Bokmålsordboka
pakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en pakt | pakten | pakter | paktene |
| hunkjønn | ei/en pakt | pakta | ||
Opphav
gjennom lavtysk; fra latin , av pacisci ‘slutte overenskomst’Betydning og bruk
(formell) bindende avtale som er inngått mellom to eller flere parter, med gjensidige rettigheter og plikter;
overenskomst;
Eksempel
- inngå en pakt med noen;
- signere en pakt;
- en pakt mellom Gud og menneskene
- som etterledd i ord som
- dåpspakt
- forsvarspakt
- ikkeangrepspakt
Faste uttrykk
- i pakt medi samsvar med;
i harmoni med;
på bølgelengde med- leve i pakt med naturen;
- oppfatninger som ikke er i pakt med tiden