Nynorskordboka
røyke, røykje
røyka, røykja
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å røykaå røyke | røyker | røykte | har røykt | røyk! |
| å røykjaå røykje | røykjer |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| røykt + substantiv | røykt + substantiv | den/det røykte + substantiv | røykte + substantiv | røykande |
| røykjande | ||||
Opphav
norrønt reykjaTyding og bruk
- påverke ei matvare med røyk (1) for å få fram røyksmak
Døme
- røyke sild, kjøt
- dampe på pipe, sigarett eller sigar
Døme
- røyke pipe;
- røyke ein sigarett;
- røyke hasj, marihuana
- i uttrykk:
Faste uttrykk
- røyke utdrive ut med røyk;
òg overført tyding: tvinge fram sanninga