Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
237 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

nøye 2

verb

Opphav

norrønt nǿgja(st), av nógr; jamfør nok (1

Faste uttrykk

  • nøye seg
    ta til takke;
    slå seg til tåls;
    nøyes
    • nøye seg med det en får
Artikkelside

nøye 1

adjektiv

Opphav

av lavtysk nouwe ‘smal, nøye’

Betydning og bruk

  1. nær, intim
    Eksempel
    • språk og tanke står i nøye forhold til hverandre;
    • det er nøye sammenheng mellom …
    • brukt som adverb:
      • være knyttet nøye sammen
  2. grundig, inngående, omhyggelig
    Eksempel
    • ha nøye kjennskap til noe
    • brukt som adverb:
      • tenke seg nøye om;
      • passe nøye på;
      • de tok det ikke så nøye
  3. streng, pirkete
    Eksempel
    • læreren vår er så nøye;
    • være nøye på det
Artikkelside

klok

adjektiv

Opphav

norrønt klókr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har god forstand;
    forstandig, klartenkt
    Eksempel
    • en klok person;
    • hesten er et klokt dyr;
    • en klok avgjørelse;
    • hun har et klokt hode
    • brukt som adverb:
      • handle klokt
  2. som har mye kunnskap;
    Eksempel
    • søke råd hos et klokt menneske;
    • svaret gjorde meg ikke stort klokere
  3. som har alminnelig fornuft;
    Eksempel
    • han kan ikke være riktig klok

Faste uttrykk

  • bli klok på
    få innsikt i;
    forstå (1)
    • prøve å bli klok på et spill;
    • dem er det ikke lett å bli klok på
  • gjøre klokt i
    være tjent med
    • du gjør klokt i å vente litt;
    • vi gjør klokt i å forvente det verste
  • klok av skade
    erfaren som følge av tidligere feilgrep eller ulykke
    • klok av skade så jeg meg ekstra nøye for
  • klok kone
    kvinne som praktiserer folkemedisin
    • en av byens kloke koner
  • være like klok
    forstå like lite som før (etter et svar, en forklaring eller lignende)
    • læreren prøvde å forklare, men elevene var like kloke etterpå
Artikkelside

årvåken

adjektiv

Opphav

norrønt árvakr, opprinnelig ‘tidlig våken’, av ár ‘tidlig’ og vakr ‘våken’

Betydning og bruk

som følger nøye med;
Eksempel
  • politiet har bedt folk være årvåkne;
  • et årvåkent blikk
Artikkelside

granngivelig

adverb

Opphav

beslektet med grann (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • det hørtes granngivelig slik ut;
  • jeg husker granngivelig at hun sa det;
  • slik ser det granngivelig ut
Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være vel og bra;
    • gjøre vel mot noen;
    • vel bekomme!
    • vel møtt!
    • føle seg vel;
    • komme vel med;
    • stå vel til
  2. Eksempel
    • tenke seg vel om;
    • se vel etter
  3. rikelig, fullt ut
    Eksempel
    • vente både vel og lenge;
    • talen var vel lang – i lengste laget;
    • 50 kg og vel så det;
    • vel hundre deltakere – litt over hundre;
    • lønnen var vel fortjent
  4. riktignok, rett nok
    Eksempel
    • vel er det vanskelig, men ikke umulig
  5. som konstatering, oppsummering
    Eksempel
    • hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
    • vel, så sier vi det slik;
    • ja vel, som du vil;
    • vel, har du mer å si?
  6. for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
    Eksempel
    • hva er vel bedre enn at …;
    • det ser du vel!
  7. for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
    Eksempel
    • de greier det vel;
    • slikt kan vel skje;
    • det blir vel til at vi reiser
  8. om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
    Eksempel
    • du kommer vel i kveld?
    • du er vel ikke syk?
    • i utrop:
      • det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
    • kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
  • vel å merke
    legg særlig merke til dette
    • du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt
Artikkelside

sindig

adjektiv

Opphav

av sinn

Betydning og bruk

  1. rolig og behersket;
    stø, traust
    Eksempel
    • være erfaren og sindig;
    • hun så sindig på saken;
    • gå med rolige, sindige bevegelser
  2. nøye gjennomtenkt;
    klok, forstandig
    Eksempel
    • styre landet på en sindig måte
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: med slikt sinn (2) som førsteleddet sier
Artikkelside

nøyaktig

adjektiv

Opphav

av lavtysk noch(h)aftig, nochachtig ‘tilstrekkelig’; beslektet med nøye (1

Betydning og bruk

  1. helt korrekt;
    presis
    Eksempel
    • oppgi nøyaktig adresse;
    • en nøyaktig etterligning
  2. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Eksempel
    • klokka er nøyaktig fire;
    • det er nøyaktig hva jeg mener
  3. grundig, omhyggelig
    Eksempel
    • være nøyaktig i arbeidet sitt;
    • nøyaktige undersøkelser
Artikkelside

fornøyd, fornøgd

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, perfektum partisipp av fornøye; beslektet med nøye (2

Betydning og bruk

  1. som finner omstendighetene tilfredsstillende;
    Eksempel
    • han blir aldri fornøyd;
    • blid og fornøyd;
    • si seg fornøyd med resultatet;
    • være fornøyd med lite;
    • fornøyde kunder
  2. som har fått nok;
    Eksempel
    • hun er fornøyd av hele greia;
    • han begynner å bli fornøyd nå
Artikkelside

kresen

adjektiv

Opphav

beslektet med norrønt krás ‘velsmakende rett’

Betydning og bruk

  1. som bare liker enkelte typer mat;
    vanskelig i matveien
    Eksempel
    • kresne barn som ikke spiser fisk
  2. kritisk og nøye når det gjelder å velge, godta eller verdsette noe
    Eksempel
    • kresne kunder;
    • han er kresen på musikk;
    • et kresent utvalg
Artikkelside

Nynorskordboka 122 oppslagsord

nøye 3

nøya

verb

Opphav

norrønt nǿgja(st), av nógr; jamfør nok (1

Tyding og bruk

gjere nøgd (2;
gje nok

Faste uttrykk

  • nøye seg
    vere nøgd;
    ta til takke;
    slå seg til tols
    • nøye seg med det ein får
Artikkelside

nøye 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør nøgd (1 og nøye (3

Tyding og bruk

så mykje at ein er nøgd;
jamfør misnøye og velnøye
Døme
  • takk, eg har fått mitt nøye

Faste uttrykk

  • gjere til nøyes
    gjere til lags;
    tilfredsstille
Artikkelside

nøye 2

adjektiv

Opphav

av nøyen

Tyding og bruk

  1. Døme
    • føre nøye rekneskap;
    • dei er så nøye på det
  2. brukt som adverb: grundig, nøyaktig, omhyggeleg, presist
    Døme
    • høyre nøye etter;
    • følgje rettleiinga nøye;
    • det veit eg ikkje så nøye;
    • ikkje ta det så nøye med noko
Artikkelside

nøyen

adjektiv

Opphav

av lågtysk nouwe ‘smal, nøyen’

Tyding og bruk

  1. nær, intim
    Døme
    • eit nøye samsvar
  2. nøyaktig, presis
    Døme
    • ei nøyen attgjeving
  3. grundig, inngåande, omhyggeleg
    Døme
    • ha nøyen kjennskap til noko;
    • ei nøyen utgreiing;
    • ei nøgnare analyse
    • brukt som adverb:
      • sjå nøgnare på noko
  4. pirkete, streng
    Døme
    • vere nøyen med noko;
    • vere nøyen på det
Artikkelside

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Tyding og bruk

  1. fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa;
    til skilnad frå jord (3), sand (1) og grus (1
    Døme
    • bryte stein;
    • i Noreg er det mykje stein
  2. blokk eller klump av stein (1, 1)
    Døme
    • kaste stein;
    • få stein i skoen;
    • hoppe frå stein til stein over elva;
    • steinane rasa ned fjellsida
  3. stykke som er tilhogge av stein (1, 1) eller laga av betong, tegl eller liknande og nytta til eit særskilt føremål
    Døme
    • reise ein stein på grava;
    • leggje ny stein på taket
  4. edelt (fargerikt) mineral (1) brukt i smykke;
    Døme
    • edle steinar
  5. frø av steinfrukt med hardt skal rundt
    Døme
    • spytte ut steinen
  6. hardt frø i bær
    Døme
    • druer utan stein
  7. i medisin: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar

Faste uttrykk

  • byggje/leggje stein på stein
    arbeide tolmodig for å nå eit mål
    • bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen;
    • vi må leggje stein på stein for å få framgang
  • ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
    ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
  • erte på seg stein
    terge til den aller rolegaste blir oppøst
  • falle ein stein frå nokons hjarte
    bli fri frå ei tung bør (1, 2)
    • det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
  • få ein stein til å gråte
    få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • hard som stein
    svært hard
  • hoggen/skriven i stein
    umogleg å endre
    • framtida er ikkje hoggen i stein;
    • planane er ikkje skrivne i stein
  • ikkje liggje att stein på stein
    vere eller bli heilt øydelagd
  • kaste den første steinen
    vere den første til å døme eller kritisere
  • kaste stein i glashus
    kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
    • opposisjonspartiet kastar stein i glashus
  • leggje stein til børa/byrda
    auke vanskane for andre
    • denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon;
    • den låge lønsveksten la stein til børa
  • snu kvar stein
    undersøkje nøye;
    saumfare
  • sove som ein stein
    sove tungt
  • steinar for brød
    noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside

folkevand 2

adjektiv

Tyding og bruk

nøye på kven ein omgåst
Artikkelside

sikte 3

sikta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. la gå gjennom ei sikt (1 for å skilje grovare og finare smådelar eller korn frå kvarandre;
    Døme
    • dei siktar mjølet
  2. gå nøye gjennom for å velje ut
    Døme
    • sikte søkjarane til stillinga
Artikkelside

moglegheit, mogelegheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere mogleg;
Døme
  • ho skulle ha alle moglegheiter til å lykkast;
  • eg fekk aldri moglegheita til å ta ei høgare utdanning;
  • ei moglegheit kan vere å selje bilen for å få råd til leilegheita;
  • har du tenkt nøye gjennom alle moglegheiter?
  • moglegheitene for å vinne er gode
Artikkelside

oppmerksam

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. som følgjer nøye med;
  2. som er klar for å hjelpe;
    Døme
    • han var oppmerksam mot alle han møtte
Artikkelside

sjakktrekk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å flytte ei brikke i sjakk
  2. i overført tyding: nøye taktisk handling
    Døme
    • eit politisk sjakktrekk
Artikkelside