Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
942 treff

Bokmålsordboka 463 oppslagsord

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni, komparativ av liten; jamfør minst

Betydning og bruk

  1. ikke så stor (som)
    Eksempel
    • han er mindre enn jeg;
    • har du et nummer mindre?
  2. om barn: yngre
    Eksempel
    • hun passet de mindre søsknene
  3. heller liten i omfang eller størrelse
    Eksempel
    • en mindre pengesum;
    • en mindre by
  4. færre
    Eksempel
    • mindre enn ti elever
  5. brukt som adverb: i svakere grad;
    ikke så mye (som)
    Eksempel
    • bli mindre og mindre interessert;
    • dess mer en strever, dess mindre tilfreds blir en
  6. brukt som substantiv: ganske liten mengde
    Eksempel
    • vi har mindre å gjøre enn før;
    • en kan bli sint for mindre

Faste uttrykk

  • ikke desto mindre
    til tross for det
  • mer eller mindre
    i varierende grad;
    nokså
    • mer eller mindre tilfeldig;
    • han er mer eller mindre gal
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Betydning og bruk

  1. som ikke er stor;
    som har ubetydelig størrelse;
    under middels høy;
    jamfør lille, mindre, minst, små og vesle
    Eksempel
    • et lite hus;
    • få en liten porsjon;
    • være liten av vekst;
    • en bitte liten hund;
    • genseren er for liten
  2. svært ung;
    mindreårig
    Eksempel
    • da hun var lita;
    • hun har et lite barn;
    • han er for liten til å få være med;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • underholdning for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Eksempel
    • hun skal ha en liten
  4. som dekker et lite område
    Eksempel
    • bo i en liten by;
    • et lite sted
  5. om tid: kortvarig, knapp
    Eksempel
    • en liten stund;
    • en liten pause;
    • en liten time;
    • ha liten tid
  6. betydningsløs, uviktig
    Eksempel
    • en liten feil;
    • det spiller liten rolle hva du gjør;
    • vise liten interesse for noe;
    • en liten nedgang;
    • ha et lite håp;
    • benytte seg i liten grad av eksperter
  7. som omfatter få enheter, personer eller lignende;
    fåtallig
    Eksempel
    • en liten gruppe

Faste uttrykk

  • føle/kjenne seg liten
    oppfatte seg selv som ubetydelig eller hjelpeløs
    • hun kjente seg liten i selskap med andre;
    • ingen grunn til å føle seg liten lenger
  • gjøre seg liten
    vise seg smålig;
    nedverdige seg
Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár

Betydning og bruk

  1. brukt som flertall til liten:
    Eksempel
    • små avlinger;
    • rive noe i små biter;
    • små barn lekte i sandkassa;
    • skoleklassene var små;
    • små gaver;
    • ha små tanker om en
    • smålig
      • store menn kan være små i mange ting
    • dårlig, skral
      • leve i små kår;
      • små utsikter til bedring;
      • det er smått med bær i år;
      • se smått ut
  2. motsatt stor;
    brukt kollektivt
    Eksempel
    • poteten er små i år;
    • små sild;
    • smått korn
  3. som substantiv:
    Eksempel
    • kona skal ha små – barn;
    • store og små er velkommen – voksne og barn;
    • de små i samfunnet – de uten innflytelse;
    • drive i det små – i liten målestokk
  4. som adverb: i liten grad
    Eksempel
    • det regnet så smått;
    • jeg begynte så smått å bli redd;
    • smått om senn – litt etter litt ; se senn;
    • det gikk smått framover

Faste uttrykk

  • de små timer
    timene etter midnatt
  • i smått
    i små porsjoner
  • med smått og stort
    alt i alt, med barn og voksne
Artikkelside

hud

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt húð

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp
    Eksempel
    • solbrent hud;
    • ha tørr hud på hendene
  2. avflådd hud (1) av større pattedyr
    Eksempel
    • handle med huder og skinn
  3. ytre kledning (2) på fartøy og lignende

Faste uttrykk

  • få/komme under huden
    bli fortrolig med;
    få forståelse for
    • vi kommer langsomt under huden på hovedpersonen;
    • endelig har jeg fått dette landet under huden
  • få tykk/tykkere hud
    bli mindre følsom for kritikk
    • hun har fått tykkere hud etter alt det som er sagt om henne;
    • han har fått tykk hud etter så mange år i ledelsen
  • ha en reim av huden
    ha en snev av en skavank, svakhet eller lignende
  • ha tykk hud
    tåle mye kritikk
    • han har tykk hud etter så mange år i politikken
  • ha tynn hud
    være veldig følsom;
    være tynnhudet, nærtagen
    • han har tynn hud og tar alt personlig
  • krype under huden
    gjøre inntrykk på
    • ordene hennes krøp under huden på meg
  • med hud og hår
    fullstendig;
    helt og holdent
    • ulven slukte dem med hud og hår;
    • hun kastet seg inn i jobben med hud og hår
  • skjelle huden full
    skjelle ordentlig ut
  • uren hud
    hud med kviser og lignende
Artikkelside

gjøre

verb

Opphav

norrønt gera, gøra

Betydning og bruk

  1. forårsake, få til;
    arbeide (til), lage, skape
    Eksempel
    • gjøre nytte;
    • gjøre ende på noe;
    • gjøre et godt inntrykk;
    • gjøre en dårlig figur;
    • gjøre framskritt;
    • det er ikke gjort med det;
    • det gjør godt å komme seg ut;
    • øvelse gjør mester;
    • hun vil gjøre det selv;
    • det var han som gjorde det
  2. sette i verk;
    utføre
    Eksempel
    • dette kan gjøres enklere;
    • gjøre sitt beste;
    • gjøre en reise;
    • gjøre et intervju med statsministeren;
    • gjøre krav på noe;
    • gjøre unntak;
    • gjøre sin plikt;
    • gjøre gode gjerninger;
    • gjøre noen en tjeneste;
    • gjøre noe for noen;
    • det er lettere sagt enn gjort;
    • gjort er gjort;
    • hva kan vi gjøre med det?
    • ingen kan gjøre deg det etter;
    • han gjorde sin entré
  3. drive med;
    sysle med
    Eksempel
    • ha mye å gjøre;
    • gjøre forretninger;
    • hva gjør du for tiden?
  4. få til å bli
    Eksempel
    • gjøre oppmerksom på;
    • gjøre rent;
    • gjøre noe forbi;
    • gjøre noe godt igjen;
    • gjøre seg til latter;
    • gjøre seg kjent med noe;
    • gjøre noen glad;
    • det gjør meg vondt å høre det;
    • det gjør verken fra eller til;
    • det gjør ikke saken bedre;
    • kjærlighet gjør blind;
    • gjøre henne mer lysten på jobben;
    • gjøre oss til venns med dem
  5. bære seg at;
    oppføre seg;
    handle
    Eksempel
    • gjøre noen imot;
    • slikt gjør man ikke!
    • gjør som jeg sier!
  6. ha å si;
    bety
    Eksempel
    • hva gjør vel det?
    • det gjør ingenting
  7. fare over;
    se seg om i
    Eksempel
    • gjøre Paris på tre dager
  8. ha eller oppnå (av fart)
    Eksempel
    • skipet gjør stor fart
  9. med avføring som underforstått objekt: skite
    Eksempel
    • gjøre på seg;
    • gjøre seg ut;
    • gjøre i buksa
  10. brukt som erstatning for et annet verb eller for å forsterke et utsagn
    Eksempel
    • sitter du godt? Ja, det gjør jeg;
    • du burde gå til lege om du ikke alt har gjort det;
    • streve gjør de;
    • det er hva vi skal gjøre, gå vår vei;
    • snakke kan dere gjøre senere

Faste uttrykk

  • få med noe/noen å gjøre
    • få skjenn eller straff av noen
      • den som forgriper seg, vil få med meg å gjøre
    • få kontakt med eller kjennskap til noe eller noen
      • de får med saken å gjøre
  • gjøre av
    plassere
    • hvor skal jeg gjøre av tingene mine?
    • han visste ikke hvor han skulle gjøre av seg
  • gjøre det av med
    • drepe
      • rovdyret gjorde det av med fuglen
    • ødelegge
      • bilulykken gjorde det av med karrieren hennes
  • gjøre etter
    herme, kopiere
    • dette er det vanskelig å gjøre etter
  • gjøre greie for
    redegjøre for;
    forklare
    • de gjorde greie for kildene
  • gjøre lite av seg
    være anonym
    • han har gjort lite av seg på Stortinget
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gjøre noen noe
    skade noen
    • jeg skal ikke gjøre deg noe;
    • har hun gjort ham noe?
  • gjøre om
    endre
    • gjøre om soverommet til kontor;
    • gjøre seg om til et monster
  • gjøre opp fisk
  • gjøre opp for seg
    betale det en skylder
  • gjøre opp med
    • få ende på et (økonomisk) tvistemål
    • hevne seg på
      • han skulle gjøre opp med tysteren
    • forsone seg med
      • hun ville gjøre opp med foreldrene sine
  • gjøre seg noe
    bli skadet eller plaget
    • har du gjort deg noe?
  • gjøre seg selv
    være lett
    • ingenting gjør seg selv
  • gjøre seg til
    skape seg;
    lage grimaser
    • være seg selv og ikke gjøre seg til
  • gjøre seg
    ta seg godt ut;
    sette en spiss på
    • det gjør seg med litt blomstrer;
    • bildet gjør seg over bokhylla
  • gjøre som om
    late som
    • hun gjorde som om hun forsøkte
  • gjøre store øyne
    sperre øynene opp av forbauselse
  • ha med noe/noen å gjøre
    • ha forbindelse med
      • dette kan ha med forsvinningen å gjøre
    • vedkomme;
      angå
      • alt som har med henne å gjøre
  • la seg gjøre
    være mulig
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • mindre kan ikke gjøre det
    såpass må til
    • han stiller opp i mørk dress, mindre kan ikke gjøre det
  • om å gjøre
    • viktig
      • det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
    • brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
      • det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
Artikkelside

biff 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk beef

Betydning og bruk

  1. mindre stykke (okse)kjøtt, raskt brunet
    Eksempel
    • en mør og saftig biff;
    • biff med bearnéssaus
  2. matrett som ligner biff (1, 1)
    Eksempel
    • biff à la Lindstrøm

Faste uttrykk

  • fikse/ordne/klare biffen
    overvinne vanskene;
    lykkes i å utføre en vanskelig oppgave
    • teknikeren fikset biffen;
    • kanskje du kan ordne den biffen?
Artikkelside

få tykk/tykkere hud

Betydning og bruk

bli mindre følsom for kritikk;
Se: hud
Eksempel
  • hun har fått tykkere hud etter alt det som er sagt om henne;
  • han har fått tykk hud etter så mange år i ledelsen
Artikkelside

raid

substantiv intetkjønn

Uttale

raid; ræid

Opphav

fra engelsk ‘overfall’

Betydning og bruk

  1. mindre militært angrep;
  2. rask, uventet ransakelse for å finne forbrytere, ulovlige varer og lignende
    Eksempel
    • under raidet fant politiet store mengder kontanter
  3. raskt og effektivt framstøt for å sikre seg noe eller gjøre noe
    Eksempel
    • hun hadde et lite raid i klesskapet;
    • han er kjent for sine raske raid på høyresiden
Artikkelside

satellittstat

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mindre stat som er avhengig av en større nabostat;
Artikkelside

rupanel

substantiv intetkjønn

Opphav

av ru (2

Betydning og bruk

panel (1) av bord med mindre god kvalitet, brukt som underlag for papp, bygningsplater eller lignende
Artikkelside

Nynorskordboka 479 oppslagsord

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni; komparativ av liten

Tyding og bruk

  1. ikkje så stor (som)
    Døme
    • han er mindre enn eg;
    • denne buksa er eit nummer mindre
  2. om barn: yngre
    Døme
    • ho passa dei mindra syskena
  3. nokså liten i omfang eller storleik
    Døme
    • ein mindre sørlandsby;
    • ein mindre pengesum
  4. færre
    Døme
    • mindre enn ti elevar
  5. brukt som adverb: i svakare grad;
    ikkje så mykje (som)
    Døme
    • vi har mindre å gjere enn før;
    • bli mindre og mindre interessert;
    • maten var mindre god;
    • dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
  6. brukt som substantiv: ganske lita mengd
    Døme
    • ein kan bli arg for mindre

Faste uttrykk

  • ikkje desto mindre
    trass i det
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
Artikkelside

liten

adjektiv

Opphav

norrønt lítill, lítinn; jamfør lite (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stor;
    med avgrensa storleik;
    under middels høg;
    Døme
    • eit lite hus;
    • ein liten porsjon;
    • vere liten av vekst;
    • ho er bitte lita
  2. svært ung;
    mindreårig
    Døme
    • da ho var lita;
    • han har eit lite barn;
    • ho er for lita til å gå aleine;
    • stakkars liten!
    • brukt som substantiv:
      • aktivitetar for liten og stor
  3. brukt som substantiv: baby
    Døme
    • ho skal ha ein liten
  4. som dekkjer eit lite område
    Døme
    • eit lite land;
    • ein triveleg liten by;
    • ha liten plass
  5. om tid: kortvarig, snau
    Døme
    • ei lita stund;
    • ein liten pause;
    • ein liten time;
    • ha lita tid;
    • ein liten augeblink;
    • ta ein liten tur
  6. som er utan vekt eller verdi
    Døme
    • ein liten feil;
    • ein liten detalj;
    • det spelar lita rolle kva du gjer;
    • vise lita interesse;
    • i liten grad
  7. som femner om få einingar, personar eller liknande;
    fåtalig
    Døme
    • ei lita gruppe

Faste uttrykk

  • gjere seg liten
    vise seg småleg;
    nedverdige seg
  • kjenne seg liten
    oppfatte seg sjølv som uviktig eller hjelpelaus
Artikkelside

små

adjektiv

Opphav

norrønt smár

Tyding og bruk

  1. som fleirtal av liten: med liten storleik eller lite omfang
    Døme
    • små avlingar;
    • rive noko i små bitar;
    • små barn leikte i sandkassa;
    • ha små gåver – ha små evner;
    • ha små tankar om nokon, seg sjølv;
    • byen stilna av mot dei små timane – timane etter midnatt
    • småleg
      • store menn kan vere små i mange ting
    • dårleg, skral
      • leve i små kår;
      • små voner til betring;
      • det er smått med bær i år;
      • sjå smått ut
  2. kollektivt: ikkje stor
    Døme
    • poteta er små i år;
    • små sild;
    • smått korn;
    • smått regn
  3. som substantiv: noko som er lite
    Døme
    • kona skal ha små(tt) – skal ha barn;
    • store og små – vaksne og barn;
    • dei små i samfunnet – dei som ikkje har innverknad el. makt;
    • drive i det små – drive i liten målestokk
  4. som adverb: i liten mon
    Døme
    • det regna så smått;
    • byrje så smått å bli redd;
    • det gjekk smått framover

Faste uttrykk

  • med stort og smått
    alt i alt, med barn og vaksne
    • vi var tolv med stort og smått
  • selje ut i smått
    i små porsjonar el. einskildvis
  • smått om senn
    litt etter litt
Artikkelside

kupé, kupe 2

substantiv hankjønn

Uttale

kupeˊ

Opphav

frå fransk , av carrosse coupé ‘avskoren karet’

Tyding og bruk

  1. rom for passasjerar i jernbanevogn, trikk eller bil
    Døme
    • bilen har ein stor kupé;
    • han eg delte kupé med, snorka heile vegen
  2. innelukka bil som skrånar bakover med to eller fire sete og (ofte) to dører, mindre enn ein sedan;
    til skilnad frå kabriolet (1)
Artikkelside

raid

substantiv inkjekjønn

Uttale

raid; ræid

Opphav

frå engelsk ‘overfall’

Tyding og bruk

  1. mindre militært åtak;
  2. rask, uventa ransaking for å finne forbrytarar, ulovlege varer og liknande
    Døme
    • politiet gjorde eit raid i huset
  3. raskt framstøyt for å gjere noko eller sikre seg noko
    Døme
    • han gjorde eit lite raid i bokhandelen;
    • raidet mot mål vart krona med eit mål
Artikkelside

korvett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå nederlandsk korver, eller lågtysk korf, eit slags skip; samanheng med korg

Tyding og bruk

  1. i eldre tid: fullrigga seglkrigsskip som var mindre enn ein fregatt
  2. lite og hurtiggåande marinefartøy, utrusta med våpen;
Artikkelside

sannkjenne

sannkjenna

verb

Tyding og bruk

  1. særleg i filosofi: kome fram til trygg og meir eller mindre objektiv kunnskap om;
  2. Døme
    • sannkjenne at mytane enno lever
Artikkelside

sand

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sandr

Tyding og bruk

  1. små, harde korn av forvitra bergarter
    Døme
    • fin sand;
    • strø sand på vegane;
    • sand har mindre korn enn grus;
    • lage betong av sand og sement

Faste uttrykk

  • byggje huset sitt på sand
    etablere noko på sviktande grunnlag
  • renne ut i sanden
    ikkje føre til noko
    • planen rann ut i sanden
  • sand i maskineriet
    noko som får til dømes ein prosess eller eit arbeid til å gå tungt og trått
  • selje sand i Sahara
    selje varer som er vanskelege å omsetje
  • stikke hovudet i sanden
    ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
  • strø sand på
    passivt godkjenne noko andre har vedteke
Artikkelside

satellittstat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mindre stat som er avhengig av ein større grannestat;
Artikkelside

runding 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør runding (1

Tyding og bruk

  1. meir eller mindre sirkulær figur;
    Døme
    • gå i ein runding
  2. (tilnærma) rund form
    Døme
    • rundingane i landskapet;
    • tømmer med naturleg runding
Artikkelside
Side 1 av 48