Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
6102 treff

Bokmålsordboka 2871 oppslagsord

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Betydning og bruk

  1. fra lavere til høyere sted, grad, trinn eller lignende;
    motsatt ned (1)
    Eksempel
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp!
    • løfte noe opp;
    • gå opp til eksamen;
    • saken skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • løpe opp trappa
  2. til sittende eller stående stilling
    Eksempel
    • sette seg opp;
    • stå opp tidlig
  3. fra et punkt under en overflate og gjennom den;
    fram i lyset, til syne
    Eksempel
    • grave opp;
    • dukke opp;
    • ugjerningen kom opp til slutt;
    • lete opp noen;
    • finne opp noe nytt
  4. fra kysten, innover i landet;
    nordover
    Eksempel
    • reise opp til Tromsø
    • brukt som preposisjon
      • seile opp elva;
      • de kjørte opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noe øker eller stiger
    Eksempel
    • svelle opp;
    • gå opp i vekt;
    • prisene går opp;
    • varme opp huset;
    • lade opp før konkurransen;
    • dette blir dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noe har retning fram mot noe eller er tett ved det
    Eksempel
    • gå opp til talerstolen;
    • båten kom opp på siden av oss;
    • legge skuta opp mot vinden
  7. om tid: fram
    Eksempel
    • helt opp til vår tid
  8. brukt i uttrykk for at noe går fra lukket til åpen tilstand eller at noe blir oppløst eller splittet
    Eksempel
    • lukke opp døra;
    • sperre opp øynene;
    • låse opp skrinet;
    • løse opp en knute;
    • rive opp arket;
    • skjære opp brødet
  9. brukt i uttrykk for at noe blir samlet i en hop eller kommer i en viss rekkefølge eller orden
    Eksempel
    • hope seg opp;
    • legge seg opp penger;
    • elevene stilte opp;
    • han ropte opp navnene;
    • måle opp avstanden
  10. brukt i uttrykk for at en prosess blir ført helt til endes
    Eksempel
    • spise opp maten;
    • huset brant opp;
    • rydde opp;
    • bygge opp gården igjen

Faste uttrykk

  • opp og ned
    1. fram og tilbake (på)
      • gå opp og ned på gulvet;
      • vandre opp og ned gatene
    2. fra en tilstand til en annen
      • det går opp og ned her i livet
  • rett opp og ned
    1. i rett, oppreist stilling
    2. urørlig, uten å foreta seg noe
      • de stod rett opp og ned og ventet på beskjed
  • se opp til
    sette høyt;
    beundre
  • sette seg opp mot
    gjøre motstand eller opprør mot
    • de satte seg opp mot politiet
  • være opp til noen
    brukt for å uttrykke at noen har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjøre noe
    • det er ikke opp til henne å bestemme dette;
    • hadde det vært opp til meg, ville vi gått rett hjem
Artikkelside

vagle 2

verb

Betydning og bruk

sette seg på eller sitte på en vagl
Eksempel
  • hønene vaglet seg for natta;
  • måkene satt vaglet opp på en bjelke
Artikkelside

vadestøvel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mest i flertall: støvler med skaft som går opp til skrittet
Eksempel
  • vadestøvlene lot henne stå midt i elva og fiske
Artikkelside

vel og vakkert

Betydning og bruk

i god behold;
Se: vakker
Eksempel
  • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten
Artikkelside

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr; jamfør vak (2

Betydning og bruk

  1. med svært tiltalende utseende;
    svært pen, ven, skjønn (2, 1), fager
    Eksempel
    • være ung og vakker;
    • ha sans for vakre kvinner;
    • et meget vakkert barn;
    • han hadde et vakkert og velformet ansikt;
    • male et svært vakkert bilde;
    • du er det vakreste som fins;
    • bruden er så vakker
  2. med svært tiltalende egenskaper;
    Eksempel
    • i dag har vi vakkert vær;
    • det ble en vakker dag i fjellet;
    • et vakkert og langstrakt landskap;
    • nyte den vakre utsikten fra vinduet;
    • et vakkert minne
    • brukt som adverb:
      • hytta ligger vakkert til
  3. som gjør sterkt positivt inntrykk;
    Eksempel
    • spille et vakkert stykke;
    • holde en vakker tale;
    • si noen vakre ord;
    • et vakkert dikt
    • brukt som adverb:
      • artisten synger vakrere enn de fleste;
      • instrumentet klinger vakkert
  4. som vitner om god moral;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det lå en vakker tanke bak gaven

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang i framtiden;
    før eller siden
    • en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
  • vel og vakkert
    i god behold;
    velberget
    • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten
Artikkelside

våkne, vakne

verb

Opphav

norrønt vakna

Betydning og bruk

  1. bli våken
    Eksempel
    • våkne tidlig om morgenen;
    • babyen våkner ved den minste lyd;
    • våkne fra narkosen;
    • våkne opp fra en dyp søvn;
    • han våknet av kaffetrakteren;
    • våkne av alarmen;
    • har du ikke våknet helt?
  2. begynne å gjøre seg gjeldende;
    livne til
    Eksempel
    • lærelysten våknet i henne;
    • nå må folket våkne!
    • om våren våkner naturen
    • brukt som adjektiv:
      • en våknende interesse for noe;
      • en våknende samvittighet

Faste uttrykk

  • våkne til liv
    1. gå fra å være i ro til å være i aktivitet
      • plutselig våknet hun til liv;
      • jeg vred om nøkkelen, og motoren våknet til liv
    2. gå fra å være uten aktivitet til å være full av aktivitet
      • byen våknet til liv i de stille morgentimene;
      • naturen våkner til liv om våren
Artikkelside

uvær

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. voldsomt vær med sterk vind eller mye nedbør
    Eksempel
    • det trakk opp til uvær;
    • uværet raste hele natta;
    • uværet brøt plutselig løs;
    • arrangementet ble flyttet grunnet uvær;
    • bli fanget i et forrykende uvær
  2. i overført betydning: kaotisk eller krevende situasjon eller omstendighet;
    Eksempel
    • havne i politisk uvær;
    • det økonomiske uværet fortsetter

Faste uttrykk

  • som et uvær
    svært raskt eller svært mye
    • han for som et uvær nedover veien;
    • gråte som et uvær
Artikkelside

voksengenerasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

generasjon (2) som på et gitt tidspunkt utgjør den voksne befolkningen
Eksempel
  • den nåværende voksengenerasjonen vokste ikke opp med dataspill;
  • neste voksengenerasjon vil få mindre i pensjon
Artikkelside

vake 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som våke

Betydning og bruk

  1. komme opp i eller sprette i vannflaten
    Eksempel
    • fisken vaket etter flua
  2. holde seg flytende;
    Eksempel
    • båten vaker fint
  3. drive formålsløst rundt
    Eksempel
    • flere av gjestene bare vaket rundt i lokalet
  4. holde seg eller befinne seg på et visst sted eller et visst nivå
    Eksempel
    • partiet vaker rundt sperregrensen;
    • temperaturen lå og vaket rundt null grader;
    • syklisten lå og vaket bakerst i feltet
Artikkelside

vaske

verb

Opphav

norrønt vaska

Betydning og bruk

  1. gjøre ren med vann eller annen væske (og såpe);
    Eksempel
    • vaske klær;
    • hun vasker hendene;
    • han vasket seg i ansiktet;
    • jeg har vasket over golvet
  2. utvinne metall av løse jordarter ved hjelp av rennende vann
    Eksempel
    • vaske ut gull av elvesanden
  3. skylle, strømme, fosse (over)
    Eksempel
    • bølgene vasket oppover svaberget;
    • brottsjøen vasket flere mennesker over bord;
    • mye rart var vasket i land;
    • bølgene har vasket ut en hule i fjellet
  4. fjerne eller rette på noe;
    jamfør språkvaske
  5. endre noe til å bli tilsynelatende lovlig eller bedre;
    Eksempel
    • vaske svarte penger

Faste uttrykk

  • som har vaska seg
    noe til kar
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ta storrengjøring
    • vaske ned leiligheten
  • vaske opp
    vaske tallerkner, bestikk og annet;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside

Nynorskordboka 3231 oppslagsord

opp

adverb

Opphav

norrønt upp

Tyding og bruk

  1. frå lågare til høgare stad, grad, steg eller liknande;
    motsett ned (1)
    Døme
    • klatre opp på taket;
    • dra opp i åsen;
    • kom hit opp;
    • lyfte noko opp;
    • vatnet steig opp til merket;
    • brette opp skjorteermane;
    • gå opp til eksamen;
    • saka skal opp i retten
    • brukt som preposisjon
      • gå opp bakken
  2. til sitjande eller ståande stilling
    Døme
    • reise seg opp;
    • stå opp om morgonen
  3. frå eit punkt under ei overflate og gjennom henne;
    fram i lyset, til syne
    Døme
    • grave opp ein skatt;
    • dukke opp;
    • leite opp bortkomne ting;
    • ugjerninga kom til slutt opp;
    • finne opp noko
  4. frå kysten, innover i landet;
    nordover
    Døme
    • reise opp til Finnmark
    • brukt som preposisjon
      • segle opp elva;
      • dei er på veg opp dalen
  5. brukt i uttrykk for at noko aukar eller stig
    Døme
    • svelle opp;
    • eg har gått opp to kilo;
    • prisane gjekk opp;
    • varme opp maten;
    • lade opp bilen;
    • lære opp elevane;
    • dobbelt opp
  6. brukt i uttrykk for at noko har retning fram mot noko eller er tett ved det
    Døme
    • gå opp mot scena;
    • leggje båten opp mot vinden;
    • stå opp med veggen
  7. om tid: fram
    Døme
    • heilt opp til våre dagar
  8. brukt i uttrykk for at noko går frå lukka til open tilstand eller at noko blir oppløyst eller splitta
    Døme
    • late opp døra;
    • låse opp;
    • få opp auga;
    • få opp ein knute;
    • løyse opp sukkeret;
    • rive opp arket;
    • skjere opp steika
  9. brukt i uttrykk for at noko blir samla i ein hop eller kjem i ei viss rekkjefølgje eller ein viss skipnad
    Døme
    • dunge opp;
    • setje opp ein rekneskap;
    • dei stilte seg opp;
    • telje opp varene;
    • rope opp
  10. brukt i uttrykk for at ein prosess blir ført heilt til endes
    Døme
    • ete opp maten;
    • brenne opp noko;
    • vaske opp;
    • rydde opp;
    • pusse opp

Faste uttrykk

  • opp og ned
    1. att og fram (på)
      • gå opp og ned på stovegolvet;
      • gå opp og ned hovudgata
    2. frå ein tilstand til ein annan
      • det går opp og ned på børsen
  • rett opp og ned
    1. i rak, oppreist stilling
    2. stiv, rådvill
      • ho sat rett opp og ned og stirte framfor seg
  • setje seg opp mot
    gjere motstand mot
    • dei set seg opp mot tradisjonen
  • sjå opp til
    setje høgt;
    beundre, dyrke (2, 4)
  • vere opp til nokon
    brukt for å uttrykkje at nokon har rett (og makt) til, eller ansvar for, å avgjere noko
    • hadde det vore opp til meg, ville vi utsett reisa;
    • no var det berre opp til henne
Artikkelside

vakne

vakna

verb

Opphav

norrønt vakna

Tyding og bruk

  1. bli vaken
    Døme
    • vakne tidleg om morgonen;
    • vakne av narkosen;
    • vakne opp frå søvnen;
    • i dag vakna eg av meg sjølv;
    • vakne av alarmen;
    • babyen vaknar lett;
    • eg har ikkje heilt vakna enno
  2. byrje å gjere seg gjeldande;
    livne til, kome i rørsle
    Døme
    • om våren vaknar naturen på ny;
    • noko vakna i meg;
    • no må målfolket vakne!
    • brukt som adjektiv:
      • ei vaknande interesse for språk;
      • få ei vaknande forståing for ting

Faste uttrykk

  • vakne til liv
    1. gå frå å vere i ro til å vere i aktivitet
      • barnet vakna til liv etter ein lang dupp;
      • vulkanen vakna til liv i går
    2. gå fra å vere utan aktivitet til å vere full av aktivitet
      • bygda har no vakna til liv etter den store feiringa;
      • naturen vaknar til liv om våren
Artikkelside

vagle 2

vagla

verb

Tyding og bruk

setje seg på ein vagl
Døme
  • hønsa vagla seg;
  • fuglane sat vagla opp på ein bjelke
Artikkelside

vadestøvel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mest i fleirtal: støvlar med skaft som går opp i skrevet
Døme
  • vadestøvlane er praktiske til elvefiske
Artikkelside

uvan

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er van med noko;
    Døme
    • det er uvant for meg å stå opp så tidleg;
    • eg er uvan med slikt arbeid
  2. som ein ikkje er van med;
    Døme
    • uvan reiskap;
    • situasjonen var ikkje uvan for henne
Artikkelside

stø 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫð; samanheng med sto (1

Tyding og bruk

stad i fjøra der ein kan dra opp ein båt
Døme
  • båten låg i støa
Artikkelside

båtstø

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

landingsstad for båtar;
Døme
  • dra båten opp i båtstøa
Artikkelside

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska

Tyding og bruk

  1. gjere rein med vatn eller anna væske (og såpe);
    Døme
    • vaske klede;
    • han vaskar hendene sine;
    • ho vaska seg i andletet;
    • eg har vaska over golvet
  2. vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
    Døme
    • vaske ut gull frå elvesanden
  3. skylje, strøyme, fosse (over)
    Døme
    • sjøane vaska over båten;
    • bølgjene vaska oppover stranda
  4. fjerne eller rette på noko;
    jamfør språkvaske
  5. endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre;
    Døme
    • vaske svarte pengar

Faste uttrykk

  • som har vaska seg
    noko til kar
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ha storreingjering
    • vaske ned huset
  • vaske opp
    vaske tallerkar, bestikk og anna;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside

fløyte 4

fløyta

verb

Opphav

norrønt fleyta ‘få til å flyte’, av fljóta ‘flyte’; kausativ til flyte (1

Tyding og bruk

  1. få til å flyte;
    få på flot
    Døme
    • fløyte ein båt;
    • fløyte garnet
  2. føre på vatnet, la drive
    Døme
    • fløyte tømmer
  3. lette frå grunnen
    Døme
    • fløyte ein stein
  4. skunde på;
    lette, hjelpe på
    Døme
    • fløyte arbeidet

Faste uttrykk

  • fløyte seg
    1. flyte opp;
      halde seg flytande
    2. gå fortare
      • klokka fløyter seg to minutt i døgnet
Artikkelside

or 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med verje (2

Tyding og bruk

issørpe som demmer opp vatn
Artikkelside