Bokmålsordboka
heldig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
heldig | heldig | heldige | heldige |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
heldigere | heldigst | heldigste |
Opphav
av dansk held ‘hell’Betydning og bruk
- som har hell (1, 1) med seg
Eksempel
- han er heldig med alt han foretar seg;
- laget var heldig som bare tapte 2–0
Faste uttrykk
- ha en heldig hånd medutføre noe på en god måte