Nynorskordboka
lærling
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein lærling | lærlingen | lærlingar | lærlingane |
Opphav
etter tysk Lehrling, opphavleg ‘elev’; jamfør lære (3Tyding og bruk
person som blir lært opp i eit handverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgjevaren
- som etterledd i ord som
- handverkslærling
- konditorlærling
- murarlærling