Artikkelside

Bokmålsordboka

terning

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en terningterningenterningerterningene

Opphav

norrønt ten(n)ingr, trolig av lavtysk terninc; fra latin quaternio ‘firer i terningspill’

Betydning og bruk

  1. (spille)brikke med seks like sider og øyne fra 1 til 6
    Eksempel
    • kaste, spille (med) terning(er) om noe
  2. liten, firkantet bit
    Eksempel
    • skjære kjøttet i terninger;
    • buljongterning