Bokmålsordboka
tilbakevei, tilbakeveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tilbakeveg | tilbakevegen | tilbakeveger | tilbakevegene |
| en tilbakevei | tilbakeveien | tilbakeveier | tilbakeveiene |
Betydning og bruk
vei tilbake (3);
Eksempel
- vi møtte dem på tilbakeveien