Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
438 treff
Bokmålsordboka
217
oppslagsord
overenskomst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
ordning eller avtale som en kommer overens om
;
enighet
Eksempel
komme til en
overenskomst
med noen
Artikkelside
semje
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
semja
Betydning og bruk
det at to eller flere har blitt enige om noe
;
forlik
,
overenskomst
,
enighet
Eksempel
få til en
semje
Artikkelside
ring
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hringr
Betydning og bruk
smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
Eksempel
ha ringer på fingrene
;
en okse med
ring
i nesen
;
pumpe luft i
ringene
på en sykkel
som etterledd i ord som
giftering
ørering
sirkelformet linje
;
krets
(1)
,
sirkel
(3)
Eksempel
ring
rundt månen varsler snø
;
glassene setter
ringer
på bordet
;
blåse røyken ut i
ringer
;
danse i
ring
;
gå i
ring
;
folk stod i ring rundt den skadde
som etterledd i ord som
alterring
årring
podium med tau rundt til boksekamp
;
boksering
lag, organisasjon
som etterledd i ord som
forsøksring
leikarring
spionring
overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked
Faste uttrykk
de olympiske ringene
symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
ringen er sluttet
noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
slå ring om
verne, beskytte
slå ring om dem som har mistet nær familie
som ringer i vannet
om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange
;
som ild i tørt gress
Artikkelside
pakt
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
, av
pacisci
‘slutte overenskomst’
Betydning og bruk
(formell) bindende avtale som er inngått mellom to eller flere parter, med gjensidige rettigheter og plikter
;
overenskomst
;
forbund
(1)
Eksempel
inngå en
pakt
med noen
;
signere en pakt
;
en pakt mellom Gud og menneskene
som etterledd i ord som
dåpspakt
forsvarspakt
ikkeangrepspakt
Faste uttrykk
i pakt med
i samsvar med
;
i harmoni med
;
på bølgelengde med
leve i pakt med naturen
;
oppfatninger som ikke er i pakt med tiden
Artikkelside
hånd
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
hand
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫnd
Betydning og bruk
kroppsdel ytterst på arm, med fingre som blant annet kan gripe og holde
Eksempel
ha små hender
;
vaske hendene
;
gripe noe med hånden
;
ha hendene på ryggen
;
stå på hendene
;
klappe i hendene
;
vri sine hender
brukt i uttrykk for hilsen, overenskomst
eller lignende
Eksempel
takke i hånden
;
ta noen i hånden
brukt i
uttrykk
for arbeid, virksomhet, medvirkning
eller lignende
Eksempel
ikke løfte en
hånd
for å hjelpe
;
ikke ta sin
hånd
i noen ting
;
vi kan vente flere bøker fra hans
hånd
;
skaffe arbeid til alle ledige hender
brukt i
uttrykk
for eiendom, forvaring, makt, vern
eller lignende
Eksempel
ha mange penger mellom hendene
;
samle makten på få hender
;
være i trygge hender
;
det står i Guds
hånd
side, kant, plassering i forhold til en person
Eksempel
det tredje huset på venstre
hånd
;
sitte ved Guds høyre
hånd
samling av kort som en spiller får utdelt i kortspill
Eksempel
sitte med en god
hånd
håndskrift
(
1
I)
Eksempel
ha en leselig
hånd
Faste uttrykk
bære noen på hendene
verne noen mot alt vondt og ubehagelig
;
forkjæle
dø for egen hånd
begå selvmord
falle i hendene på noen
komme i noens besittelse
;
komme i noens makt
være redd for at våpnene kan falle i hendene på terrorister
for hånd
med hånden eller hendene
;
manuelt
vaske opp for hånd
;
skrive for hånd
for hånden
tilgjengelig
bruke de ingrediensene en har for hånden
fra første hånd
direkte fra opphavsperson eller kilde
;
jamfør
førstehånds
frie hender
full handlingsfrihet
de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
få noe fra hånden
fullføre noe
;
bli ferdig med noe
få arbeidet fra hånden
gi noen en hånd
hjelpe noen
gni seg i hendene
være godt tilfreds, ofte av egoistiske grunner
gode kort på hånden
gode argumenter, kvalifikasjoner
eller lignende
som gjør at en stiller sterkt
gripe med begge hender
ta imot med iver
hun grep sjansen med begge hender
gå hånd i hånd
gå og leie hverandre
gå for seg samtidig
;
utvikle seg parallelt
ulikhet og ufrihet går hånd i hånd
gå noen til hånde
assistere noen
ha en heldig hånd med
utføre noe på en god måte
ha hendene fulle
ha mye å gjøre
;
være travel
ha noe på hånden
ha forkjøpsrett til noe (i en viss tid)
ha rene hender
være uskyldig
holde sin hånd over
beskytte
i første hånd
i begynnelsen
;
i første omgang
i hende
i noens besittelse
få rapporten i hende
;
svaret må være oss i hende innen fredag
ikke se hånden foran seg
ikke se noe som helst
legge hånd på
øve fysisk vold mot
legge siste hånd på noe
avslutte noe
legge siste hånd på verket
lett på hånden
som gjør noe forsiktig og nøyaktig
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
med hånden på hjertet
for å være helt ærlig
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
med rund hånd
rikelig, raust
dele ut ros med rund hånd
med to tomme hender
uten noen ting
;
på bar bakke
hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
med våpen i hånd
med våpenmakt
kjempe mot hverandre med våpen i hånd
på andre hender
hos andre eiere
aksjene havnet på andre hender
på egen hånd
uten hjelp fra andre
;
for seg selv
;
selvstendig
greie seg på egen hånd
sitte med hendene i fanget
ikke gjøre noe
;
ikke gripe inn
sitte med hendene i fanget og overlate ansvaret til andre
slå hånden av noen
svikte noen ved å avslå hjelp, bryte et vennskap
eller lignende
ta hånd om
ta seg av
ta hånd om barna
;
ta hånd om situasjonen
være noens høyre hånd
være en uunnværlig medarbeider for noen
kongens høyre hånd
Artikkelside
handel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
virksomhet som går ut på å kjøpe varer for å videreselge dem med tanke på økonomisk utbytte
;
vareomsetning
Eksempel
drive
handel
;
handelen
i landet lå nede
som etterledd i ord som
grensehandel
utenrikshandel
avtale eller overenskomst om kjøp
eller
salg
;
forretning
(3)
Eksempel
avslutte en
handel
;
gjøre en god
handel
brukt som etterledd i sammensetninger:
butikk
,
forretning
(4)
i ord som
bokhandel
dagligvarehandel
landhandel
Faste uttrykk
handel og vandel
daglig virke
i handelen
på markedet
albumet skal være i handelen neste år
være på handel
være ute og handle
markedet var fullt av folk som var på handel
(stadig) skifte eier
;
være til salgs
gårdsbruk som er på handel
Artikkelside
ekteskap
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
samliv mellom to personer, bygd på en rettslig bindende overenskomst med offentlig status
;
giftermål
Eksempel
inngå
ekteskap
;
leve i
ekteskap
;
et lykkelig
ekteskap
Faste uttrykk
bryte ekteskapet
være utro
oppløse ekteskapet
skilles
papirløst ekteskap
avtalt samliv uten vielse;
samboerskap
Artikkelside
sættargjerd
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sættargerð
;
jamfør
åtgjerd
Betydning og bruk
om
eldre
forhold
: overenskomst, særlig mellom stat og kirke
Eksempel
sættargjerda
i Tunsberg 1277
Artikkelside
besegle
verb
Vis bøyning
Uttale
besegˊle
Opphav
fra
lavtysk
opprinnelig ‘bekrefte (et dokument) med segl’
Betydning og bruk
avslutte
,
bekrefte
,
avgjøre
Eksempel
besegle
en overenskomst
;
besegle
et vennskap
;
dermed var deres skjebne
beseglet
Artikkelside
signatarmakt
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
stat som har undertegnet en overenskomst
;
jamfør
signatar
Artikkelside
Nynorskordboka
221
oppslagsord
avtale
2
II
avtala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere
avtale
(
1
I)
om
;
bli samde om (på førehand)
Døme
avtale å møtast
;
avtale tid og stad
;
avtale time hos frisøren
brukt som adjektiv:
planlagd
,
bestemd
Døme
på avtalt stad
;
til avtalt tid
;
det var avtalt spel
Artikkelside
avtale
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gjensidig lovnad eller semje om noko
Døme
gjere ei avtale med nokon
;
bryte avtala
;
ha ei skriftleg avtale
;
løn etter nærmare avtale
semje om å møtast på eit fastsett tidspunkt
Døme
vi har ein avtale i kveld
;
eg har ein avtale hos frisøren klokka to
i uttrykk for stadfesting eller godkjenning:
ok
Døme
avtale!
Artikkelside
gissel
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
gisˊsel
Opphav
norrønt
gísl
;
truleg frå
keltisk
‘pant’
Tyding og bruk
person som blir halden fanga som pant på ei avtale
eller
for å tvinge gjennom krav
Døme
halde nokon som gissel
;
ta gislar
i overført tyding: person eller gruppe som kjem i klemme eller blir haldne i ein vanskelig situasjon
Døme
landet er gissel for valden
;
ho er gissel av si eiga frykt
Artikkelside
bord
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
boˊr
Opphav
norrønt
borð
Tyding og bruk
møbel med vassrett plate
eller
skive og understell av bein
eller
bukkar
Døme
bord og stol
;
dekkje bordet
;
dekkje på bordet
;
ta av bordet
;
tinge bord på restaurant
som etterledd i
arbeidsbord
kjøkenbord
matbord
skrivebord
langt trestykke tynnare enn
planke
(
1
I
, 1)
Døme
borda i golvet
fjøl
eller
planke i båtkledning
side
eller
kant på
fartøy
;
jamfør
babord
(
1
I)
og
styrbord
(
1
I)
Faste uttrykk
bank i bordet
(sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
alt har, bank i bordet, gått problemfritt
;
eg skulle banka i bordet då eg sa det
bordet fangar
utspela kort må liggje
overført tyding
: ei handling
eller
utsegn kan ikkje kallast tilbake og er bindande
;
gjort er gjort
dele bord og seng
leve saman, vere gift (med nokon)
det er ikkje mitt bord
det er ikkje mitt ansvarsområde
få på bordet
overført tyding
: bli presentert for arbeidsoppgåve
administrasjonen fekk saka på bordet
overført tyding
: få fram i lyset
få alle fakta på bordet
gjere reint bord
ete alt som er sett fram
reinske opp
;
kvitte seg med alt
i konkurransar
og liknande
: vinne alt som er mogleg å vinne
gå frå borde
gå i land frå fartøy
gå frå borde
i
overført tyding
: slutte i leiande stilling
kaste over bord
òg
overført tyding
: kvitte seg med
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
leggje korta på bordet
tilstå, fortelje alt
leggje roret i borde
leggje lengst ut til sida
leggje roret til bords
leggje lengst ut til sida
liggje bord om bord
liggje side om side
fartøya låg bord om bord
over bord
ut i sjøen frå båt
mann over bord!
over bordet
(avgjere, avtale noko) direkte, der og da
slå i bordet
vere streng og syne at ein vil ha igjennom viljen sin
til bords
bort til eit bord der ein et eit måltid
gå til bords
;
setje seg til bords
ved eit bord
sitje til bords
ved sida av under eit (formelt) måltid
ha verten til bords
under bordet
(ekstra og) utan at ytinga er openlys og lovleg
;
i løynd
mange seljarar ønskjer å få betalt under bordet for å unngå skatt
Artikkelside
sjølvmedisinering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det at ein person (utan avtale med lege) sjølv prøver å kurere fysiske eller psykiske plager ved hjelp av medisinar eller rusmiddel
Artikkelside
semje
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
semja
Tyding og bruk
det at to
eller
fleire har vorte samde om noko
;
avtale
(
1
I
, 1)
,
forlik
,
pakt
Døme
bryte ei semje
;
det var semje om kvaliteten, men ikkje prisen
dokument som gjer greie for ei
semje
(
1
I
, 1)
;
semjebrev
Artikkelside
inngå
verb
Vis bøying
Opphav
av
inn
(
2
II)
og
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
vere ein del av
;
høyre med
Døme
spørsmål som ikkje inngår i vanleg undervisning
gå inn i eit gjensidig forpliktande forhold
Døme
inngå ekteskap
;
inngå ei avtale
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
vilkår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
av
vilje
(
1
I)
og
kår
;
eigenleg
‘viljeval’
Tyding og bruk
føresetnad
,
krav
(
1
I)
;
omstende
Døme
vere med på visse vilkår
;
fylle vilkåra som lova set
;
ikkje på vilkår!
–
ikkje i noko tilfelle, aldri i verda!
avtale
(
1
I)
,
mellomvære
,
tilhøve
by ein gode vilkår
i
jus
: bindande fråsegn i ei avtale
Døme
dom på vilkår
–
vilkårsdom
;
dom utan vilkår
føresetnad for utvikling
;
miljø
Døme
vekstvilkår
føderåd
,
kår
(2)
Artikkelside
vert
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
wert
Tyding og bruk
person som tek mot gjester (og trakterer dei)
;
person som står til teneste for nokon
;
gjestgjevar
Døme
verten bad gjestene til bords
brukt som etterledd i ord som
kafévert
krovert
turistvert
huseigar som leiger ut husrom
;
husvert
Døme
verten kasta ut leigebuarane
person eller institusjon som etter avtale driv eigedomen sin for ein annan parts rekning (
til dømes
statens)
Døme
skaffe vert til forsøksdrift
som etterledd i ord som
fôrvert
person som leier eller presenterer program i radio eller på TV
som etterledd i ord som
kanalvert
programvert
studiovert
menneske, dyr
eller
plante som ein
snyltar
(1)
lever på
Døme
mennesket er vert for bendelorm
Faste uttrykk
gjere opp rekning utan vert
gløyme eller sjå bort frå viktige ting, noko som seinare skaper vanskar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 23
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100