Bokmålsordboka
velberådd
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| velberådd | velberådd | velberådde | velberådde |
Opphav
av foreldet berå ‘rådføre’Faste uttrykk
- med velberådd humed vitende og vilje; etter moden overveielse
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| velberådd | velberådd | velberådde | velberådde |