Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1024 treff

Bokmålsordboka 487 oppslagsord

lære 3

verb

Opphav

norrønt læra

Betydning og bruk

  1. gi kunnskap i noe;
    undervise;
    øve opp i
    Eksempel
    • lære barna å lese;
    • hun lærte ham å sykle;
    • de har lært barna sine tålmodighet
  2. tilegne seg kunnskap om eller ferdighet i noe;
    gradvis bli i stand til å gjøre eller forstå noe;
    erfare
    Eksempel
    • lære alfabetet;
    • hun har lært å spille piano;
    • jeg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feilene sine;
    • hun sprang av sted det forteste hun hadde lært;
    • hun lærte seg å leve med sykdommen
  3. hevde som en sannhet;
    forkynne
    Eksempel
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to deler

Faste uttrykk

  • jeg skal lære deg!
    jeg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • jeg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venne av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdighet til andre
    • han lærte bort et knep
  • lære fra seg
    formidle egne kunnskaper og ferdigheter til andre
    • han er flink til å lære fra seg
  • lære opp
    øve opp;
    gi opplæring;
    utdanne
    • lære opp nye medarbeidere;
    • hun lærer elevene opp til å bli tolerante
  • lære seg til
    venne seg til;
    øve seg i
    • hun har lært seg til å stole på magefølelsen
  • lære å kjenne
    bli kjent med;
    gjøre seg kjent med
Artikkelside

lære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av lavtysk lere; jamfør lære (3

Betydning og bruk

  1. fastsatt, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjent yrkesutdanning
    Eksempel
    • gå ett år på skole og to i lære
  2. framstilling av og utgreiing om et emne;
    fag, vitenskap
    Eksempel
    • gerontologi er læren om alderdom og aldring
  3. samling av læresetninger;
    grunnsyn;
    teori
    Eksempel
    • luthersk lære;
    • den marxistiske læren;
    • avvike fra den rette læren

Faste uttrykk

  • gå i lære
    være lærling
  • liv og lære
    det en gjør, og det en sier en bør gjøre;
    teori og praksis
    • hos han er det langt mellom liv og lære
Artikkelside

lære 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

av tysk Lehre; samme opprinnelse som lære (1

Betydning og bruk

  1. modell til å arbeide etter;
  2. måleverktøy for små lengder, tykkelser og dybder
Artikkelside

-sofi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sophia ‘visdom’; jamfør -sof

Betydning og bruk

suffiks brukt til å danne substantiv som betegner åndsretning, lære eller lignende;
Artikkelside

snu 1

substantiv hankjønn

Opphav

av snu (2

Betydning og bruk

bevegelse som gjør at en skifter retning;
Eksempel
  • være rask i snuen;
  • lære seg en snu i dans
Artikkelside

tegne

verb

Opphav

norrønt teikna eller tákna

Betydning og bruk

  1. lage bilde av eller gjengi ved hjelp av streker
    Eksempel
    • lære å tegne;
    • tegne etter naturen;
    • han tegner en blomst
  2. framstille skisse, plan eller lignende med streker
    Eksempel
    • tegne et hus;
    • tegne nye møbelmodeller
  3. skrive, notere
    Eksempel
    • tegne ned noen ord
  4. gi en forpliktende underskrift på brev, kontrakter eller lignende
    Eksempel
    • tegne nye medlemmer;
    • tegne seg på talerlista
  5. sikre seg, få del i, bli eier av
    Eksempel
    • tegne forsikring;
    • hun tegnet seg for 1000 kr på gavelista
  6. vise tegn til;
    peke i retning av
    Eksempel
    • begynnelsen tegnet bra
  7. skildre i ord
    Eksempel
    • tegne et dystert bilde av framtiden

Faste uttrykk

  • tegne seg
    • framtre i omriss
      • skyggen tegnet seg av mot veggen
    • vise seg;
      komme fram
      • det tegner seg nye perspektiver
  • tegne seg for
    kjøpe aksjer for (et visst beløp)
  • tegne til
    gi håp om;
    se ut til å ville bli
    • det tegner til å bli en stille helg
Artikkelside

systematikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(lære om) oppstilling av systemer;
systematisk framstilling
Artikkelside

hode

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫfuð

Betydning og bruk

  1. kroppsdel over eller foran halsen hos mennesker og dyr, med hjerne, sanseorganer, munn og åpning til luftveiene
    Eksempel
    • få en snøball i hodet;
    • ha vondt i hodet;
    • slå noen i hodet;
    • et troll med tre hoder
  2. Eksempel
    • pålegge befolkningen skatt per hode;
    • det blir 500 kroner per hode
  3. Eksempel
    • ha hodet fullt av planer;
    • det er bare sport som står i hodet på dem;
    • ikke være helt riktig i hodet;
    • fordreie hodet på noen;
    • kunne noe i hodet
  4. øvre del av noe eller noe med form som kan ligne på et hode (1)
    Eksempel
    • en fele med utskåret hode

Faste uttrykk

  • bli rød i hodet
    bli opphisset
  • bruke hodet
    tenke klokt
    • nå må du bruke hodet her
  • bry hodet sitt med noe
    spekulere på eller gruble over noe vanskelig
    • dette trenger du ikke bry hodet ditt med
  • bøye hodet
    vise tegn på ydmykhet, skam eller sorg
  • følge sitt eget hode
    ikke bry seg om råd fra andre
  • få noe inn i hodet på noen
    få noen til å forstå eller lære noe
    • læreren prøvde å få pensumet inn i hodet på elevene
  • gjøre et hode kortere
    henrette ved å hogge hodet av
  • gå på hodet
    falle forover
  • gå til hodet på
    • bli ør eller beruset
      • vinen gikk rett til hodet på meg
    • bli overmodig
      • suksessen gikk til hodet på henne
  • ha et godt hode
    være intelligent
    • hun har et godt hode
  • ha/holde hodet over vannet
    så vidt greie seg
    • nå har vi endelig hodet over vannet;
    • det er så vidt bedriften holder hodet over vannet uten driftstilskudd
  • ha stort hode og lite vett
    være dum
  • ha tak over hodet
    ha husrom
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • holde hodet høyt
    vise tegn på stolthet eller selvfølelse
  • holde hodet kaldt
    bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
  • hull i hodet
    dumt, vanvittig, bort i natta;
    høl i huet
  • klø seg i hodet
    vise tegn på rådvillhet
  • kreve noens hode på et fat
    (etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) forlange noen henrettet;
    forlange noen ofret som syndebukk
  • la hodene rulle
    • begå massehenrettelse
    • nådeløst avsette eller dømme ledende personer
  • legge hodet i bløt
    spekulere grundig over noe
  • lyst hode
    flink og intelligent person
    • han er klassens lyse hode
  • med hodet i hendene
    initiativløs;
    uten å gjøre noe
  • med hodet under armen
    uten å tenke;
    ikke bruke hodet
  • med løftet hode
    med stolthet;
    med selvtillit
  • miste hodet
    miste fatningen;
    bli rådvill
    • han mister hodet når han blir stresset
  • over hodet på noen
    • ligge på for høyt nivå for målgruppen
      • forelesningen gikk over hodet på studentene
    • ta en avgjørelse uten først å rådspørre eller uten å varsle den det gjelder
      • beslutningen ble tatt over hodet på de ansatte
  • regne i hodet
    regne i tankene, uten oppskrevne tall
  • riste på hodet
    gi uttrykk for nekting, resignasjon eller oppgitthet
  • sette/stille saken på hodet
    snu opp ned på eller framstille en sak stikk imot de faktiske forhold
    • kommunen har satt saken på hodet;
    • forsvarerne stiller saken på hodet
  • sette seg noe i hodet
    være fast bestemt på å gjennomføre noe;
    få en fiks idé som en ikke vil forandre på
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • stikke hodene sammen
    legge hemmelige planer eller lignende
  • stikke hodet fram
    våge å tre fram eller vise seg
    • hun har flere ganger stukket hodet fram i avisdebatten
  • stikke hodet i sanden
    ikke ville se ubehagelige sannheter i øynene
  • stå på hodet
    • stå opp ned
    • være endevendt eller i vill uorden
      • hele huset sto på hodet etter festen
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
    • jeg er redd huset var så dyrt at vi har tatt oss vann over hodet
  • vokse en over hodet
    vinne over en;
    ta makten fra en
    • alle arbeidsoppgavene vokser meg over hodet
Artikkelside

tungnem

adjektiv

Betydning og bruk

som har vanskelig for å lære (3, 2) eller oppfatte
Eksempel
  • en tungnem student
Artikkelside

nem

adjektiv

Opphav

norrønt næmr ‘lærenem’, av nema ‘ta, oppfatte, lære’

Betydning og bruk

  1. lett mottakelig;
    snar til å lære
  3. Eksempel
    • det var så nemt å gripe til
Artikkelside

Nynorskordboka 537 oppslagsord

lære 3

læra

verb

Opphav

norrønt læra

Tyding og bruk

  1. gje kunnskap i noko;
    undervise;
    øve opp i
    Døme
    • lære barna å lese;
    • ho lærte sonen å stå på ski;
    • skulen har lært elevane flid og arbeidslyst
  2. tileigne seg kunnskap eller ferdigheit i noko;
    gradvis bli i stand til å gjere eller forstå noko;
    røyne, erfare
    Døme
    • lære alfabetet;
    • dei lærte latin på skulen;
    • han har lært å spele piano;
    • eg vil lære meg fransk;
    • ha lett for å lære;
    • ha tungt for å lære;
    • lære av feila sine;
    • ho sprang av stad det fortaste ho hadde lært;
    • ho lærte seg å leve med sjukdomen
  3. hevde som si oppfatning;
    forkynne
    Døme
    • dualismen lærer at mennesket er delt i to delar

Faste uttrykk

  • eg skal lære deg!
    eg skal få deg til å slutte;
    du skal få straff
    • eg skal lære deg å drive ap!
  • lære av med
    venje av med
  • lære bort
    formidle kunnskap eller ferdigheit til andre
    • ho lærte bort sjølvforsvar
  • lære frå seg
    formidle eigne kunnskapar og ferdigheiter til andre
    • ho var flink til å lære frå seg
  • lære opp
    øve opp;
    gje opplæring;
    utdanne
    • lære opp helsepersonell;
    • elevane må lærast opp til å arbeide sjølvstendig
  • lære seg til
    venje seg til;
    øve seg i
    • dei har lært seg til å ta omsyn til andre
  • lære å kjenne
    bli kjend med;
    gjere seg kjend med
Artikkelside

lære 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk lere; jamfør lære (3

Tyding og bruk

  1. fastsett, regulert opplæring og undervisning som fører fram til godkjend yrkesutdanning
    Døme
    • gå eitt år på skule og to år i lære
  2. framstilling av og utgreiing om eit emne;
    fag, vitskap
    Døme
    • gerontologi er læra om alderdom og aldring
  3. samling av læresetningar;
    grunnsyn;
    teori
    Døme
    • luthersk lære;
    • den marxistiske læra;
    • vike av frå den rette læra

Faste uttrykk

  • gå i lære
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære
Artikkelside

lære 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

av tysk Lehre; same opphav som lære (1

Tyding og bruk

  1. modell til å arbeide etter;
  2. måleverktøy for små lengder, tjukkleikar og djupner
Artikkelside

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside

-sofi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sophia ‘visdom’ av sophos; jamfør -sof

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv som står for lære, åndsretning eller liknande;
Artikkelside

snu 1

substantiv hankjønn

Opphav

av snu (2

Tyding og bruk

rørsle som gjer at ein endrar retning;
Døme
  • vere sein i snuen;
  • lære seg ein snu i dans
Artikkelside

teikne

teikna

verb

Opphav

norrønt teikna eller tákna

Tyding og bruk

  1. lage bilete av eller gje att ved hjelp av strekar
    Døme
    • lære å teikne;
    • teikne etter naturen;
    • ho teiknar ein blomster
  2. framstille skisse, plan eller likande med strekar
    Døme
    • teikne eit nytt hus;
    • teikne nye møbelmodellar
  3. skrive, notere
    Døme
    • teikne ned nokre ord
  4. føre opp (namnet til ein person) på liste og liknande (som medlem, tingar og liknande)
    Døme
    • teikne nye medlemer;
    • teikne seg på ei liste
  5. sikre seg, få del i, bli eigar av
    Døme
    • teikne aksjar;
    • han teikna seg for 1000 kr på gjevarlista
  6. syne teikn til, peike i retning av
    Døme
    • året teiknar godt
  7. skildre i ord
    Døme
    • teikne eit bilete av situasjonen

Faste uttrykk

  • teikne seg
    • framtre i omriss
      • skuggen teikna seg av mot veggen
    • vise seg;
      kome fram
      • det teiknar seg nye skiljelinjer i debatten
  • teikne seg for
    kjøpe aksjar for (eit visst beløp)
  • teikne til
    gje von om;
    sjå ut til å vilje bli
    • det teiknar til å bli eit rekordår
Artikkelside

systematikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(lære om) det å stille opp system;
systematisk framstilling
Artikkelside

ete 2

eta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt eta

Tyding og bruk

  1. innta næring i form av mat, føde eller måltid;
    Døme
    • ete og drikke;
    • ete med kniv og gaffel;
    • dei sat og åt;
    • dei et brød til frukost;
    • han åt på eit eple
  2. kunne eller ville ha noko som mat;
    Døme
    • eg et ikkje fisk;
    • ho et kjøt;
    • han et berre glutenfri mat
  3. i overført tyding: bruke opp;
    ta
    Døme
    • utgiftene et fortenesta;
    • dei nye rutinane åt mykje tid
  4. i overført tyding: plage (2, gnage (3), ergre
    Døme
    • det et meg at eg tapte

Faste uttrykk

  • ete av kunnskapstreet
    lære
    • elevane skal ete av kunnskapstreet
  • ete av lasset
    ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
  • ete for to
    vere gravid
  • ete hatten sin
    brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
    • viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
  • ete i seg
    akseptere utan å ta til motmæle
    • ete i seg nederlaga
  • ete i seg orda sine
    ta tilbake det ein har sagt
  • ete kirsebær med dei store
    innlate seg med sine overmenn
  • ete nokon ut av huset
    ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
  • ete om seg
    spreie seg;
    vekse i omfang;
    utvide seg
    • katastrofen et om seg;
    • prosjektet åt om seg
  • ete opp
    • ete alt (på tallerkenen, bordet eller liknande)
      • han åt opp maten
    • redusere gradvis;
      bruke opp;
      ta
      • dei auka prisane et opp heile lønsauken;
      • laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
    • gjere sterkt inntrykk;
      øydeleggje;
      plage (2, ergre
      • det dårlege samvitet et meg opp;
      • sorga åt ho opp
  • ete seg
    trengje seg;
    presse (2, 3), fortære (2)
    • bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet;
    • elden åt seg oppover terrenget;
    • frosten et seg nedover i jorda
  • ete seg innpå
    • ta igjen eit forsprang eller ei leiing
      • konkurrenten åt seg innpå
    • ta over areal
      • byggjefeltet et seg innpå skogen
  • ete seg opp
    leggje på seg
    • grisane et seg opp til slaktevekt
  • ete som ein fugl
    ete lite;
    vere småeten
  • ete som ein gris
    ete på ein grådig måte;
    ete utan bordskikk
  • ete som ein hest
    ete mykje
  • ete ute
    ete på restaurant eller liknande
    • vi et ute kvar helg
  • vere til å ete opp
    vere svært tiltalande eller tiltrekkjande
    • den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Artikkelside

vrang, rang 2

adjektiv

Opphav

norrønt (v)rangr

Tyding og bruk

  1. med innsida ut;
    vrengd
    Døme
    • eine sokken er vrang
    • brukt som adverb:
      • ta jakka vrangt på seg
  2. om maske (2: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida;
    til skilnad frå rett (3, 4)
    Døme
    • eit mønster med rette og vrange masker
    1. brukt som adverb:
      • strikke rett og vrangt
    2. brukt som substantiv:
      • strikke to rette og to vrange
  3. som ikkje er rett (3, 2) (i ein viss situasjon);
    feil, galen;
    urettvis, falsk
    Døme
    • ta vrang frakk i garderoben;
    • felle vrange dommar;
    • ei vrang underskrift;
    • sjå skilnaden på rett og vrangt
    • brukt som adverb:
      • svelgje vrangt
  4. som valdar bry;
    Døme
    • kvistete og vrang ved;
    • dette er vrangt å lære;
    • det var vrange og vonde tider
    • brukt som adverb:
      • han stod så vrangt til
  5. som er tverr og stri;
    Døme
    • ein vrang hotellgjest;
    • guten var vrang og vanskeleg;
    • hestane vart vrange og nekta å gå

Faste uttrykk

  • slå seg vrang
    • gjere seg vanskeleg;
      bli trassig og sta
      • ein gjest på utestaden slo seg vrang
    • slutte å verke som normalt
      • motoren slo seg vrang;
      • ryggen har slått seg vrang
Artikkelside