Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
89 treff
Bokmålsordboka
23
oppslagsord
kvass
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
russisk
Betydning og bruk
syrlig, gjæret drikk som ligner mørkt øl
Artikkelside
kvass
2
II
,
hvass
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hvass
Betydning og bruk
med skarp kant eller spiss
Eksempel
en
kvass
øks
;
et kvast knivblad
;
et dyr med kvasse tenner
;
et vilt landskap med kvasse tinder
om vind, luft eller lyd: skarp, hard
;
bitende
;
gjennomtrengende
Eksempel
sette i et kvast skrik
brukt som
adverb
det blåste kvast
streng, brysk
Eksempel
sende noen et kvast øyekast
brukt som
adverb
nei, sa hun kvast
skarp og oppvakt
;
kritisk
Eksempel
kvasse hoder
;
være kvass i replikken
voldsom, heftig
Eksempel
en
kvass
strid
Faste uttrykk
en kvass penn
en kritisk og god uttrykksmåte
Artikkelside
sylhvass
,
sylkvass
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
kvass som en syl, svært kvass
i overført betydning
:
en
sylhvass
replikk
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stórr
Betydning og bruk
av betydelig utstrekning eller omfang
;
diger, dryg, svær
;
motsatt
liten
(1)
;
jamfør
større
,
størst
Eksempel
store
hus
;
vokse seg
stor
og sterk
;
være
stor
for alderen
;
en
stor
by
;
de største landene i verden
;
en
stor
flokk
;
en
stor
familie
;
et
stort
smil
som gjør mye av seg
;
betydelig
,
omfattende
Eksempel
en
stor
bedrift
;
Norge har vært en
stor
eksportør av tørrfisk
;
tjene
store
penger
;
en
stor
del av innbyggerne
;
stor
forskjell
;
i
stor
målestokk
;
gjøre noen en
stor
tjeneste
;
ikke spise
stort
brukt
som adverb
:
hun gledet seg
stort
over suksessen
;
glede seg
stort
til noe
;
dominere
stort
brukt som
substantiv
kjøpe inn i
stort
brukt ved angivelse av beløp, mål, vekt:
Eksempel
et beløp,
stort
kr 45 000
;
huset er 104 m
2
stort
viktig
,
vesentlig
(1)
Eksempel
tidens
store
politiske spørsmål
;
det
store
spørsmål er…
;
en
stor
dag
;
trekke opp de
store
linjene
;
i
store
trekk
;
arbeide for større rettferdighet
;
en
stor
glede
;
en
stor
sorg
;
med største fornøyelse
høy
(
2
II
, 3)
Eksempel
ha
store
tanker om noen eller noe
sterk
(6)
,
drastisk
,
kvass
(
2
II
, 3)
Eksempel
bruke
store
ord
som har høy (sosial) stilling
Eksempel
han er blitt en
stor
mann
dyktig, berømt
Eksempel
en
stor
vitenskapsmann
;
en
stor
idrettsutøver
;
en av våre største skuespillere
brukt som
substantiv
det blir nok noe
stort
av henne
overmodig
Eksempel
være stor på det
ordentlig, riktig
Eksempel
du er en
stor
tosk
;
han var en
stor
unge all sin tid
flott, fin
Eksempel
ikke være
stort
vant
;
holde et
stort
selskap
full, hel
Eksempel
den
store
kjærligheten
;
det
store
tomrom
ikke
smålig
(1)
Eksempel
være
stor
nok til å innrømme en feil
brukt i utrop for å uttrykke overraskelse
eller lignende
Eksempel
du
store
Gud!
du store verden!
du
store
min!
Faste uttrykk
gjøre store øyne
sperre øynene opp av forbauselse
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over
ikke stort annet
ikke særlig mer
;
nesten bare
ikke se
stort
annet enn svarte skogen
;
de fleste vet ikke stort annet om meg
ikke stort over
ikke særlig mer enn
han kan ikke være
stort
over 20 år
;
ikke stort over minstepensjon
se stort på
vurdere i grove trekk uten å henge seg opp i detaljer
;
være mild og overbærende
se
stort
på det
store og små
voksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
lille oktav
og to oktaver under
enstrøken oktav
stort sett
vurdert samlet med mindre vekt på de enkelte detaljene
;
vanligvis
være stor i kjeften
bruke sterke ord
;
være skrytete
være stor på det
være kry eller overlegen
Artikkelside
spiss
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
som har
odd
(1)
eller
spiss
(
1
I
, 1)
;
som smalner mot enden
;
kvass
(
2
II
, 1)
,
skarp
(
2
II
, 2)
Eksempel
en
spiss
blyant
;
spisse fjell
;
ha
spiss
nese
som har skarpe, markerte trekk
Eksempel
et
spisst
ansikt
skarp og avvisende
;
spydig, spotsk
Eksempel
han gav henne et
spisst
svar
brukt som
adverb
:
smile
spisst
Faste uttrykk
ha spisse albuer
komme seg fram
;
være frekk og pågående
;
gjøre karriere uten å ta hensyn til andre
spiss vinkel
vinkel under 90°
i lagspill: utgangspunkt for spark, kast eller skudd langt nede mot
dødlinja
på siden av målet
skyte ballen fra spiss vinkel
Artikkelside
spiss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
skarp, kvass ende
;
brodd
(1)
,
odd
(1)
Eksempel
spissen på pila
som etterledd i ord som
nålespiss
pilspiss
sprøytespiss
fremste del av noe
Eksempel
gå i
spissen
av 17. mai-toget
person som utmerker seg
;
leder
(1)
Eksempel
spissene
innenfor arbeiderbevegelsen
i fotball:
angrepsspiller
som spiller i fremste rekke i laget
Eksempel
den beste spissen på laget
;
hun spilte spiss for Brann
skjerpende smakstilsetning
Eksempel
maten var god, men manglet den lille ekstra spissen
Faste uttrykk
i spissen for
i ledelsen av
;
i brodden for
stå i spissen for protestene
sette en spiss på
gjøre ekstra god, forhøye virkningen av noe
kongeparets besøk satte en spiss på feiringen
sette på spissen
drive til ytterste konsekvens
;
framstille på en skarp måte for å provosere fram en reaksjon
han var en stri mann som likte å sette tingene på spissen
Artikkelside
en kvass penn
Betydning og bruk
en kritisk og god uttrykksmåte
;
Se:
kvass
Artikkelside
skarp
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skarpr
Betydning og bruk
som skjærer godt
;
med kvass kant eller spiss
Eksempel
en
skarp
kniv
;
skarpe
klør
;
en
skarp
fjellrygg
spiss, brå
Eksempel
en
skarp
vinkel
;
skarpe
svinger
klar og tydelig
;
markert
Eksempel
skarpe
ansiktstrekk
;
et
skarpt
fotografi
;
trekke en
skarp
grense
om luft, lukt, lyd eller lys: bitende, stikkende
;
gjennomtrengende
;
blendende, sterk
;
kvass
(
2
II
, 2)
Eksempel
skarp
vårluft
;
en ost med
skarp
lukt
;
snakke med
skarp
stemme
;
skarpt
lys
om jord: full av sand og stein
;
mager
(
2
II
, 3)
Eksempel
flate jorder med
skarp
jord
om sans eller sanseorgan: som oppfatter klart
;
god
Eksempel
ha
skarpt
syn
;
ha et
skarpt
øre
rask i tanke og oppfatning
;
gløgg, intelligent
Eksempel
hun var den skarpeste i klassen
hard, streng, nådeløs
;
kvass
(
2
II
, 5)
Eksempel
få skarp kritikk
;
gi en
skarp
irettesettelse
;
være under
skarp
bevoktning
;
det var
skarp
konkurranse mellom dem
brukt som
adverb
:
se
skarpt
på noen
som har prosjektil
Eksempel
skarpe
skudd
brukt
som substantiv
:
skyte med
skarpt
rask, hurtig
Eksempel
en
skarp
seilas
;
det gikk i
skarpt
trav
Faste uttrykk
en skarp en
dram med sterkt brennevin
ta seg en skarp en
gjøre det skarpt
prestere svært godt
hun gjorde det
skarpt
til eksamen
ikke den skarpeste kniven i skuffen
ikke blant de klokeste
;
mindre intelligent
skarp tunge
krass og direkte måte å snakke på
han er kjent for sin skarpe tunge
skarpt føre
skiføre med hard, grovkornet snø
Artikkelside
kvesse
,
hvesse
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hvessa
;
av
kvass
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre kvass
;
skjerpe
(
1
I
, 1)
,
slipe
(1)
;
spisse
(1)
Eksempel
kvesse
kniven
Faste uttrykk
kvesse klørne
gjøre seg klar til angrep eller framstøt
partiet kvesser klørne foran valgkampen
kvesse pennen
gå i gang med å skrive noe
kvesse seg til
bli spennende eller alvorlig
Artikkelside
klo
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kló
Betydning og bruk
kvass hylseformet tånegl hos krypdyr, fugler og mange pattedyr
Eksempel
ha lange klør
;
katten kvesser klørne sine
;
hauken satte klørne i byttet
sakslignende gripe- og fangstredskap hos hummer, krabbe og kreps
Eksempel
en hummer med svære klør
redskap som ligner en
klo
(1)
Eksempel
kloa på ankeret
i overført betydning: ubehagelig følelse
Eksempel
kjenne en klo i magen
;
få en kald klo i brystet
rev
(
2
II)
i
råseil
Eksempel
ha flere klør i seilet
Faste uttrykk
falle/komme i klørne på
komme i noens makt
falle i klørne på fienden
;
unngå å komme i klørne på svindlere
få/slå kloa i
få tak i
slå kloa i den siste sjokoladebiten
;
politiet fikk kloa i skurkene
klippe klørne på
gjøre uskadelig
argumentet klippet klørne på motdebattanten
kvesse klørne
gjøre seg klar til angrep eller framstøt
partiet kvesser klørne foran valgkampen
med nebb og klør
med alle midler en har til rådighet
kjempe med nebb og klør for å få sin rett
vise klør
vise at en er klar til å bite fra seg
iblant blir en nødt til å vise klør
Artikkelside
Nynorskordboka
66
oppslagsord
kvass
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
russisk
Tyding og bruk
syrleg, gjæra drikk som liknar mørkt øl
Artikkelside
kvass
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvass
Tyding og bruk
med skarp kant eller spiss
Døme
ei kvass øks
;
eit kvast isflak
;
måren har krumme, kvasse klør
;
vestlandsk natur med brear og kvasse fjelltoppar
om vind, luft eller lyd: skarp, hard
;
bitande
;
gjennomtrengjande
Døme
kvass vind på fjorden
;
svare med høg og kvass stemme
brukt som
adverb
det stormar kvast
;
skrike kvast og skjerande
streng, morsk
Døme
vere kvass i talemåten
brukt som
adverb
sjå kvast på nokon
skarp og oppvakt
;
kritisk
Døme
kvasse hovud
;
vere kvass i kritikken
kraftig, sterk
Døme
ein kvass strid
Faste uttrykk
ein kvass penn
ein kritisk og god uttrykksmåte
Artikkelside
butt
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘klumpete’
;
samanheng
med
butt
(
2
II)
Tyding og bruk
utan skarp odd
eller
egg
;
avrunda
;
til skilnad frå
kvass
(
2
II
, 1)
og
spiss
(
2
II
, 1)
Døme
ein butt kniv
;
eit breitt andlet med butt nase
Artikkelside
sur
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
súrr
Tyding og bruk
med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik)
;
til skilnad frå
søt
(1)
,
bitter
(
2
II
, 1)
og
salt
(
2
II)
Døme
sure plommer
;
få sure oppstøytar
;
sur røyk
;
mjølka er vorte sur
i kjemi: som har eigenskapar som ei
syre
(
1
I
, 1)
;
som har ein pH-verdi under 7
;
motsett
basisk
Døme
ei sur løysning
;
sur nedbør
;
sure vassdrag
vassjuk
Døme
sur jord
kald og rusken
;
kvass
(
2
II
, 2)
Døme
det er surt ute i dag
;
sur vind
hard, stri, vanskeleg
Døme
surt slit
;
gjere livet surt for nokon
brukt som adverb:
surt tente pengar
misnøgd, mutt, gretten
Døme
vere sint og sur
;
få sur kritikk
brukt som adverb:
sjå surt på nokon
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive ein spiss og kvass reiskap inn i noko eller nokon
;
stinge
Døme
stikke kniven i nokon
;
stikke nokon ned
;
stikke hol på noko
;
stikke spaden i jorda
;
stikke seg på ei nål
;
ho stikk han i ryggen med ein dolk
;
myggen stakk og fisken beit
gje ei kjensle av å bli rørt ved av noko spist
Døme
sola stakk
brukt som adjektiv:
mørke, stikkande auge
få ei brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
kjenne ei brå smerte
Døme
det stakk i tanna
føre, røre
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke noko til sides
;
stikke nasen ut av vindauget
;
ho stikk papira ned i veska
;
han stakk til veslejenta ei gåve
gå snøgt, smette
;
dra, fare
Døme
stikke bort i butikken etter noko
;
kome stikkande
;
røyskatten stakk inn i muren
vere synleg
eller
framståande i ei viss retning frå ein skjult posisjon
Døme
i New York stikk skyskraparar til vêrs
;
staurane stakk opp av snøen
;
paraplyen stakk opp av veska
;
hovudet stakk ut av vindauget
;
føtene stikk fram under dyna
;
føtene stakk ned frå kjolen
i ballspel: råke med ballen
Døme
ho var flink til å stikke motspelarane
i kortspel: leggje på høgare kort enn dei eller det som ligg der før
Døme
stikke tiaren med kongen
Faste uttrykk
stikk den!
prøv å slå den!
stikke av
rømme
han stakk av da politiet kom
forsyne seg med
;
ta
laget stakk av med sigeren
stikke av mot
skilje seg ut mot (noko)
;
jamfør
avstikkande
stikke djupt
nå langt ned
båten stikk nokså djupt
ha god forankring
medkjensla hans stikk ikkje djupt
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke i
begynne
stikke i å gråte
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg unna/vekk
gøyme seg
barna hadde stukke seg unna
;
dyra stikk seg vekk på fjellet
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg ut
skilje seg ut
;
vere annleis
stikke under
ha ukjent årsak
her må det stikke noko under
stikke ut
setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke ut ein veg
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stórr
Tyding og bruk
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær
;
motsett
liten
(1)
;
jamfør
større
,
størst
Døme
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk
;
ein stor familie
;
eit stort smil
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Døme
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
gjere nokon ei stor teneste
;
ikkje ete stort
brukt som
adverb
han gledde seg stort over suksessen
;
glede seg stort til noko
;
dominere stort
brukt som
substantiv
selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
eit
stort
beløp
;
huset er 104 m
2
stort
vesentleg
(1)
,
viktig
Døme
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er …
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede
høg
(
1
I
, 3)
Døme
ha store tankar om nokon eller noko
sterk
(6)
,
drastisk
,
kvass
(
2
II
, 3)
Døme
bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor idrettsutøvar
brukt som
substantiv
det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
du er ein stor tosk
;
han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
ikkje vere stort van
;
halde ein stor middag
full, heil
;
fullstendig
Døme
den store kjærleiken
;
det store tomrommet
ikkje
småleg
(1)
Døme
vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking
eller liknande
Døme
du store Gud!
du store verda!
du store min!
Faste uttrykk
gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer
;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år
;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar
;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
vesle oktav
og to oktavar under
einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane
;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord
;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen
Artikkelside
spikar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
spik
Tyding og bruk
kvass metalstift med
hovud
(4)
Døme
slå i ein spikar
Faste uttrykk
full spikar
full gass
no blir det full spikar med trening
koke suppe på ein spikar
gjere mykje ut av lite
gjere stort vesen av ein bagatell
spikaren i kista
handling eller hending som avgjer eller avsluttar noko
straumkostnadene vart spikaren i kista
;
ordføraren sette spikaren i kista for prosjektet
treffe spikaren på hovudet
finne det rette ordlaget
;
gje ein høveleg karakteristikk
;
seie noko slåande
tynn som ein spikar
svært tynn
ho held seg tynn som ein spikar
Artikkelside
tind
,
tinde
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tindr
Tyding og bruk
takk
(
2
II)
i reiskap
Døme
tindane i ein kam
;
gaffel med fem tindar
høg og kvass fjelltopp
Døme
tindane i Jotunheimen
i overført tyding: øvste nivå i ei utvikling eller i eit hierarki
Døme
vere på veg mot maktas tindar
;
nå dei høgaste tindar i karrieren
Artikkelside
spiss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
kvass, skarp ende
;
brodd
(1)
,
odd
(1)
Døme
ei nål endar i ein spiss
som etterledd i ord som
knivspiss
nålespiss
pilspiss
fremste delen av noko
Døme
gå i spissen av 17. mai-toget
person som merkjer seg ut
;
leiar
(1)
Døme
spissane i fagrørsla
i fotball:
angrepsspelar
i fremste lagdelen
Døme
spele spiss
;
eit lag har til vanleg ein eller to spissar
skjerpande smakstilsetjing
Døme
setje ein spiss på sausen med litt raudvin
Faste uttrykk
i spissen for
i leiinga av
;
i brodden for
stå i spissen for arbeidet
;
gå i spissen for å samle inn pengar
setje ein spiss på
gjere ekstra god
;
auke verknaden av
turistane tykte vêret sette ein spiss på opplevinga
setje på spissen
presse til det ytste
;
framstille på ein skarp måte for å provosere fram ein reaksjon
partiet ynskte å opptre smidig og ikkje setje saka på spissen
Artikkelside
spiss
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som har
odd
(1)
eller
spiss
(
1
I
, 1)
;
som smalnar mot enden
;
kvass
(
2
II
, 1)
Døme
ein spiss blyant
;
spisse fjell
;
ha spiss nase
som har skarpe, markerte drag
Døme
eit spist andlet
skarp og avvisande
;
hånleg, spotsk, spydig
Døme
eit spist svar
brukt som
adverb
:
smile spist
Faste uttrykk
ha spisse olbogar
kome seg fram
;
vere frekk og pågåande
;
gjere karriere utan å ta omsyn til andre
spiss vinkel
vinkel under 90°
i lagspel: utgangspunkt for spark, kast eller skot langt nede mot
dødlinja
på sida av målet
skyte ballen frå spiss vinkel
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100