Bokmålsordboka
stivne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stivne | stivner | stivna | har stivna | stivn! |
| stivnet | har stivnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stivna + substantiv | stivna + substantiv | den/det stivna + substantiv | stivna + substantiv | stivnende |
| stivnet + substantiv | stivnet + substantiv | den/det stivnede + substantiv | stivnede + substantiv | |
| den/det stivnete + substantiv | stivnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- bli stiv
Eksempel
- stivne av skrekk;
- løperen stivnet like før mål
Eksempel
- myrene stivnet i frosten
- bli stereotyp, mekanisk
Eksempel
- stivne i en bestemt stil
- som adjektiv i perfektum partisipp:
Eksempel
- et stivnet smil;
- et stivnet livsmønster