Bokmålsordboka
årvåken
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| årvåken | årvåkent | årvåkne | årvåkne |
Opphav
norrønt árvakr, egentlig ‘tidlig våken’, av ár ‘tidlig’ og vakr ‘våken’; jamfør årleBetydning og bruk
som følger nøye med, skarp (2, oppmerksom;
jamfør årvak