Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

rekkverk

substantiv intetkjønn

Opphav

av rekke (2 og verk (2

Betydning og bruk

konstruksjon av stenger, spiler eller lignende med en håndlist øverst, særlig på siden av trapp, bro, terrasse eller lignende;

støtte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av støtte (2

Betydning og bruk

  1. stolpe, bjelke som støtter, avstiver noe
    Eksempel
    • veggene måtte stives av med lange støtter;
    • skråstøtte
  2. Eksempel
    • reise en støtte til minne om noe(n);
    • minnestøtte, gravstøtte;
    • stiv som en støttehelt ubevegelig
  3. noe til å støtte seg på
    Eksempel
    • sette opp et rekkverk til støtte
    • person, institusjon som støtter opp under, hjelper noe
      • samfunnets støtterH. Ibsen
    • hjelp, bistand
      • være en hjelp og støtte for sine gamle foreldre;
      • være en moralsk støtte;
      • finne, få støtte for sitt syn;
      • forslaget fikk støtte fra flere;
      • få økonomisk støtte

brystning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bryst

Betydning og bruk

  1. lavt vern (for eksempel mur, rekkverk) om en balkong, terrasse, trapp eller lignende
  2. del av veggen fra gulvet til underkanten av vinduet

brystvern

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. jordvoll eller mur til vern for militært forsvar
  2. lav mur som tjener som rekkverk;

balustrade

substantiv hankjønn

Uttale

balustraˋde

Opphav

fra fransk; av baluster

Betydning og bruk

rekkverk av balustrer

baluster

substantiv hankjønn

Uttale

balusˊter

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk; av gresk balaustion ‘blomst av granattreet’

Betydning og bruk

vertikal stolpe (1, 1) i rekkverk med utbuet form
Eksempel
  • flott utformede balustre

håndlist, handlist

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bred list øverst på rekkverk, gelender eller lignende der en holder hånden

rekke 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. overkant på rekkverk på fartøy;
    Eksempel
    • kaste noe over rekka
  2. langt, tilskåret trestykke, brukt som byggemateriale;
    jamfør lekt
  3. hylle eller stativ til å henge eller sette noe på;

lønning 2

substantiv hankjønn

Opphav

av nederlandsk leuning ‘rekkverk’, av leunen ‘lene’

Betydning og bruk

på mindre fartøy: rekke rundt dekk

gelender

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

rekkverk, særlig langs trapp
Eksempel
  • skli på gelenderet;
  • her burde det vært gelender

Nynorskordboka 12 oppslagsord

prekevere

prekevera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. ta hand om;
    ta vare på
    Døme
    • prekevere maten
  2. plassere
    Døme
    • ho prekeverte kleda på kammerset

rekkverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rekkje (2 og verk (2

Tyding og bruk

konstruksjon av stenger, spiler eller liknande med ei handlist øvst, særleg på sida av trapp, bru, terrasse eller liknande;

baluster

substantiv hankjønn

Uttale

balusˊter

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk; av gresk balaustion ‘blomster av granatepletreet’

Tyding og bruk

vertikal søyle eller stolpe (1, 1) i rekkverk med utboga form
Døme
  • flott utforma balustrar

balustrade

substantiv hankjønn

Uttale

balustraˊde

Opphav

frå fransk; av baluster

Tyding og bruk

rekkverk av balustrar

brystning

substantiv hokjønn

Opphav

av bryst

Tyding og bruk

  1. lågt vern i brysthøgd (til dømes mur, rekkverk) om ein balkong, terrasse, ei trapp eller liknande
  2. del av veggen frå golvet til underkanten av vindauget

brystvern

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. jordvoll eller mur til vern for militært forsvar
  2. låg mur som tener som rekkverk;

handred

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt handrið, jamfør red (2; samanheng med ri (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han hengde sengekleda til lufting på handredet
  2. øvste del av rekkverk eller gelender som ein held i med handa
    Døme
    • eit rekkverk med handred i mørkt tre

handlist

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brei list øvst på rekkverk, gelender eller liknande der ein held handa

traust

adjektiv

Opphav

norrønt traustr; samanheng med tru (1

Tyding og bruk

  1. som står fast;
    Døme
    • eit traust rekkverk
  2. heller hard;
  3. Døme
    • ein traust kar

Faste uttrykk

  • traust fisk
    fisk med heller tett og fast kjøt

gelender

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

rekkverk (særleg langs trapp)