Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
71 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

nedgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å gå ned
  2. det å synke;
    Eksempel
    • en viss nedgang i prisene
  3. Eksempel
    • åndslivet var i stadig nedgang
  4. sted der en går ned til noe
    Eksempel
    • nedgangen til T-banen
Artikkelside

på retur

Betydning og bruk

i tilbakegang eller nedgang;
Se: retur
Eksempel
  • epidemien er på retur
Artikkelside

fritt fall

Betydning og bruk

Se: fri
  1. fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
  2. rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje eller lignende
    Eksempel
    • oljeprisen er i fritt fall
Artikkelside

på sotteseng

Betydning og bruk

i en tilstand med nedgang eller manglende oppslutning;
Eksempel
  • partiet lå på sotteseng;
  • et landbruk på sotteseng
Artikkelside

sotteseng

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

foreldet: sykeseng, sykeleie
Eksempel
  • dø i sotteseng

Faste uttrykk

  • på sotteseng
    i en tilstand med nedgang eller manglende oppslutning
    • partiet lå på sotteseng;
    • et landbruk på sotteseng
Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lavtysk swak

Betydning og bruk

  1. som har liten styrke;
    Eksempel
    • ha svake muskler;
    • han er fysisk svakere enn de andre guttene;
    • en svak vind;
    • motoren er for svak
  2. som tåler lite;
    sykelig, skrøpelig
    Eksempel
    • ha svake nerver;
    • han er svak etter operasjonen
  3. som har liten innvirkning eller kraft
    Eksempel
    • en svak protest;
    • svak motstand;
    • en svak gruppe
    • brukt som substantiv:
      • de svake i samfunnet;
      • ta vare på de svakeste
    • brukt som adverb:
      • de svakest stilte skal skjermes
  4. som har liten makt eller autoritet
    Eksempel
    • en svak ledelse
  5. som en nesten ikke legger merke til
    Eksempel
    • kjenne en svak lukt;
    • høre en svak lyd;
    • en svak nedgang i arbeidsledigheten;
    • inflasjonen ble svakere enn ventet
    • brukt som adverb:
      • rommet er svakt opplyst;
      • terrenget helte svakt
  6. lite fast;
    unnfallende
    Eksempel
    • være svak i troen
  7. lite solid;
    usikker
    Eksempel
    • ha svak økonomi
  8. lite vellykket;
    dårlig
    Eksempel
    • en svak prestasjon;
    • svake resultater;
    • laget har fått en svak start på sesongen;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i språkvitenskap: med regelmessig bøying;
    til forskjell fra sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • svak bøyning
    bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterk bøyning
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal;
    til forskjell fra sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • være svak for
    gjerne ville ha;
    ikke kunne motstå
    • han er svak for sjokolade
Artikkelside

retur

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør returnere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha billett tur og retur;
    • ta ballen på returen
  2. det å sende tilbake til utgangspunktet
    Eksempel
    • brevet kom i retur
  3. noe, særlig varer, som blir returnert
    Eksempel
    • retur fra bokhandlene til forlaget
  4. ball som kommer tilbake;
    Eksempel
    • sette returen i mål

Faste uttrykk

  • på retur
    i tilbakegang eller nedgang
    • epidemien er på retur
Artikkelside

ne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt niðar eller nið, opprinnelig ‘nedgang, avtaking’

Betydning og bruk

tid da månen er i avtakende;
motsatt ny (1
Eksempel
  • månen er i ne

Faste uttrykk

  • i ny og ne
    fra tid til annen, nå og da
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
    • hun kjente seg liten i selskap med andre;
    • ingen grunn til å føle seg liten lenger
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg
Artikkelside

kappe 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av middelalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Betydning og bruk

  1. vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette
    Eksempel
    • rektor og dekan har på seg kappe
  2. ytterplagg med tynnere stoff enn i en frakk
    Eksempel
    • hun tar på seg kappa og går ut
  3. hodeplagg av lett stoff til kvinner
  4. smalt, rynket tøystykke over vindu, dør, på kjole eller lignende
  7. liten overbygning over nedgang på fartøy
  8. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene;

Faste uttrykk

  • bære kappa på begge skuldrene
    prøve å være venn med begge parter i en strid;
    tjene to herrer
  • kappe og krage
  • snu/vende kappa etter vinden
    slutte opp om det som for tiden er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • han var en opportunist som stadig vendte kappa etter vinden
  • ta på sin kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside

Nynorskordboka 39 oppslagsord

nedgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå ned
  2. det å bli lågare;
    Døme
    • nedgang i folketalet
  3. Døme
    • åndslivet var i stadig nedgang
  4. stad der ein går ned til noko
    Døme
    • nedgangen til gruva
Artikkelside

på sotteseng

Tyding og bruk

i ein tilstand med nedgang eller manglande oppslutning;
Sjå: sotteseng
Døme
  • eit helsevesen på sotteseng;
  • partiet ligg på sotteseng
Artikkelside

sotteseng

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • døy i sotteseng

Faste uttrykk

  • på sotteseng
    i ein tilstand med nedgang eller manglande oppslutning
    • eit helsevesen på sotteseng;
    • partiet ligg på sotteseng
Artikkelside

år 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ár

Tyding og bruk

  1. tidsrom som om lag svarer til krinsløpet til jorda rundt sola, tidsrom på 365 dagar (i skotår 366 dagar), rekna frå nyttår til nyttår;
    Døme
    • året er inndelt i tolv månader;
    • i byrjinga av året;
    • vente til neste år;
    • i året 2024;
    • tene 700 000 i året;
    • modellen er ny av året;
    • produksjonen har synt ei auke dette året
  2. tidsrom på tolv månader (brukt som mål for tid og alder)
    Døme
    • ho er 20 år gammal;
    • han vart verande der eit heilt år;
    • det er to år til ho skal gå av;
    • det er mange år sidan vi såg kvarandre;
    • eit par års tid;
    • gjennom åra;
    • i unge år;
    • ein blir eldre for kvart år som går
  3. år (3, 1) med omsyn til avling, verksemd eller visse naturfenomen
    Døme
    • eit godt år for jordbruket
  4. tid innanfor eit tidsrom på tolv månader da ei viss verksemd er i gang;
    jamfør skuleår (1)

Faste uttrykk

  • dra på åra
  • fylle år
    ha fødselsdag
  • førre året
    året som var;
    i fjor;
    forkorta f.å.
    • ein liten nedgang samanlikna med førre året
  • i år
    dette kalenderåret
    • han blir sju år i år
  • med åra
    etter som åra går;
    med alderen
    • bli klokere med åra;
    • ein blir ikkje yngre med åra
  • oppe i åra
    forholdsvis gammal
  • til års
    • oppe i årene;
      eldre, gammal
      • han er noko til års;
      • ein noko til års komen mann
    • til neste år
      • allereie til års kan de skje
  • år etter år
    i mange år;
    i årevis
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
  • år om anna
    eit og anna år
  • år ut og år inn
    i mange år
  • året rundt
    heile året
Artikkelside

svak

adjektiv

Opphav

av lågtysk swak

Tyding og bruk

  1. som har liten styrke;
    Døme
    • ha svake musklar;
    • han er svakare enn andre barn;
    • ein svak vind;
    • motoren var for svak
  2. som toler lite;
    sjukleg, skrøpeleg
    Døme
    • ha svake nervar;
    • ho er framleis svak etter operasjonen
  3. som har liten innverknad eller kraft
    Døme
    • ei svak gruppe;
    • svak motstand
    • brukt som substantiv:
      • dei svake i samfunnet
    • brukt som adverb:
      • sjå behova til dei svakast stilte
  4. som har liten makt eller autoritet
    Døme
    • ei svak regjering;
    • få kritikk for svak leiing
  5. som ein nesten ikkje legg merke til
    Døme
    • ei svak lukt;
    • ein svak nedgang i talet på selde bustader;
    • veksten var svakare enn venta
    • brukt som adverb:
      • eit svakt opplyst rom;
      • ho klemde handa hans svakt
  6. lite fast;
    ettergjevande
    Døme
    • vere svak i trua
  7. lite solid;
    usikker
    Døme
    • ha svak økonomi
  8. lite vellukka;
    dårleg
    Døme
    • ein svak prestasjon;
    • svake resultat;
    • laget har hatt ein svak start på sesongen;
    • dette er den svakaste boka hennar;
    • regelverket er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i språkvitskap: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (11)

Faste uttrykk

  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • svak bøying
    bøying med tillagd ending i preteritum;
    linn bøying;
    til skilnad frå sterk bøying
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    linne substantiv;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsending i preteritum;
    linne verb;
    til skilnad frå sterke verb
  • vere svak for
    gjerne ville ha;
    ikkje kunne motstå
    • ho er svak for det søte
Artikkelside

sig

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sig

Tyding og bruk

  1. det å sige (1)
    Døme
    • eit sig av vatn
  2. vatn eller anna væske som sig inn;
    stad som det sig vatn frå

Faste uttrykk

  • kome/vere i siget
    kome eller vere i fart eller i gang
    • symjaren er i siget denne sesongen;
    • etter fleire år med nedgang kom verksemda endeleg i siget
Artikkelside

retur

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør returnere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha billett tur og retur;
    • ta ballen på returen
  2. det å sende attende til utgangspunktet
    Døme
    • brevet kom i retur
  3. noko, særleg varer, som blir returnert
    Døme
    • retur frå meieria til produsentane
  4. ball som kjem tilbake;
    Døme
    • setje returen i mål

Faste uttrykk

  • på retur
    i tilbakegang eller nedgang
    • epidemien er på retur
Artikkelside

ne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nið, niðar, opphavleg ‘nedgang, avtaking’

Tyding og bruk

tid da månen minkar;
motsett ny (1
Døme
  • månen er i ne

Faste uttrykk

  • i ny og ne
    frå tid til anna, no og da
Artikkelside

mink 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør minke

Tyding og bruk

det å minke;
minking, svinn, tap, nedgang

Faste uttrykk

  • gå i mink
    minke
    • pengane gjekk i mink
Artikkelside

kappe

substantiv hokjønn

Opphav

av mellomalderlatin cap(p)a; jamfør kåpe

Tyding og bruk

  1. sidt og laust plagg, ofte utan ermar og med eller utan hette
    Døme
    • ein domar i svart kappe
  2. ytterplagg med tynnare stoff enn i ein frakk
    Døme
    • ho leitar i lommene på kappa
  3. hovudplagg av lett stoff for kvinner
  4. smalt, rynkete tøystykke over vindauge, dør, på kjole eller liknande
  7. lite hus eller lok over nedgang på fartøy
  8. tekst som inngår i artikkelbasert doktoravhandling og som samanfattar og bind saman dei ulike artiklane;

Faste uttrykk

  • bere kappa på begge akslene
    prøve å vere ven med begge partar i ein strid;
    tene to herrar
  • kappe og krage
  • snu/vende kappa etter vinden
    stø det som for tida er mest populært
    • partiet får kritikk for å snu kappa etter vinden;
    • ein lyt halde på prinsippa sine framfor å vende kappa etter vinden
  • ta på si kappe
    ta ansvaret for eller utgiftene med
Artikkelside
Side 1 av 4