Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

lysbryting, lysbrytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at lyset skifter retning når det går fra ett stoff til et annet med forskjellig lysfart
Artikkelside

brytningsindeks, brytingsindeks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

indeks (6) for et stoffs evne til lysbrytning
Artikkelside

refraksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av refringere ‘bryte’

Betydning og bruk

brytning av stråler, for eksempel lysbrytning i atmosfæren
Artikkelside

brytning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av bryte

Betydning og bruk

  1. motsetning mellom ulike synsmåter;
    Eksempel
    • en tid fylt av sterke brytninger
  2. i fysikk: refraksjon
  3. i språkvitenskap: eldre skandinavisk lydovergang der en kort e i rotstavelse gikk over til ja eller jo når den ble etterfulgt av henholdsvis a eller u i neste stavelse
  4. Eksempel
    • snakke norsk uten brytning
Artikkelside

bryting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør brytning

Betydning og bruk

  1. det å bryte (2) eller bli brutt
    Eksempel
    • bryting av stein
  3. i idrett: form for tvekamp der en med grep rundt kropp og armer prøver å legge motstanderen på ryggen med begge skuldrene i gulvet
    Eksempel
    • han er verdensmester i bryting
Artikkelside

plagioklas

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk plagios ‘skjev’ og klasis ‘brytning’

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for flere mineraler av feltspat
Artikkelside

-ning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt -ning(r), opprinnelig av -ing i grunnord der stammen ender på -n, for eksempel ligning, mørkning

Betydning og bruk

  1. suffiks brukt til å danne substantiv av verb;
  2. suffiks i substantiv med konkret betydning, ofte i kontrast til et tilsvarende verbalsubstantiv med suffikset -ing (1, 3);
    i ord som bygning, demning og pakning
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

brytning

substantiv hokjønn

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

Artikkelside

-ning 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt -ning(r), opphavleg av -ing i grunnord der stamma endar på -n, til dømes ligning, mørkning

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv av verb;
Artikkelside

bryting

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør brytning

Tyding og bruk

  1. det å bryte (2) eller bli broten
    Døme
    • bryting av ny mark
  2. motsetning mellom ulike synsmåtar;
    Døme
    • ideologiske brytingar
  3. i idrett: form for tvikamp der ein med ulike grep om kroppen eller armane prøver å leggje motstandaren på ryggen med begge skuldrene i golvet
    Døme
    • NM i bryting
  4. i fysikk: refraksjon
  5. i språkvitskap: eldre skandinavisk lydutvikling der ein kort e i ei rotstaving har gått over til ja eller jo når høvesvis a eller u i neste stavinga har verka på denne e-en
Artikkelside