Bokmålsordboka
bryne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bryne | bryner | brynte | har brynt | bryn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| brynt + substantiv | brynt + substantiv | den/det brynte + substantiv | brynte + substantiv | brynende |
Opphav
norrønt brýna; av brynBetydning og bruk
kvesse verktøy til å skjære med
Eksempel
- bryne ljåen
Faste uttrykk
- bryne segprøve seg (på noe vanskelig)
- hun har fått bryne seg;
- han har fått noe nytt å bryne seg på