Bokmålsordboka
sættargjerd
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sættargjerd | sættargjerden | sættargjerder | sættargjerdene |
| hunkjønn | ei/en sættargjerd | sættargjerda | ||
Opphav
norrønt sættargerð; jamfør åtgjerdBetydning og bruk
om eldre forhold: overenskomst, særlig mellom stat og kirke
Eksempel
- sættargjerda i Tunsberg 1277