i tjukke byen
;
det var tjukt med folk
som er laga av grove og varme materiale
Døme
kle på seg ei tjukk jakke
;
pakke seg inn i eit tjukt teppe
om væske: som flyt tungt
;
tjuktflytande
Døme
tjukk måling
;
gjere sausen tjukk og god
om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
Døme
tjukk luft
;
tjukk røyk
;
skyene var tjukke og mørke
om røyst: som skurrar eller læt ureint
Døme
vere tjukk i mælet
;
røysta vart tjukk av gråt
om talemål:
utprega
,
folkeleg
(2)
Døme
prate eit tjukt sognemål
;
ha ein tjukk aksent
om påstand, historie, orsaking
eller liknande
: som ein må vere naiv
eller
dum for å tru på
Døme
nei, den er for tjukk!
Faste uttrykk
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukke slekta
heile den utvida slekta
invitere tjukke slekta i bryllaup
;
høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside
slør
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
sloier
Tyding og bruk
meir eller mindre gjennomsiktig stoff til å dekkje heile eller delar av hovudet med
;
brukt som pynt, symbol
eller
vern
Døme
hatt med slør
;
brura hadde langt, kvitt slør
;
ansiktsdekkjande slør
;
bruke slør til å verne seg mot bistikk
lag av dis eller røyk
;
lett skodde
Døme
røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen
i
overført tyding
: noko som hindrar klarleik
Døme
eit slør av teiing
;
det ligg eit slør over saka
Faste uttrykk
lette på sløret
røpe løyndom
;
avsløre noko
ta sløret
bli nonne
Artikkelside
ryke
ryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rjúka
Tyding og bruk
sende ut røyk eller damp
;
dampe
(1)
Døme
det ryk frå pipa
;
omnen ryk
;
det ryk av kaffien
;
hesten er så varm at det ryk av han
røre seg raskt
;
fyke
(1)
,
fare
(
2
II
, 3)
;
falle
(1)
Døme
sjøen rauk
;
prisane rauk i vêret
;
ryke over ende
;
ryke i golvet
gå i stykke
;
slitne
,
breste
(
2
II
, 1)
Døme
koppen rauk sund
;
ekteskapet har roke
;
korsbandet rauk
tape
(
2
II
, 1)
, miste
;
forsvinne
;
gje tapt
Døme
ryke 3–5 i ein fotballkamp
;
der rauk den sjansen
;
da de la om vegen, rauk dei siste kundane
Faste uttrykk
ryke i hop
byrje å slåst
ryke og reise
ha seg langt vekk
;
dra
dit peparen gror
ryk og reis!
ho var rasande og bad dei ryke og reise
ryke opp
blåse opp til storm
ryke opp i
havne eller kome i ein konflikt
dei rauk opp i slåstkamp
ryke uklar
bli uvener
han rauk uklar med resten av gruppa
ryke ut
bli slegen ut av ein konkurranse, turnering
eller liknande
laget rauk ut i kvartfinalen
;
partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
vere så dum at det ryk av ein
vere veldig tåpeleg
du er så dum at det ryk av deg!
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
pipe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pípa
;
frå
latin
Tyding og bruk
røyrforma musikkinstrument eller del av musikkinstrument
som etterledd i ord som
orgelpipe
røyrforma gjenstand med holrom
som etterledd i ord som
beinpipe
børsepipe
mura kanal som fører røyk frå eldstad opp og ut over hustaket
;
del av skorstein som ragar over taket
Døme
feie pipa
som etterledd i ord som
fabrikkpipe
skorsteinspipe
reiskap til å røykje tobakk med
Døme
kveikje pipa
som etterledd i ord som
fredspipe
tobakkspipe
vasspipe
Faste uttrykk
danse etter nokon si pipe
gjere som nokon vil
;
følgje ordrane til nokon
eg nektar å danse etter deira pipe
;
dei kjem ikkje til å danse etter nokon si pipe
pipa får ein annan låt/lyd
seie noko anna enn før
;
bli medgjerleg
stikke pipa i sekken
bli mållaus
;
gje seg
Artikkelside
rykande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som det kjem røyk eller damp frå
Døme
ein rykande kopp kaffi
;
det var berre rykande ruinar igjen av huset
brukt som adverb: veldig
Døme
dei er rykande ueininge
;
no er eg rykande forbanna
Faste uttrykk
rykande fersk
som er nysteikt og som det enno ryk av
eit rykande ferskt brød
;
rykande ferske skillingsbollar
heilt ny
ei rykande fersk bok
;
intervju med den rykande ferske ministeren
rykande pistol
konkret bevis på noko
dette er den rykande pistolen i rettssaka
;
dette er ikkje ein rykande pistol, berre indisier
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100