Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 368 oppslagsord

vi

pronomen

Opphav

jamfør norrønt vit ‘vi to’ ellers vér, dativ, akkusativ oss; vi ( trolig påvirket av svensk og dansk

Betydning og bruk

brukt av taleren om seg selv og alle i nærheten, i samme stilling og lignende, 1. person flertall;
jamfør vår (2
Eksempel
- se på oss;
- stakkars oss!
- vi arbeidere;
- vi som er her;
- alle vi som bor her;
- vi to
- på vegne av en institusjon, et firma og lignende:
  vi takker for forespørselen
- allmenngjørende:
  vi finner alltid unntak – det fins
- brukt om nasjonen:
  vi røyker mindre
- som substantiv:
  det store vi – det store flertallet
for 1. person entall: kongelig flertall
Eksempel
- Vi Olav 5.
- brukt av talere, journalister og lignende:
  først vil vi ta for oss
- ofte spøkefullt, ironisk:
  nå skal vi se
2. person entall (eller flertall), særlig til barn:
Eksempel
- kom skal vi ta tran

Artikkelside

lykkelig

adjektiv

Betydning og bruk

som har hell med seg;
som foregår på en god måte;
heldig (2);
gunstig
Eksempel
- den lykkelige vinner;
- en lykkelig start
som kjenner eller er preget av lykke (3);
glad (2, 1)
Eksempel
- lykkelige mennesker;
- han var lykkelig over utfallet;
- leve et langt og lykkelig liv;
- jeg kunne ikke vært lykkeligere

Faste uttrykk

prise seg lykkelig
være glad og takknemlig
vi får bare prise oss lykkelig over at det gikk bra til slutt

Artikkelside

hyppig

adjektiv

Opphav

av lavtysk hüpig, opprinnelig ‘tallrik’; beslektet med hop

Betydning og bruk

som gjentar seg eller skjer ofte

Eksempel

hyppige reiser til utlandet;
han er en hyppig gjest hos oss;
togene skal få hyppigere avganger;
en av de hyppigste formene for kreft

brukt som adverb
- det skjer hyppig

Artikkelside

rik

adjektiv

Opphav

norrønt ríkr, opprinnelig ‘mektig’

Betydning og bruk

som eier mye, som har rikelig av noe
Eksempel
- en rik og mektig mann;
- rike land;
- landet er rikt på vannkraft;
- rike oljefunn;
- jeg tror jeg er den av oss som har rikest fantasi;
- bli en erfaring rikere
- brukt som substantiv:
  gi skattelette til de rike
som gir god avkastning
Eksempel
- en rik frukthøst;
- et rikt fiske
som inneholder mye av noe
Eksempel
- kålrot er rik på C-vitaminer
som inneholder mye forskjellig;
mangeartet
Eksempel
- en rik fauna;
- leve et rikt liv

Faste uttrykk

rik onkel
person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
de trenger en rik onkel for å utvikle byen
smuler fra de rikes bord
det som blir til overs etter dem som har mye

Artikkelside

stå/være som en vegg

Betydning og bruk

Se: vegg

være til hinder;
stenge, hindre
Eksempel
- bølgene stod som en vegg foran oss;
- tåken var som en vegg
om målvakt: ikke slippe inn mål;
stenge buret
Eksempel
- hun stod som en vegg hele kampen;
- han var en vegg og slapp ikke inn et eneste mål hele sesongen

Artikkelside

på noens vegne

Betydning og bruk

Se: vegne

som representant eller talsperson for noen
Eksempel
- han takket på skolens vegne;
- jeg sier dette på egne vegne
i sympati med noen
Eksempel
- vi gleder oss på dine vegne;
- jeg bekymrer meg på egne vegne

Artikkelside

legge hindringer i veien

Betydning og bruk

skape problem;

skape motstand (1);

Se: vei

Eksempel

legge hindringer i veien for byutviklingen;
regelverket la mange hindringer i veien for oss

Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

loddrett del av bygning i mur, tre eller lignende som danner side i en bygning eller i et rom;
loddrett flate som skiller mellom rom
Eksempel
- male veggene i stua;
- veggen mellom stua og kjøkkenet;
- rødmalte vegger
- - betongvegg
  - endevegg
  - laftevegg
  - lettvegg
  - skillevegg
(loddrett) flate som er side i noe
Eksempel
- veggen i heissjakten;
- slå inn veggene i kassa
i biologi: vev eller lignende som fungerer som en avgrensende del i et organ
Eksempel
- veggen i hjertekammeret
- - bukvegg
  - cellevegg
  - magevegg
loddrett eller bratt side av fjell
Eksempel
- veggen reiste seg bratt foran oss
- - bergvegg
  - fjellvegg

Faste uttrykk

bort i/borti alle vegger
fullstendig meningsløst
forslaget er bort i alle vegger;
utvisningen var borti alle vegger
bort i/borti staur og vegger
riv ruskende galt
tilbudet var helt bort i staur og vegger;
beløpet er borti staur og vegger
bort i/borti veggene
fullstendig meningsløst;
urimelig (1)
nedbemanningen var helt bort i veggene;
forslaget er borti veggene
husets fire vegger
hjemme (1);
innendørs
de tilbringer mesteparten av tiden innen husets fire vegger;
dette må vi holde innenfor husets fire vegger
i femte veggen
i løse lufta
de satt og stirret i femte veggen;
hun kastet bøkene i femte veggen
levende vegg
målvakt som ikke slipper inn mål
male fanden på veggen
gi en (altfor) negativ beskrivelse av tilstanden eller framtiden
møte veggen
(brått) gå tom for krefter;
bli utbrent (2)
sette til veggs
stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter, slik at hen blir svar skyldig
sitte i veggene
være en del av en innarbeidet kultur i en bedrift, organisasjon eller lignende
skriften på veggen
(høytidelig) advarsel om ulykke og dårlige tider;
mene tekel
snakke til veggen/en vegg
snakke til noen som ikke lar seg påvirke eller som ikke hører hva en sier
å snakke til ledelsen er å snakke til en vegg;
når jeg stiller spørsmål, er det som å snakke til veggen
stange/renne hodet mot veggen
møte uovervinnelige hindringer
hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
stå/være som en vegg
1. være til hinder;
  stenge, hindre
  bølgene stod som en vegg foran oss;
  tåken var som en vegg
2. om målvakt: ikke slippe inn mål;
  stenge buret
  hun stod som en vegg hele kampen;
  han var en vegg og slapp ikke inn et eneste mål hele sesongen
vegg i vegg
ved siden av hverandre (som naboer)
de bodde vegg i vegg;
vi hadde kontor vegg i vegg

Artikkelside

vegne

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphav genitiv flertall av vegr ‘vei’; opphavlig fra lavtysk

Faste uttrykk

alle vegne
i alle retninger;
overalt
se blomster alle vegne
på noens vegne
1. som representant eller talsperson for noen
  han takket på skolens vegne;
  jeg sier dette på egne vegne
2. i sympati med noen
  vi gleder oss på dine vegne;
  jeg bekymrer meg på egne vegne
på vegne av
som representant eller talsperson for noen
takke på vegne av bygdefolket;
hun tok imot prisen på vegne av hele gruppa
tre av på naturens vegne
gå på toalettet;
tisse

Artikkelside

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

(bearbeidet) smal strekning i landskapet der en kan gå, sykle og kjøre;
ferdselsåre;
forkortet v.
Eksempel
- utbedre veien;
- anlegge ny vei;
- veien mellom Fagernes og Lærdal;
- trafikkert vei;
- privat vei;
- asfaltere veien;
- krysse veien
- - gangvei
  - helårsvei
  - motorvei
  - riksvei
  - turvei
kjørebane, til forskjell fra fortau, veiskulder eller lignende
Eksempel
- gå ut i veien;
- sauene går midt i veien
laget eller ryddet åpning eller passasje
Eksempel
- hun brøytet seg vei gjennom folkemengden;
- løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten
rute eller strekning fra et sted til et annet;
retning (1), lei (1, 1)
Eksempel
- en gate med trafikk begge veier;
- legge veien om butikken;
- oppleve noe på veien hjem;
- finne rette veien
- - hjemvei
  - skolevei
lengde (1), strekning (2);
avstand (1)
Eksempel
- ha lang vei til skolen;
- den korteste veien mellom to punkter er en rett linje
bevegelse eller gang mot et mål;
reise
Eksempel
- vi er på vei hjem;
- vi får begi oss på vei
i overført betydning: forløp eller måte å handle for å nå et mål på;
retning (2),
Eksempel
- prøve nye veier i undervisningen;
- gå veien om departementet med en sak;
- finne veien til fred
brukt som etterledd i sammensetninger som uttrykker måte eller stil;
i ord som klesvei og matvei
brukt som etterledd i sammensetninger om gang eller kanal i levende organismer;
i ord som luftvei (1) og urinvei

Faste uttrykk

alle veier fører til Rom
det fins mange måter å nå et mål på
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
gjøre/lage vei i vellinga
gjøre noe raskt og effektivt;
få ting unna
gå sin vei
gå vekk
gå sine egne veier
være selvstendig
gå veien
gå slik en ønsker det skal gå;
lykkes
alt går veien for henne nå
i vei
1. av gårde;
  av sted
  de la i vei;
  han skulle straks i vei
2. uten stopp;
  uhemmet
  hun snakket i vei om alt mulig;
  de skrev ivrig i vei
i veien
1. på et sted som stenger eller er til hinder for noe eller noen
  han står i veien, så jeg ser ingenting;
  ungene er alltid i veien
2. brukt for å uttrykke vanskeligheter, utfordringer eller lignende
  sykdommen kom i veien for ferieplanene våre;
  alt arbeidet kom i veien for familielivet
3. brukt for å uttrykke at noe er galt eller et problem
  hva er i veien med deg?
  det er ingenting i veien med fantasien hennes;
  det er noe i veien med bilen, den vil ikke starte
ikke gå av veien for
ikke ha noe mot å gjøre noe;
ikke ha motforestillinger mot noe
han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep;
hun går ikke av veien for å si det hun mener
ikke komme noen vei
ikke ha framgang
ikke være av veien
være en god idé;
være bra
litt sunt folkevett er ikke av veien;
det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
legge hindringer i veien
skape problem;
skape motstand (1)
legge hindringer i veien for byutviklingen;
regelverket la mange hindringer i veien for oss
på god vei
i ferd med å bli
han er på god vei til å bli en av våre mest kjente diktere
på lang vei
på stor avstand;
i vid omkrets
vi hørte konserten på lang vei
på vei
1. på tur til;
  på reise til
  hvor er du på vei?
  hun er på vei til India
2. i ferd med (å gjøre eller bli) noe
  de er på vei til å skilles;
  han var akkurat på vei til å ringe deg;
  hun er på vei til å bli frisk
3. brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
  hun er sju måneder på vei;
  hvor langt er du på vei?
rydde av veien
1. drepe noen
  han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
2. fjerne helt
  alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til;
  testamentet ryddet all tvil av veien
skaffe til veie
få tak i
skaffe til veie penger
ta på vei
bli sint;
fare opp
han tar på vei for ingenting;
ikke ta slik på vei
veis ende
slutten, målet
komme til veis ende;
sesongen er ved veis ende

Artikkelside

Nynorskordboka 263 oppslagsord

vi, me

pronomen

Opphav

truleg med innverknad frå svensk og dansk, me truleg av norrønt mit ‘vi to’, jamfør òg norrønt vit, mit ‘vi to’, vi (; oss dativ og akkusativ av norrønt vér, mér ‘vi’

Tyding og bruk

brukt av talaren om seg sjølv og alle i nærleiken, i same stilling og liknande: 1. person fleirtal; jamfør vår (2
Døme
- vi to;
- vi som er her;
- vi arbeidarar;
- stakkars oss!
- hjelp oss!
- tenk litt på oss
- brukt på vegner av ein institusjon, eit firma og liknande
  vi takkar for førespurnaden
- allmenngjerande
  vi finn alltid unnatak – det finst
- som substantiv
brukt for 1. person eintal som kongeleg fleirtal
Døme
- Vi Olav 5.
- brukt av talarar, journalistar og liknande
  først vil vi nemne
- ofte skjemtande
  no skal vi sjå
særleg til barn eller pasient;
brukt i staden for du, de
Døme
- kom skal vi ta tran;
- korleis har vi det i dag?

Faste uttrykk

det store vi
det store fleirtalet

Artikkelside

tute øyra fulle

Tyding og bruk

stadig gjenta noko;

Sjå: tute, øyre

Døme

media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
vi fekk tuta øyra fulle om valet

Artikkelside

på nokons vegner

Tyding og bruk

Sjå: vegner

som representant eller talsperson for nokon
Døme
- dei tok imot prisen på familiens vegner;
- ho takka på nasjonens vegner
i sympati med nokon;
for nokons skuld
Døme
- vi gler oss på dine vegner;
- eg er uroa på eigne vegner

Artikkelside

stå/vere som ein vegg

Tyding og bruk

Sjå: vegg

vere til hinder;
stengje, hindre
Døme
- bølgja stod som ein vegg føre oss;
- snøen var som ein vegg ute
om målvakt: ikkje sleppe inn mål;
stengje buret
Døme
- ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål;
- målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen

Artikkelside

vekse

veksa

verb

Opphav

norrønt vaxa

Tyding og bruk

om menneske og dyr: auke i lengd, høgd, omfang og liknande;
bli større
Døme
- jenta har vakse ti cm på eitt år;
- lamma veks og trivst;
- det voks fram ei ny tann;
- håret veks ut att
bli meir erfaren, mogen eller reflektert;
utvikle seg
Døme
- han voks med ansvaret;
- ho har vakse mykje etter at ho begynte å studere
om plante: gro (2, 2);
finnast (1), trivast (2)
Døme
- treet har vakse seg stort;
- gulrota veks best i sandjord;
- eika veks ikkje nordafjells
auke i mengd, tal, styrke og liknande;
stige (2, 3)
Døme
- elva veks;
- medlemstalet voks til nye høgder;
- irritasjonen voks jo lenger han måtte vente

Faste uttrykk

ikkje vekse på tre
vere sjeldan
gode kokkar veks ikkje på tre
vekse att
bli dekt av vokstrar;
gro att/til
vekse av seg
utvikle seg vekk frå sjukdom, svakheit og liknande fordi ein blir eldre eller mognare
ho har vakse av seg allergien;
vi håpar han veks av seg desse nykkene
vekse frå kvarandre
utvikle seg i kvar si retning
vekse frå seg
ikkje vekse meir;
ikkje bli høgare eller større
vekse i munnen
om mat: vere uråd å tyggje eller svelgje fordi maten byr ein imot, eller fordi ein er oppskaka
maten var harsk og voks i munnen på meg
vekse med oppgåva
bli meir dugande etter kvart som oppgåvene blir vanskelegare
elevane veks med oppgåvene
vekse opp
1. nå vaksen alder
  dei fikk fem barn, men berre tre av dei voks opp;
  han voks opp langs kysten
2. vere van med frå barndomen
  da eg voks opp, var det taco kvar fredag;
  ho er vaksen opp med klassisk musikk
vekse over hovudet
bli for omfattande eller vanskeleg
oppgåvene voks over hovudet på meg;
utgiftene veks oss over hovudet
vekse til
1. om person: bli eldre;
  bli større
  yngsteguten har vakse til
2. bli dekt med vokstrar;
  gro att/til
vekse ut av
1. bli for stor til klesplagg og liknande
  eg har vakse ut av buksa mi
2. ikkje ha stor nok plass
  butikken veks ut av lokala sine

Artikkelside

vegner

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphavleg genitiv fleirtal av vegr ‘veg’; opphavleg frå lågtysk

Faste uttrykk

alle vegner
alle stader;
overalt
vi høyrer musikk alle vegner;
det var blomstrar alle vegner
på nokons vegner
1. som representant eller talsperson for nokon
  dei tok imot prisen på familiens vegner;
  ho takka på nasjonens vegner
2. i sympati med nokon;
  for nokons skuld
  vi gler oss på dine vegner;
  eg er uroa på eigne vegner
på vegner av
som representant eller talsperson for nokon
ho taler på vegner av statsministeren;
han takka på vegner av heile bygda
tre av på naturens vegner
gå på toalettet;
tisse

Artikkelside

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr; samanheng med vidje

Tyding og bruk

loddrett del av bygning i mur, tre eller liknande som dannar side i ein bygning eller i eit rom;
loddrett flate som skil mellom rom
Døme
- veggene på huset var raudmåla;
- døra i veggen mellom stova og kjøkenet;
- hengje bileta opp på veggen
- - bakvegg
  - delevegg
  - gavlvegg
  - langvegg
  - sørvegg
(loddrett) flate som er side i noko
Døme
- veggene i kassa;
- veggen i boreholet
i biologi: vev eller liknande som fungerer som ein avgrensande del i eit organ
Døme
- veggene i livmora
- - bukvegg
  - cellevegg
  - magevegg
loddrett eller bratt side av fjell
Døme
- veggen reiste seg bratt føre oss
- - bergvegg
  - fjellvegg

Faste uttrykk

bort i/borti alle vegger
heilt meiningslaust
prosjektet er bort i alle vegger;
forslaget var borti alle vegger
bort i/borti staur og vegger
riv ruskande gale
forklaringa var bort i staur og vegger;
saka er borti staur og vegger
bort i/borti veggene
fullstendig meiningslaust;
urimeleg (1)
denne løysinga er jo heilt bort i veggene;
utvisinga var borti veggene
husets fire vegger
heime (2, 1);
innandørs
dei held seg innanfor husets fire vegger mesteparten av tida;
dette må vi halde bak husets fire vegger
i femte veggen
i lause lufta
han satt og glante i femte veggen;
han heiv papirene i femte veggen
levande vegg
målvakt som ikkje slepp inn mål
møte veggen
(brått) gå tom for krefter;
bli utbrend (2)
måle fanden på veggen
gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
setje til veggs
stoppe motparten i ein diskusjon eller liknande med vanskelege spørsmål eller særs overtydande argument, slik at hen blir svar skuldig
sitje i veggene
vere ein del av ein innarbeidd kultur i ei bedrift, ein organisasjon eller liknande
skrifta på veggen
(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
mene tekel
snakke til veggen/ein vegg
snakke til nokon som ikkje lèt seg påverke eller ikkje høyrer på kva ein seier
å snakke til leiinga er som å snakke til veggen;
når eg stiller spørsmål, så er det som å snakke til ein vegg
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen;
dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp
stå/vere som ein vegg
1. vere til hinder;
  stengje, hindre
  bølgja stod som ein vegg føre oss;
  snøen var som ein vegg ute
2. om målvakt: ikkje sleppe inn mål;
  stengje buret
  ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål;
  målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen
vegg i vegg
ved sida av kvarandre (som naboar)
vi har budd vegg i vegg heile livet;
han arbeider vegg i vegg med meg

Artikkelside

daude 1, død 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dauði, dauðr; samanheng med døy

Tyding og bruk

det å døy;
dødsfall, bortgang
Døme
- eit liv etter døden;
- døme til døden;
- trufast inn i døden;
- li ein smertefri død;
- geita er dauden nær
personifisering av daude (1, 1)
Døme
- stå andlet til andlet med døden;
- dauden treffer oss alle;
- bli innhenta av dauden
noko som valdar daude (1, 1);
dødsårsak, bane (2
Døme
- dette blir min død;
- bli straffa med døden
i overført tyding: noko som forsvinn eller tek slutt;
fråfall, stogg
- - butikkdaude
  - avisdaude

Faste uttrykk

død og forderving
ulukkeleg lagnad;
misere, elende, liding
det lukta død og forderving;
bringe død og forderving;
spå død og forderving
døy ein naturleg død
døy av sjukdom (i høg alder) utan uvanlege omstende
ho døydde truleg ein naturleg død;
dei fleste vil døy ein naturleg død
gå i døden for
friviljug ofre livet for
gå i døden for menneskeverdet
liggje for døden
vere døyande;
liggje på dødsleiet
liggje for døden i ei veke;
det året han låg for døden
med døden til følgje
som valdar død (1
ei ulykke med døden til følgje;
lekamsskading med døden til følgje
på død og liv
same kva det kostar;
med naudsyn;
absolutt (2, 2), plent (1)
dei skal på død og liv på fjellet i ferien;
katta skal på død og liv vaske seg
på liv og død
som gjeld livet;
som står om overleving
ein kamp på liv og død
sjå døden i auga
vere nære å døy
fiskarane har sett døden i auga mange gongar før;
dei såg døden i auga, men overlevde
til døde
(gjere noko) med døden som resultat
svelte seg til døde;
trene seg til døde
til sin død
heilt til ein døyr
bu åleine til sin død;
halde fast ved noko til sin død;
leve lykkeleg til sin død

Artikkelside

atti

preposisjon

Tyding og bruk

bak i, i
Døme
- sitje langt atti salen;
- hange atti vogna;
- det ligg atti baksetet
- attende til, i
  gå atti barndomen;
  stå, vere atti vegen for ein – i vegen
innåt, borti attanfrå
Døme
- segle atti ei skute
- borti
  kome atti noko
som adverb: bak (i)
- i kommando til ei ku: attover i båsen
  trø atti!
  ta atti – ta fatt att;
  hange atti – òg: vare;
  halde atti – halde att, bremse

Faste uttrykk

atti staden for
i staden for
han gav oss ingenting atti staden for det vi mista
sjå atti
skimte
eg ser atti han!
skjenkje atti
fylle på
ho skjenkjer atti det tomme staupet sitt

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa

Tyding og bruk

ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
- stå på føtene;
- folk måtte stå på bussen;
- katten har stått utanfor heile natta;
- stå og grunde på noko;
- hunden diltar etter overalt kvar eg står og går;
- stå på tå for å nå opp til øvste hylla;
- barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
- eg elskar å stå på ski;
- han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
- barna er stått opp or senga;
- sola står opp i aust;
- han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
- maten står på bordet;
- hytta stod ute på ein odde;
- la pengane stå i bank;
- buskene stod i sikksakk;
- bøkene har stått heilt utan system i hylla;
- begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover eller ut i vêret;
peike, stikke
Døme
- flammane stod rett til vêrs;
- håret står til alle kantar
i overført tyding: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak eller liknande
Døme
- han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka;
- vi står ved inngangen til ei ny tid;
- stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd eller halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
- han står og spikrar opp ei ny postkasse;
- han stod om bord på skipet i fire år;
- han har stått læretida si ut;
- eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
- huset står tomt;
- garasjen stod ferdig i mai;
- hagen står i blom;
- hotellet stod i lys loge;
- det stod 1–1 ved pause;
- spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til eller på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
- partane står heller likt;
- eg står på same side som deg i denne saka;
- påstand har stått mot påstand;
- resultatet står i samband med førebuingane;
- opplysningane står i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
- stå brud;
- stå modell;
- han stod vakt heile natta;
- ho står konfirmant til våren
ikkje flytte eller røre seg;
stoppe
Døme
- stå still!
- stå heilt i ro;
- hjula på bilen stod;
- bussane stod fast;
- døra stod ikkje eit sekund;
- togene står;
- munnen stod ikkje på ho
vere på same staden eller i same tilstanden;
bli verande
Døme
- huset har stått i mange hundre år;
- slå ned ein påle så han står støtt;
- la deigen stå natta over;
- la bilen stå, så går vi i staden
i overført tyding: vere uendra
Døme
- tilbudet står framleis;
- avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
- brukt som adjektiv:
  ein ståande talemåte som er ofte i bruk;
  ho har ståande invitasjon hos oss
i overført tyding: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast;
greie (3, 2), klare (3, 1)
Døme
- ha noko å stå imot med;
- ho står ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
- mjølka står seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen eller liknande;
bestå (1);
motsett stryke (8)
Døme
- eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg;
finne stad
Døme
- bryllaupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
- adressa står utanpå;
- namnet står langt nede på lista;
- det stod noko om det i avisa;
- kva står det i brevet?
vere i tankane
Døme
- det er ikkje noko anna som står i hovudet på han;
- minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot;
stemne (3, 1)
Døme
- båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning;
drive (3, 2), strøyme (1, 2)
Døme
- spruten stod høgt i vêret;
- støvskya stod;
- sjøen stod inn som ein foss;
- der ute står havet rett på;
- det stod ein god varme frå omnen
i språkvitskap: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
- subjektet står i nominativ

Faste uttrykk

la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede;
i det ein har
stå att
vere igjen;
vere levna
det stod litt att på ei flaske;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
1. ha æra eller ansvaret for;
  vere skuldig i
  stå bak ein idé;
  stå bak store utslepp;
  to personar stod bak innbrotet
2. stille seg bak;
  støtte eller vere for
  eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
1. gjelde utan endring
  avtala står fast
2. ikkje kome seg vidare
  køen stod fast i tunnellen;
  han stod fast i oppgåve to
stå for
1. ha ansvaret for
  festkomiteen står for mat og underhaldning
2. vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre eller liknande
diktatoren står for fall;
rekorden stod for fall;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
1. presentere seg på ein viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
2. gje inntrykk av å vere;
  framstå (2)
  dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
1. skulde nokon pengar
  fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
2. ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
  romanen står i gjeld til kriminalsjangaren;
  han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt forhold (3) til
dei har stått i med kvarandre lenge;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
1. halde på med noko;
  ha mykje å gjere
  stå midt i førebuingane
2. handsame ei utfordrande sak;
  halde noko ut
  dette er mykje å stå i for éin person aleine;
  det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg;
stoppe opp;
gå i stå
køen står i stampe;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå eller vere ueinig med;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
1. gå føre seg;
  hende
  kva er det som står på her?
  krangelen stod ikkje lenge på
2. henge i;
  jobbe hardt
  elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
1. vere i en bestemd tilstand eller skikk
  korleis står det til med deg?
  alt står bra til heime;
  det har stått dårleg til med helsa
2. høve attåt;
  passe (5, 1)
  fargane står ikkje til kvarandre;
  resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra;
vare ved;
gjelde
tilbodet står ved lag

Artikkelside

Resultater per side: