Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
236 treff

Bokmålsordboka 100 oppslagsord

lyse 2

verb

Opphav

norrønt lýsa; av lys (1 og lys (2

Betydning og bruk

  1. gi fra seg lys;
    skinne, stråle
    Eksempel
    • månen lyser;
    • det lyste fra vinduet;
    • øynene hennes lyste av glede
  2. i overført betydning: tydelig og klart bære preg av noe;
    vitne om
    Eksempel
    • hun lyste av misunnelse;
    • det lyste dårlig samvittighet lang vei
  3. spre lys;
    gjøre det lyst på et sted
    Eksempel
    • lyse med en lykt
  4. kunngjøre offentlig;
    Eksempel
    • lyse noen fredløs;
    • han lyste til kamp
  5. uttrykke ønske om noe for et annet menneske
    Eksempel
    • lyse velsignelse over noen;
    • lyse fred over noen

Faste uttrykk

  • banne så det lyser
    banne voldsomt
  • lyse for noen
    om eldre forhold: kunngjøre offentlig at et par skal gifte seg;
    jamfør lysing (1
  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettslig anerkjenne et barn som sitt
  • lyse opp
    • spre lys utover
      • lyskasteren lyste opp på stadionet
    • bli oppholdsvær;
      lysne, klarne, lette
      • det lyste opp om kvelden
    • se gladere eller ivrigere ut
      • ansiktet hans lyste opp
    • spre glede eller interesse;
      muntre opp
      • de gode fagartiklene lyser opp i avisen
  • lyse ut
    kunngjøre at det er åpent for å søke, stemme eller lignende
    • stillingen blir lyst ut neste uke;
    • lyse ut nyvalg;
    • regjeringen lyser ut nye blokker for oljeleting
Artikkelside

lyse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lýsi, opprinnelig ‘noe til å lyse opp med’; av lyse (2

Betydning og bruk

  1. tran brukt som lampeolje
  2. liten fakkel
Artikkelside

lys 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, jamfør norrønt ljóss; jamfør lys (1

Betydning og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsatt mørk
    Eksempel
    • lyse sommernetter;
    • midt på lyse dagen;
    • den lyse årstiden;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og trivelig
  3. om farge: som nærmer seg hvit;
    Eksempel
    • lyse klær;
    • lys saus;
    • være lys i huden;
    • ha lyst hår
    • brukt som adverb:
      • en lys gul kjole
  4. om lyd: som ligger høyt på toneskalaen
    Eksempel
    • snakke med lys stemme;
    • hun har en lys sopran
  5. glad, lykkelig;
    Eksempel
    • ha et lyst sinn;
    • hun har alltid hatt et lyst humør;
    • ha gode og lyse minner;
    • de hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • det ser ikke så lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Eksempel
    • ha et lyst hode;
    • få en lys idé;
    • han har sine lyse øyeblikk

Faste uttrykk

  • i lys lue
    i flammer;
    i brann
    • båten stod i lys lue
Artikkelside

lyse for noen

Betydning og bruk

kunngjøre at to skal gifte seg; jamfør lysing (1;
Se: lyse
Artikkelside

på/ved høylys dag

Betydning og bruk

midt på lyse dagen;
Eksempel
  • ranerne slo til på høylys dag;
  • hun ser spøkelser ved høylys dag
Artikkelside

lyst hode

Betydning og bruk

flink og intelligent person;
Se: hode
Eksempel
  • han er klassens lyse hode
Artikkelside

blø

verb

Opphav

norrønt blǿða; beslektet med blod

Betydning og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Eksempel
    • blø fra hodet;
    • blø på kneet;
    • blø neseblod;
    • blø i hjel;
    • han blødde kraftig
  2. skille ut blod
    Eksempel
    • såret blør;
    • det blødde fra et kutt over øyet
    • brukt som adjektiv:
      • blødende magesår
  3. skille ut væske eller farge
    Eksempel
    • treet blør;
    • dongeribuksa blør
  4. brukt billedlig i uttrykk for sorg og smerte
    Eksempel
    • med blødende hjerte;
    • mitt hjerte blødde for henne
  5. i overført betydning: unngjelde, svi
    Eksempel
    • dette kommer du til å få blø for!
  6. i overført betydning: bli tappet for nødvendige ressurser, verdier eller lignende
    Eksempel
    • regjeringspartiene blør
  7. brukt poetisk: lyse rødt
    Eksempel
    • himmelen blør
Artikkelside

stund

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stund; sammenheng med stå (3

Betydning og bruk

  1. (kort) tidsrom;
    øyeblikk
    Eksempel
    • i denne stund;
    • i samme stund;
    • den store stunden er kommet;
    • holde ut til siste stund;
    • være preget av stundens alvor;
    • ha sine lyse stunder;
    • ha en hyggelig stund sammen;
    • ha en ledig stund;
    • jeg kommer om en liten stund
  2. tid, anledning
    Eksempel
    • ikke ha stunder til noe

Faste uttrykk

  • med tid og stunder
    med tiden;
    etter hvert;
    før eller senere
Artikkelside

skinne 2

verb

Opphav

norrønt skína

Betydning og bruk

lyse, stråle;
jamfør skinnende
Eksempel
  • sola skinner;
  • øynene hennes skinte;
  • snøfjella skinte i sola

Faste uttrykk

  • skinne gjennom
    • vise seg, synes gjennom noe som dekker
      • trykken skinner gjennom papiret
    • være mulig å merke;
      være klart
      • det skinte gjennom at hun var skuffet
Artikkelside

morgen

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt morginn

Betydning og bruk

  1. tid omkring soloppgang;
    første del av dagen
    Eksempel
    • tidlig en morgen;
    • klokka sju om morgenen;
    • jogge hver morgen;
    • være oppe til den lyse morgen
  2. brukt som hilsen;
    jamfør morn (1)
    Eksempel
    • god morgen!
  3. i overført betydning: tidlig tidspunkt i en tidsregning
    Eksempel
    • fra tidenes morgen

Faste uttrykk

  • fra morgen til kveld
    hele dagen
  • i morgen
    om neste dag;
    om dagen etter;
    om nærmeste framtid
    • i morgen tidlig;
    • i morgen ettermiddag;
    • i morgen kveld;
    • vi ses i morgen!
    • ikke bekymre seg for den dag i morgen
  • i morgen den dag
    i morgen og ikke en dag senere
  • til morgenen i dag
    i dag tidlig
Artikkelside

Nynorskordboka 136 oppslagsord

lyse 4

lysa

verb

Opphav

norrønt lýsa; av lys (1 og lys (2

Tyding og bruk

  1. gje frå seg lys;
    skine, stråle
    Døme
    • lampa lyser;
    • månen lyste;
    • det lyste frå vindauget;
    • auga hennar lyste av glede
  2. i overført tyding: bere heilt tydeleg preg av noko;
    vitne om
    Døme
    • eit smil som lyser av vondskap;
    • det lyste dårleg samvit av henne
  3. spreie lys, gjere det lyst på ein stad
    Døme
    • lyse med ei lykt
  4. kunngjere offentleg;
    Døme
    • lyse nokon fredlaus;
    • han lyste til holmgang;
    • dei lyste eigedomen til auksjon
  5. uttrykkje ynske om noko for eit anna menneske
    Døme
    • lyse velsigning over nokon;
    • lyse fred over nokon

Faste uttrykk

  • banne så det lyser
    banne stygt
  • lyse etter
    avertere etter;
    søkje etter
    • lyse etter arbeidskraft;
    • dei lyste etter sjåførar
  • lyse for nokon
    om eldre forhold: kunngjere offentleg at eit par skal gifte seg;
    jamfør lysing (1, 2)
  • lyse i kull og kjønn
    om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt
  • lyse opp
    • spreie lys utover
      • lyskastaren lyste opp på stadionet
    • bli opphaldsvêr;
      lysne, klarne, lette
      • stormen stilna, og det lyste opp
    • sjå gladare eller ivrigare ut
      • andletet hans lyste opp
    • spreie glede eller interesse;
      kvikke opp
      • dei gode fagartiklane lyser opp i avisa
  • lyse ut
    kunngjere at det er ope for å søkje, stemme eller liknande
    • stillinga blir lyst ut neste veke;
    • lyse ut nyval;
    • regjeringa lyste ut nye blokker for oljeleiting
Artikkelside

lyse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lýsi, opphavleg ‘noko til å lyse opp med’; av lyse (4

Tyding og bruk

  1. lysblink, lysing
    Døme
    • sjå ei lyse langt borte
  2. liten fakkel
Artikkelside

lyse 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lýsi, opphavleg ‘noko til å lyse opp med’

Tyding og bruk

tran (brukt som lampeolje)
Artikkelside

lyse 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lys (1

Tyding og bruk

  1. dagslys
    Døme
    • kome heim i lyse
  2. oppklarning, lette i vêret
  3. lysblink, ljoske
Artikkelside

lys 2, ljos 2

adjektiv

Opphav

av dansk lys, norrønt ljóss; jamfør lys (1

Tyding og bruk

  1. som sender ut lys;
  2. som er fylt av lys;
    opplyst, klar;
    motsett mørk
    Døme
    • lyse sommarnetter;
    • den lyse årstida;
    • midt på lyse dagen;
    • det er lyst ute;
    • rommet er lyst og triveleg
  3. om farge: som nærmar seg kvit;
    Døme
    • lyse klede;
    • lys saus;
    • vere lys i huda;
    • ha lyst hår
    • brukt som adverb:
      • ein vin med lys gul farge
  4. om lyd: som ligg høgt på toneskalaen
    Døme
    • snakke med lys røyst;
    • ho har ein lys sopran
  5. glad, lykkeleg;
    Døme
    • ha eit lyst sinn;
    • han hadde eit lyst humør;
    • ha gode og lyse minne;
    • dei hadde lyse framtidsutsikter
    • brukt som adverb:
      • sjå lyst på framtida;
      • no ser det ikkje lyst ut
  6. skarp (2, 7), klartenkt
    Døme
    • ha eit lyst hovud;
    • få ein lys idé;
    • ha sine lyse stunder

Faste uttrykk

  • i lys loge
    i flammer;
    i full fyr
    • huset stod i lys loge
Artikkelside

von 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ván, (v)ón

Tyding og bruk

  1. det at ein ventar eller ynskjer seg noko godt;
    det å sjå fram til at noko godt eller tenleg skal hende;
    Døme
    • svaret hennar kveikte voner for han;
    • gjere seg falske voner;
    • vi set vona vår til ungdomen;
    • dei har von om å få opphald i landet
  2. det at noko er rimeleg, truleg eller tenkjeleg
    Døme
    • det er von og inga visse;
    • det er von det blir sein vår
  3. noko som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
    Døme
    • det er vår von at denne avtalen vil vare i mange år

Faste uttrykk

  • leve i vona
    trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
  • på alle voner
    for å vere heilt trygg
  • på vona
    på slump;
    på lykke og fromme
    • gå gatelangs på vona
  • vones før
    før ein ventar det;
    heller snart
    • det kan skje vones før
  • våga vona
    late det stå til
Artikkelside

vin 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vín n; gjennom latin vinum opphav truleg frå eit ukjent middelhavsspråk

Tyding og bruk

  1. drikk av gjæra fruktsaft, særleg druesaft
    Døme
    • druevin;
    • eplevin;
    • palmevin;
    • søt, tørr vin;
    • lyse, mørke vinar;
    • lette, veike, heite, sterke vinar;
    • musserande vin;
    • heimelaga vin;
    • alkoholfri vin;
    • dekantere vin
Artikkelside

tindre

tindra

verb

Opphav

i avlydshøve til II tandre

Tyding og bruk

lyse, stråle, skine sterkt;
Artikkelside

stund

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stund; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. (stutt) tidsrom;
    augeblink
    Døme
    • i denne stunda;
    • i same stunda;
    • den store stunda er komen;
    • kome om ei lita stund;
    • vente ei god stund;
    • ha sine lyse stunder;
    • ha ei ledig stund;
    • ha ei hyggjeleg stund saman
  2. tid, høve
    Døme
    • ikkje ha stunder til noko

Faste uttrykk

  • kvar stund
    kva tid som helst
    • snø kjem kvar stund
  • leve i stunda
    leve utan tanke på framtida
  • med tid og stunder
    med tida;
    etter kvart;
    før eller seinare
Artikkelside

spøkjelse, spøkelse

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sjå eit spøkjelse på kyrkjegarden
  2. noko uhyggjeleg eller trugande;
    Døme
    • svolten er det store spøkjelset

Faste uttrykk

  • sjå spøkjelse midt på lyse dagen
    vere redd utan grunn
Artikkelside
Side 1 av 14