Nynorskordboka
misnøye
substantiv inkjekjønn eller hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hokjønn | ei misnøye | misnøya | misnøyer | misnøyene |
| inkjekjønn | eit misnøye | misnøyet | misnøye | misnøya |
Opphav
av dansk misnøje, etter tysk MissvergnügenTyding og bruk
det å vere misnøgd;
Døme
- slik behandling skaper misnøye hos publikum;
- sjå med misnøye på noko