Bokmålsordboka
sleike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sleike | sleiker | sleika | har sleika | sleik! |
| sleiket | har sleiket | |||
| sleikte | har sleikt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sleika + substantiv | sleika + substantiv | den/det sleika + substantiv | sleika + substantiv | sleikende |
| sleiket + substantiv | sleiket + substantiv | den/det sleikede + substantiv | sleikede + substantiv | |
| den/det sleikete + substantiv | sleikete + substantiv | |||
| sleikt + substantiv | sleikt + substantiv | den/det sleikte + substantiv | sleikte + substantiv | |
Opphav
norrønt sleikjaBetydning og bruk
- stryke over eller rense med tungen;
Eksempel
- sleike seg rundt munnen;
- sleike av fingrene;
- maten var så god at de sleikte tallerkenen
Faste uttrykk
- sleike noen oppetter ryggensmiske for noen