Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
150 treff

Bokmålsordboka 87 oppslagsord

oppover

preposisjon

Betydning og bruk

  1. mot den øvre delen av noe;
    mot noe lenger opp;
    Eksempel
    • komme oppover bakken;
    • gå oppover kirkegolvet
    • brukt som adverb:
      • de fortsatte oppover;
      • på vei oppover til toppen
  2. innover fra kysten eller i retning nord
    Eksempel
    • de dro oppover landet
    • brukt som adverb:
      • dra oppover til Nord-Norge;
      • fuglene trekker oppover
Artikkelside

spise seg

Betydning og bruk

trenge seg;
Se: spise
Eksempel
  • bilmodellen har spist seg inn i markedet;
  • bortelaget spiser seg inn i kampen;
  • flammene har begynt å spise seg oppover veggen;
  • frosten spiste seg nedover i jorda
Artikkelside

spise 2

verb

Opphav

norrønt spiza ‘forsyne med mat’

Betydning og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Eksempel
    • spise et stykke brød;
    • de spiser frokost;
    • vi spiste middag klokka fem
  2. kunne eller ville ha noe som mat;
    Eksempel
    • hun spiser ikke kjøtt;
    • han spiser bare glutenfri mat
  3. i overført betydning: bruke opp;
    ta
    Eksempel
    • sykkelfeltet spiser litt av fortauet;
    • formuesskatten spiser verdiene i selskapet;
    • tv-titting spiser mye tid

Faste uttrykk

  • spise av kunnskapstreet
    lære
    • elevene spiste av kunnskapstreet
  • spise av lasset
    ta av noe som ikke er tiltenkt en selv, eller som en ikke har vært med å jobbe for
  • spise for to
    være gravid
  • spise hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøreren om at en er sikker i sin sak
    • hvis ikke Brann vinner serien neste år, skal jeg spise hatten min
  • spise i seg
    akseptere uten å ta til motmæle;
    ete i seg
    • de måtte spise i seg nederlaget
  • spise i seg ordene sine
    ta tilbake det en har sagt;
    ete i seg ordene sine
  • spise kirsebær med de store
    innlate seg med sine overmenn
  • spise noen ut av huset
    spise mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning;
    ete noen ut av huset
  • spise om seg
    spre seg;
    vokse i omfang;
    utvide seg;
    ete om seg
    • industrien spiser om seg i byen;
    • propagandaen har spist om seg
  • spise opp
    • spise alt (på tallerkenen, bordet eller lignende);
      fortære fullstendig
      • hun spiste opp all maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp, ta
      • etter tre kilometer hadde skiskytteren spist opp konkurrentenes forsprang;
      • økte priser spiser opp hele lønnsøkningen
    • gjøre sterkt inntrykk;
      ødelegge;
      plage (2, ergre
      • den dårlige samvittigheten spiser meg opp;
      • sorgen spiste henne opp
  • spise seg
    trenge seg;
    presse (2, 3), fortære (2);
    ete seg
    • bilmodellen har spist seg inn i markedet;
    • bortelaget spiser seg inn i kampen;
    • flammene har begynt å spise seg oppover veggen;
    • frosten spiste seg nedover i jorda
  • spise seg innpå
    • ta igjen et forsprang eller en ledelse
      • laget spiste seg innpå rett før pausen
    • ta over areal
      • veianlegget spiser seg innpå boligområdet
  • spise seg opp
    legge på seg;
    ete seg opp
    • han måtte spise seg opp før konkurransen
  • spise som en fugl
    spise lite;
    være småspist
  • spise som en gris
    spise på en grådig måte;
    spise uten bordskikk
  • spise som en hest
    spise mye
  • spise ute
    spise på restaurant eller lignende
    • det har blitt dyrere å spise ute
  • være til å spise opp
    være svært tiltalende eller tiltrekkende;
    være til å ete opp
    • barna på scenen var til å spise opp
Artikkelside

tommelen opp

Betydning og bruk

Se: tommel
  1. tommelfingeren rettet oppover og med resten av neven knyttet som tegn på at noe er positivt
    Eksempel
    • flere gir tommelen opp til arbeiderne
  2. positivt svar;
    Eksempel
    • kommunen har fått tommelen opp fra Statsforvalteren;
    • gi tommelen opp for investeringen;
    • flertallet vendte tommelen opp for byggeplanene
Artikkelside

tommel

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þumall i sammensetning

Betydning og bruk

toleddet, tykk finger som kan stilles mot de andre fingrene og gi grep;

Faste uttrykk

  • reise på tommelen
    haike
  • tommelen ned
    negativt svar;
    avslag
    • de folkevalgte vendte tommelen ned
  • tommelen opp
    • tommelfingeren rettet oppover og med resten av neven knyttet som tegn på at noe er positivt
      • flere gir tommelen opp til arbeiderne
    • positivt svar;
      klarsignal, godkjenning
      • kommunen har fått tommelen opp fra Statsforvalteren;
      • gi tommelen opp for investeringen;
      • flertallet vendte tommelen opp for byggeplanene
Artikkelside

torvmose

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mose (1, 1) av slekta Sphagnum med rett stengel og korte greiner som sitter i flere etasjer oppover
Artikkelside

stige 2

verb

Opphav

norrønt stíga

Betydning og bruk

  1. bevege seg eller flytte seg med ett eller få skritt
    Eksempel
    • stige av sykkelen;
    • stige til hest;
    • vær så god, stig på;
    • han stiger opp på talerstolen;
    • de steg over gjerdet
  2. bevege seg oppover;
    bli høyere
    Eksempel
    • stige til værs;
    • sola stiger dag for dag;
    • veien stiger bratt oppover;
    • vannet steg;
    • nivået har steget
  3. øke, vokse
    Eksempel
    • stige i verdi;
    • larmen steg og steg;
    • prisene har steget med fire prosent;
    • temperaturen stiger
    • brukt som adjektiv:
      • i stigende grad

Faste uttrykk

  • stige fram
    dukke opp;
    vise seg
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
Artikkelside

høyde 2

substantiv hankjønn

høgde 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til forskjell fra bredde (1, 1) og lengde (1)
    Eksempel
    • måling av høyde;
    • høyden fra gulv til tak er tre meter
  2. nivå i forhold til et lavere nivå
    Eksempel
    • flyet taper høyde
  3. i musikk: øverste tonene i skalaen eller i en stemme;
    jamfør tonehøyde
    Eksempel
    • stemmen bar i høyden
  4. grad av størrelse, utvikling eller lignende
    Eksempel
    • på høyden av karrieren;
    • prisene når nye høyder;
    • ikke være helt på høyden
  5. Eksempel
    • hoppe høyde;
    • bli norgesmester i høyde

Faste uttrykk

  • høyde over havet
    fastsatt mål på hvor høyt noe ligger over havflaten;
    forkortet hoh.
    • 1000 meters høyde over havet
  • i høyden
    • oppover
      • stable i høyden
    • maksimalt, ikke mere enn
      • det er snakk om uker eller i høyden noen få måneder
  • på høyde med
    • like god
      • vi er på høyde med våre konkurrenter
    • på omtrent samme breddegrad som
  • på høyde med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • politiet er på høyde med situasjonen;
    • hun følte seg ikke på høyde med situasjonen
  • ta høyde for
    ta med i beregningen
    • de har tatt høyde for at det verst tenkelige kan skje
Artikkelside

tråkle

verb

Opphav

av lavtysk trakelen

Betydning og bruk

  1. sy sammen med lange sting
    Eksempel
    • tråkle sammen to tøystykker
  2. bevege seg (i sikksakk) gjennom et område med mange hindringer
    Eksempel
    • rutebåten tråklet seg oppover langs kysten
Artikkelside

slynge 2

verb

Opphav

norrønt slyngja, sløngva; jamfør slenge (1

Betydning og bruk

  1. kaste noe rundt noe;
    sno, flette
    Eksempel
    • slynge armene rundt noen
  2. kaste eller slenge med stor kraft
    Eksempel
    • sola slynger ut enorme gasskyer;
    • han ble slynget ut av båten i fart
  3. sentrifugere (for eksempel salat eller vokskaker) for å skille ut væske
    Eksempel
    • slynge salatbladene tørre;
    • slynge honning

Faste uttrykk

  • slynge seg
    gå eller vokse i bukter og svinger;
    bukte seg
    • elva slynget seg gjennom dalen;
    • villvinen slynget seg oppover veggen
Artikkelside

Nynorskordboka 63 oppslagsord

oppover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. mot den øvre delen av noko;
    mot noko lenger opp;
    Døme
    • kome oppover bakken;
    • gå oppover kyrkjegolvet
    • brukt som adverb:
      • gjere eit sprang oppover
  2. innover frå kysten eller i retning nord
    Døme
    • sigle oppover elva;
    • reise oppover Europa
    • brukt som adverb:
      • dra oppover til Nord-Noreg
Artikkelside

tommelen opp

Tyding og bruk

Sjå: tommel
  1. tommelfingeren retta oppover med resten av neven knytt som teikn på at noko er positivt
    Døme
    • publikum viste tommelen opp
  2. positivt svar;
    Døme
    • politikarane vende tommelen opp for søknaden;
    • han fekk tommelen opp frå styresmaktene
Artikkelside

tommel

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þumal-

Tyding og bruk

toledda, tjukkvoren finger på menneske- og apehand som kan stillast mot dei andre fingrane slik at ein får grep;

Faste uttrykk

  • reise på tommelen
    haike
  • tommelen ned
    negativt svar;
    avslag
    • landbruksnemnda i vende tommelen ned for søknaden
  • tommelen opp
    • tommelfingeren retta oppover med resten av neven knytt som teikn på at noko er positivt
      • publikum viste tommelen opp
    • positivt svar;
      klarsignal, godkjenning
      • politikarane vende tommelen opp for søknaden;
      • han fekk tommelen opp frå styresmaktene
Artikkelside

torvmose

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mose (1, 1) i slekta Sphagnum med rett stengel og korte greiner som sit i fleire etasjar oppover
Artikkelside

stige 2

stiga

verb

Opphav

norrønt stíga

Tyding og bruk

  1. flytte seg med eitt eller fleire steg
    Døme
    • stige varsamt;
    • stige av sykkelen;
    • stige til hest;
    • stige i land;
    • ver så god, stig inn;
    • ho stig opp på talarstolen;
    • dei steig over gjerdet
  2. gå oppover;
    bli høgare
    Døme
    • stige til vêrs;
    • vegen stig bratt oppover;
    • havnivået har stige med fleire centimeter
  3. auke, vekse
    Døme
    • stige i verdi;
    • prisane stig;
    • bråket steig og steig;
    • temperaturen stig
    • brukt som adjektiv:
      • i stigande grad

Faste uttrykk

  • stige fram
    dukke opp;
    vise seg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
Artikkelside

høgd, høgde 1

substantiv hokjønn

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

  1. utstrekning oppover;
    til skilnad frå breidd (1, 1) og lengd (1)
    Døme
    • høgd: 1,80 m;
    • vekse i høgda
  2. nivå i høve til eit lågare nivå
    Døme
    • flyet taper høgd
  3. stad eller nivå høgt oppe;
    høgare luftlag
    Døme
    • sveve i høgda
  4. terrengformasjon som ris opp over omgjevnaden;
  5. høgareliggjande strøk eller lende
    Døme
    • feire påske i høgda
  6. i idrett: høgdehopp
    Døme
    • hoppe høgd;
    • han var best i høgd
  7. horisontal avdeling av noko;
    Døme
    • bu i andre høgda;
    • hus på tre høgder
  8. i musikk: øvste, høgaste tonane i skalaen eller i ei røyst;
    jamfør tonehøgd
  9. grad av storleik, utvikling eller liknande
    Døme
    • prisane når nye høgder;
    • vere på høgda av karrieren;
    • han har ikkje vore heilt på høgda i det siste

Faste uttrykk

  • høgd over havet
    fastsett mål på kor høgt noko ligg over havflata;
    forkorta hoh.
    • 1000 meters høgd over havet
  • i høgda
    • oppetter
      • byggje i høgda;
      • klatre i høgda
    • i høgareliggjande strok
      • det ligg snø i høgda
    • ikkje meir enn;
      maksimalt, høgst
      • dette har i høgda akademisk interesse;
      • det tek i høgda to timar
  • på høgd med
    • like god;
      jamgod
      • han var på høgd med dei beste
    • på omtrent same breiddegrad som
  • på høgd med situasjonen
    i stand til å ha kontroll
    • ho kjende seg på høgd med situasjonen;
    • han er ikkje på høgd med situasjonen
  • ta høgd for
    ta med i vurderinga, i planlegginga
    • det vart teke høgd for opp mot 70 anløp i året
Artikkelside

skit 1, skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skítr; jamfør skite (2

Tyding og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement frå menneske eller dyr;
    Døme
    • æsj! Eg tråkka i ein skit!
      • som etterledd i ord som
      • kuskit
  2. søle, møk;
    gjørme
    Døme
    • vask skiten av hendene;
    • bilen hadde skit langt oppover vindauga
  3. verdilaus ting;
    Døme
    • denne bilen er berre skiten;
    • huset er fullt av skit
  4. person ein ikkje likar;
    Døme
    • eksen hans er ein skit

Faste uttrykk

  • heile skiten
    alt saman
    • han gløymde heile skiten
  • ikkje verd ein skit
    ikkje vere verd noko
    • denne bilen er ikkje verd ein skit
  • kaste skit på
    omtale nokon på ein ufin måte
  • la skiten gro
    vaske sjeldan eller aldri;
    forsøme reinhaldet
  • prate skit
    snakke utan eit klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi drakk øl og prata skit hele kvelden
  • same skiten
    same dårlege ting, sak eller greie
    • republikanarar eller demokratar er same skiten;
    • dagane var alle same skiten
  • skit au
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skit au, vaske kan vi gjere i morgon
  • skit la gå
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    det får bli slik
    • skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
  • skit og kanel
    dårleg og godt
    • dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside

trapp

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, av trappen ‘stige tungt, stampe’

Tyding og bruk

  1. rekkje av steg eller avsatsar som fører oppover eller nedover til eit anna plan eller nivå
    Døme
    • ho gjekk opp trappa;
    • han kom ned trappa;
    • klatre opp ei brei trapp
  2. avsats framfor inngangsdør;
    Døme
    • sitje på trappa og vente;
    • gå ut på trappa
  3. rekkje av avsatsar som liknar ei trapp (1);
    jamfør laksetrapp

Faste uttrykk

  • på trappene
    i vente;
    i kjømda
  • slite trappene hos
    kome ofte til
Artikkelside

stake 2

staka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (1

Tyding og bruk

  1. merke veg, sti eller liknande med å setje opp stakar eller liknande
  2. opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
    Døme
    • stake opp ei kloakkleidning
  3. skuve fram (med stake eller skistavar)
    Døme
    • stake ein elvebåt;
    • skiløparen staka oppover bakken

Faste uttrykk

  • stake ut/opp
    • setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
    • bestemme kva ein skal gjere;
      planleggje
      • regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
      • vi staka oss opp ei ny retning
  • stake seg
    • skuve seg framover med skistavar
      • skiløparen staka seg inn på andreplass
    • gå stivt, tungt og seint;
      stave eller stolpre seg fram med stav
      • det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside

stabsoffiser

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. offiser som gjør teneste i ein stab (1)
  2. høgare offiser frå og med major (i Hæren og Luftforsvaret) eller orlogskaptein (i Sjøforsvaret) og oppover
Artikkelside