Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
28 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

kvesse, hvesse

verb

Opphav

norrønt hvessa; av kvass (2

Betydning og bruk

gjøre kvass;
Eksempel
  • kvesse kniven

Faste uttrykk

  • kvesse klørne
    gjøre seg klar til angrep eller framstøt
    • partiet kvesser klørne foran valgkampen
  • kvesse pennen
    gå i gang med å skrive noe
  • kvesse seg til
    bli spennende eller alvorlig
Artikkelside

slipe

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; jamfør norrønt slípari ‘sliper’

Betydning og bruk

  1. kvesse redskap med egg (1
    Eksempel
    • han slipte ljåen på slipesteinen;
    • saksen trenger å bli slipt snart
  2. glatte;
    pusse
    Eksempel
    • slipe glass;
    • vi må slipe sparkelen
    • brukt som adjektiv:
      • et slipt furugulv
  3. male trevirke til tremasse
  4. i overført betydning: finpusse (2)
    Eksempel
    • sangstemmen hennes må slipes noe

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    • pusse vekk
      • slipe bort hjørnene på bordet
    • fjerne (noe som er uønsket)
      • partiet må slipe av kantene for å gjøre politikken mer populær
  • slipe knivene
    gjøre seg klar til kamp
    • fagforeningen sliper knivene før lønnsoppgjøret
Artikkelside

kvesse klørne

Betydning og bruk

gjøre seg klar til angrep eller framstøt;
Se: klo, kvesse
Eksempel
  • partiet kvesser klørne foran valgkampen
Artikkelside

kvesse seg til

Betydning og bruk

bli spennende eller alvorlig;
Se: kvesse
Artikkelside

kvesse pennen

Betydning og bruk

gå i gang med å skrive noe;
Se: kvesse
Artikkelside

spisse

verb

Opphav

fra tysk eller lavtysk

Betydning og bruk

  1. gjøre spiss eller smal;
    smalne
    Eksempel
    • spisse blyanten;
    • hun spisset munnen
  2. gjøre tydeligere eller bedre
    Eksempel
    • vi må spisse budskapet kraftig;
    • han spisser formen før løpet
  3. rense korn for såer (1

Faste uttrykk

  • spisse ører/ørene
    (begynne å) høre godt etter
    • forsamlingen spisset ører da taleren gikk fram;
    • lyden fikk henne til å spisse ørene
  • spisse seg til
    om konflikt eller tilstand: bli mer spent eller alvorlig;
    tilspisse seg
Artikkelside

snerpe 2

verb

Opphav

norrønt snerpa ‘skjerpe, kvesse’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snerpe sammen munnen
  2. brukt som adjektiv: som får slimhinner til å trekke seg sammen
    Eksempel
    • heggebær har en snerpende smak

Faste uttrykk

  • snerpe seg sammen
    trekke seg sammen
Artikkelside

klo

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt kló

Betydning og bruk

  1. kvass hylseformet tånegl hos krypdyr, fugler og mange pattedyr
    Eksempel
    • ha lange klør;
    • katten kvesser klørne sine;
    • hauken satte klørne i byttet
  2. sakslignende gripe- og fangstredskap hos hummer, krabbe og kreps
    Eksempel
    • en hummer med svære klør
  3. redskap som ligner en klo (1)
    Eksempel
    • kloa på ankeret
  4. i overført betydning: ubehagelig følelse
    Eksempel
    • kjenne en klo i magen;
    • få en kald klo i brystet
  5. Eksempel
    • ha flere klør i seilet

Faste uttrykk

  • falle/komme i klørne på
    komme i noens makt
    • falle i klørne på fienden;
    • unngå å komme i klørne på svindlere
  • få/slå kloa i
    få tak i
    • slå kloa i den siste sjokoladebiten;
    • politiet fikk kloa i skurkene
  • klippe klørne på
    gjøre uskadelig
    • argumentet klippet klørne på motdebattanten
  • kvesse klørne
    gjøre seg klar til angrep eller framstøt
    • partiet kvesser klørne foran valgkampen
  • med nebb og klør
    med alle midler en har til rådighet
    • kjempe med nebb og klør for å få sin rett
  • vise klør
    vise at en er klar til å bite fra seg
    • iblant blir en nødt til å vise klør
Artikkelside

bryne 2

verb

Opphav

norrønt brýna; av bryn

Betydning og bruk

kvesse verktøy til å skjære med
Eksempel
  • bryne ljåen

Faste uttrykk

  • bryne seg
    prøve seg (på noe vanskelig)
    • hun har fått bryne seg;
    • han har fått noe nytt å bryne seg på
Artikkelside

bryne 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brýni; av bryne (2

Betydning og bruk

avlang natur- eller kunststein til å kvesse eggen på ljå, øks eller lignende med
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

kvesse

kvessa

verb

Opphav

norrønt hvessa; av kvass (2

Tyding og bruk

  1. gjere kvass;
    Døme
    • kvesse kniven;
    • han kvesste blyanten med kniv
  2. om vind: bli kvassare eller stridare
    Døme
    • vinden kvesser på
  3. tale kvast
    Døme
    • ho kvesste i

Faste uttrykk

  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • kvesse pennen
    gje seg i kast med å skrive noko
  • kvesse seg til
    bli spennande eller alvorleg
  • kvesse øyre
    lyde vel etter
Artikkelside

fil 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

avlangt handverktøy med furer eller riller på overflata, brukt til overflatebehandling av metall, tre, stein og liknande
Døme
  • kvesse saga med fil
Artikkelside

slipe

slipa

verb

Opphav

truleg frå lågtysk; jamfør norrønt slípari ‘slipar’

Tyding og bruk

  1. kvesse reiskap med egg (1, 1))
    Døme
    • ho sliper ljåen med brynet;
    • saksa treng å bli slipt snart
  2. glatte;
    pusse
    Døme
    • slipe diamantar;
    • vi må slipe sparkelen
    • brukt som adjektiv:
      • golvet er slipt betong
  3. male trevyrke til tremasse
  4. i overført tyding: finpusse (2)
    Døme
    • ho bør slipe songrøysta si litt

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    • pusse vekk
      • serienummeret på sykkelen var slipt bort
    • fjerne (noko som er uynskt)
      • dei har begge slipt av dei skarpaste kantane etter mange års ekteskap
  • slipe knivane
    gjere seg klar til kamp
    • partia sliper knivane før valkampen
Artikkelside

spisse seg til

Tyding og bruk

om konflikt eller stode: bli meir spent og alvorleg;
Sjå: spisse
Artikkelside

spisse

spissa

verb

Opphav

frå tysk eller lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjere spiss eller smal;
    smalne
    Døme
    • spisse ein blyant;
    • han spissa munnen
  2. gjere tydelegare eller betre
    Døme
    • verksemda må spisse kompetansen
  3. reinse korn for såer (1

Faste uttrykk

  • spisse seg til
    om konflikt eller stode: bli meir spent og alvorleg;
    kvesse seg til
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
Artikkelside

snerpe 2

snerpa

verb

Opphav

norrønt snerpa ‘kvesse, skjerpe’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • snerpe saman munnen
  2. lage ei tynn skorpe
    Døme
    • det snerpte på vatnet
  3. brukt som adjektiv: som får slimhinner til å trekkje seg saman
    Døme
    • syrleg og snerpande kvitvin

Faste uttrykk

  • snerpe seg saman
    dra seg i hop
Artikkelside

klo

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kló

Tyding og bruk

  1. kvass hylseforma tånagl hos krypdyr, fuglar og mange pattedyr
    Døme
    • ha lange klør;
    • setje klørne i byttet;
    • katten kvesser klørne
  2. saksliknande gripe- og fangstreiskap hos hummar, krabbe og kreps
    Døme
    • ein hummar med digre klør
  3. reiskap som liknar ei klo (1);
    Døme
    • kloa på ankeret
  4. i overført tydig: vond kjensle
    Døme
    • kjenne ei klo i magen;
    • få ei kald klo i brystet
  5. Døme
    • ha fleire klør i seglet

Faste uttrykk

  • falle/kome i klørne på
    kome i nokons makt
    • falle i klørne på fienden;
    • dei kom i klørne på politiet
  • få/slå kloa i
    få tak i
    • slå kloa i det siste kakestykket;
    • politiet slo kloa i skurkane
  • klippe klørne på
    gjere uskadeleg
    • argumentet klipte klørne på motdebattanten
  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • med nebb og klør
    med alle middel ein har
    • kjempe med nebb og klør i forsvar
  • vise klør
    vise at ein er klar til å bite frå seg
    • stundom må ein vise klør
Artikkelside

bryne 2

bryna

verb

Opphav

norrønt brýna; av bryn

Tyding og bruk

kvesse verktøy som er til å skjere med
Døme
  • bryne ljåen

Faste uttrykk

  • bryne seg
    røyne seg, prøve seg (på noko vanskeleg)
    • no fekk han verkeleg brynt seg;
    • ho fekk noko å bryne seg på
Artikkelside

spite 1

spita

verb

Opphav

av spit (1

Tyding og bruk

  1. bli smalare mot enden
Artikkelside

eggje, egge

eggja, egga

verb

Opphav

norrønt eggja; av egg (1

Tyding og bruk

  1. setje egg (1, 1) på;
    Døme
    • eggje ljåen
  2. jamfør eggjande
    Døme
    • eggje sansane;
    • han eggja folk til å feire;
    • eggje nokon til strid;
    • eggje opp folket
Artikkelside