Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
162 treff
Bokmålsordboka
83
oppslagsord
kule
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
kald
og
kuling
Betydning og bruk
blåse friskt, særlig om kald vind
Artikkelside
kule
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
Kugel
Betydning og bruk
geometrisk legeme der hvert punkt på overflaten har samme avstand fra midtpunktet i legemet
stor eller liten, hul eller massiv gjenstand som ligner en
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
bowlingkule
lærkule
møllkule
prosjektil
Eksempel
kulene
pep rundt ørene
som etterledd i ord som
blykule
geværkule
kanonkule
kulestøt
Eksempel
bli norsk mester i
kule
Faste uttrykk
gå/komme som en kule
bevege seg i stor fart
hun kom som en kule på oppløpet
;
den nye bilen går som en kule
sitte som en kule
fungere perfekt
vitsen satt som en kule
Artikkelside
kule
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Betydning og bruk
rund utvekst på tre
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Eksempel
en hard
kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Eksempel
hele kula
omgang i spill
Eksempel
en
kule
poker
Faste uttrykk
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon
;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
Artikkelside
kule
3
III
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
samme opprinnelse som
kule
(
2
II)
Betydning og bruk
søkk i jorda til å lagre rotvekster i
;
hule
(
1
I
, 1)
,
grop
haug av lagrede rotvekster på friland
Artikkelside
kul
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
svensk
Betydning og bruk
morsom, grei eller interessant
Eksempel
en
kul
film
;
ha det
kult
;
den
kuleste
læreren på skolen
Artikkelside
kuling
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
nederlandsk
koeling
;
av
kule
(
4
IV)
Betydning og bruk
sterk vind
i meteorologi: vind med hastighet mellom 10,8 og 20,7
m
per sekund, 6–8 på Beauforts skala
Faste uttrykk
liten kuling
moderat sterk vind av styrke 10,8–13,8 m/s
sterk kuling
svært sterk vind av styrke 17,2–20,7 m/s
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
Artikkelside
snooker
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra engelsk
Betydning og bruk
gren av
biljard
der spillerne må få en rød kule ned i et hull mellom hver gang de får en annerledes farget kule ned i et hull
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
varmr
Betydning og bruk
som har høy temperatur
;
som gir varme
;
het
(1)
Eksempel
varmt
og kaldt vann
;
rykende
varm
suppe
;
ovnen var gloende
varm
;
være svett og
varm
;
varmt
i været
;
turen går til varmere strøk
;
det er fire grader varmere enn normalt
;
årets varmeste dag
brukt som substantiv:
servere noe varmt
som holder godt på varmen
Eksempel
en varm genser
om farge: som inneholder rødt eller gult og gir inntrykk av varme
Eksempel
varme sjatteringer i gult og oransje
heftig, intens
Eksempel
et virkelig varmt sinne
brukt som adverb:
det kan gå varmt for seg
hjertelig, følelsesfull
Eksempel
en
varm
takk
;
et
varmt
smil
;
varme ord
;
være for et rausere og varmere samfunn
brukt som adverb:
snakke varmt om noe
fersk, ny, aktuell
Eksempel
følge et varmt spor
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venne seg til forholdene
hun begynte for kun en uke siden, så hun er ikke helt varm i trøya ennå
;
de nye folkene har vært her en stund nå, så de begynnger å bli varme i trøya
gå en kule varmt
bli en opphetet situasjon
;
komme til en konfrontasjon med høy temperatur
når det ble for mye stress, kunne det gå en kule varmt
gå varm
bli overopphetet
motoren gikk varm
holde en sak varm
holde interessen oppe for en sak
stille opp på intervju for å holde saken varm
smi mens jernet er varmt
utnytte en gunstig situasjon
varm om hjertet
glad, rørt
han blir varm om hjertet når det blir snakk om Odda
Artikkelside
støte
,
støyte
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
steyta
Betydning og bruk
føre noe inn i, i mot eller gjennom noe med stor kraft
;
renne
(
3
III
, 5)
,
drive
(
3
III
, 1)
,
kjøre
(8)
Eksempel
støte
stokken i golvet
;
han
støter
spydet i målskiva
føre noe vekk fra seg med stor kraft
;
skyve
,
puffe
(
1
I
, 1)
Eksempel
de
støtte
båten fra land
;
støtte
kule
;
de
støtte
opp døra
knuse med noe hardt
Eksempel
støte hull på isen med en jernstang
;
støte krydderet i stykker i en morter
treffe en hindring
;
renne mot noe
;
tørne
(3)
Eksempel
båten
støtte
på grunn
;
bilene
støtte
sammen
blåse kort og kraftig
Eksempel
støte
i et horn
;
støte
i nesen
gjøre noen fornærmet
;
forulempe, krenke
Eksempel
jeg mente ikke å
støte
deg
;
bli støtt over noe
brukt som
adjektiv
:
virke
støtende
;
en
støtende
bemerkning
Faste uttrykk
støte an mot
komme i konflikt med
forslaget støter an mot de etiske retningslinjene
støte bort
vise bort
;
stenge ute
de vil ikke støte bort noen kunder
støte fra seg
markere avstand til
;
ikke ville være sammen med
støte fra seg store velgergrupper
;
hun støter barna sine fra seg
om organ: ikke lage naturlig forbindelse med
;
ikke ta opp i seg
kroppen støtte fra seg den nye nyren
støte mot
komme borti
;
råke
(
4
IV
, 1)
spaden støter mot en stein
;
skroget støtte mot isfjellet
komme i konflikt med
dette støter mot gamle tradisjoner
;
forslaget støtte mot loven
støte opp til
ligge rett ved
vidda
støter
opp til noen høye topper
støte på
tilfeldig treffe på
jeg støtte på en kollega på festen i går
støte sammen
bli sterkt uenig
de støtte sammen over budsjettet
støte til
komme i tillegg
flere problemer støtte til
støte ut
vise bort
;
utelukke
støte ut, straffe og fordømme
;
vi vil ikke støte ut eldre arbeidstakere
Artikkelside
vindkule
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
kule
(
2
II)
Betydning og bruk
sterk vindbyge
;
vindkast
Artikkelside
Nynorskordboka
79
oppslagsord
kule
4
IV
kula
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kald
og
kuling
Tyding og bruk
blåse friskt, særleg om kald vind
Artikkelside
kule
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Kugel
Tyding og bruk
geometrisk lekam der kvart punkt på overflata har same avstanden frå midtpunktet i lekamen
stor
eller
liten, hol
eller
massiv lekam som liknar ei
kule
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
biljardkule
eldkule
lêrkule
prosjektil
Døme
kulene peip rundt øyra
;
bli råka av ei kule
som etterledd i ord som
geværkule
gummikule
kanonkule
kulestøyt
Døme
bli norsk meister i kule
Faste uttrykk
gå/kome som ei kule
røre seg i stor fart
ho kom som ei kule på oppløpet
;
den nye bilen går som ei kule
sitje som ei kule
fungere perfekt
sluttpoenget sat som ei kule
Artikkelside
kule
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kúla
‘kul, hevelse’
Tyding og bruk
rund utvekst på tre
rykk
(2)
,
ri
(
1
I
, 1)
,
kast
(4)
Døme
ei hard kule
som etterledd i ord som
fyllekule
vindkule
gjeng
(2)
,
flokk
(1)
Døme
heile kula
omgang i spel
Døme
ei kule poker
varp
, storfangst
Døme
ei heil kule
Faste uttrykk
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
Artikkelside
kule
3
III
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
kule
(
2
II)
Tyding og bruk
søkk i jorda til å lagre rotvekstar i
;
hole
(
1
I
, 1)
,
grop
(
1
I)
haug av rotvekstar på friland
Artikkelside
kul
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
svensk
Tyding og bruk
morosam, grei eller interessant
Døme
ein kul film
;
ha det kult
;
den kulaste læraren på skulen
Artikkelside
rulle
2
II
rulla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
rull
og
rulle
(
1
I)
Tyding og bruk
flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse
;
trille
(
3
III
, 2)
Døme
rulle over ende
;
bilen rullar nedover
;
stuparen rulla rundt i lufta
få til å
rulle
(
2
II
, 1)
;
trille
(
3
III)
Døme
dei rulla ei tønne over golvet
jamne med rull eller rulle
;
glatte
(
2
II)
,
slette
(
4
IV
, 1)
Døme
rulle tøy
;
dei rullar åkeren
lage (noko som liknar) ein rull
eller
ei kule
Døme
rulle ein sigarett
;
han har rulla saman teppet
gå i bølgjegang
Døme
havet rullar mot stranda
om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
Døme
båten rulla kraftig
om lyd: drønne
;
rumle lenge
Døme
tora rulla
uttale norsk ‘r’ med tungespissen
;
til skilnad frå
skarre
(
1
I
, 2)
Døme
rulle på r-ane
Faste uttrykk
rulle med auga
sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing
;
jamfør
himle
(
2
II
, 2)
rulle ned
få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
rulle ned gardina
få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
eg rulla ned vindauget
rulle opp
falde saman (oppover) til ein rull
han har rulla opp skjorteermane
;
gardinene er rulla opp
få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
eg rulla opp bilvindauget
avsløre litt etter litt
politiet rulla opp eit kriminelt miljø
oppklare
det var media som rulla opp saka
teikne, skildre
boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
rulle ut
falde ut ein rull
rulle ut den raude løparen
;
eg har rulla ut soveposen
forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
rulle ut bollar
setje i verk noko på løpande band
;
innføre i eit (større) område
dei har rulla ut breiband i heile dalen
Artikkelside
snooker
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå engelsk
Tyding og bruk
grein av
biljard
der spelarane må få ei raud kule ned i eit hol mellom kvar gong dei får ei annleis farga kule ned i eit hol
Artikkelside
varm
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varmr
Tyding og bruk
som har høg temperatur
;
som gjev varme
;
heit
(1)
Døme
varmt og kaldt vatn
;
rykande varm suppe
;
omnen var gloande varm
;
vere sveitt og varm
;
varmt i vêret
;
reise til varmare strøk
;
det er to grader varmare enn normalen
;
måndag blir den varmaste dagen denne veka
brukt som substantiv:
servere litt varmt til kvelds
som held godt på varmen
Døme
ein varm genser
om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
Døme
måle himmelen i varme fargar
prega av sterke kjensler
Døme
bli opphissa og varm
brukt som adverb:
gå varmt føre seg
hjarteleg, kjenslefylt
Døme
ein varm smil
;
varme ord
;
ei varm røyst
;
arbeide for eit varmare samfunn
brukt som adverb:
tale varmt for noko
fersk, ny
Døme
følgje eit varmt spor
Faste uttrykk
bli varm i trøya
venje seg til forholda
eg byrja i går, så eg er ikkje heilt varm i trøya enno
;
dei nye blir varme i trøya etter kvart
gå ei kule varmt
bli ein oppheita situasjon
;
kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
gå varm
bli overoppheita
maskinen gjekk varm
halde ei sak varm
halde interessa oppe for ei sak
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
varm om hjartet
glad, rørt
ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk
Artikkelside
blåse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
blåse
(
2
II)
Tyding og bruk
kule fylt med luft og brukt til
fløyt
(
3
III
, 2)
og merke på fiskegarn
bøye
(
2
II
, 1)
av plast
eller liknande
Døme
båten låg fortøydd til blåsa
fløyte
(
1
I
, 2)
Døme
høyre blåsa frå fabrikken
blære
(
1
I)
Artikkelside
støyte
støyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
steyta
Tyding og bruk
føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft
;
renne
(
4
IV
, 3)
,
drive
(
3
III
, 1)
,
køyre
(8)
Døme
støyte spydet i målskiva
;
han støytte stokken i golvet
føre noko vekk frå seg med stor kraft
;
skuve
,
puffe
(
1
I
, 1)
, dytte
Døme
støyte kule
;
dei støyter båten frå land
;
ho støytte bilen utfor eit stup
knuse med noko hardt
Døme
støyte hol på isen med ei jernstong
;
ho støytte peparen i mortaren
råke ei hindring
;
renne mot noko
;
tørne
(3)
Døme
båten støytte hardt mellom bårene
;
bilane støytte saman
;
støyte mot kvarandre
blåse kort og kraftig
Døme
støyte i eit horn
;
han støyter i nasen
gjere nokon fornærma eller utilpass
;
fornærme, krenkje
Døme
eg meinte ikkje å støyte deg
;
kjenne seg støytt over noko
brukt som adjektiv:
verke støytande
;
ein støytande spøk
Faste uttrykk
støyte bort
vise (nokon) bort
støyte frå seg
lage avstand til
;
ikkje ville vere saman med
støyte frå seg potensielle kjøparar
;
han støytte barna sine frå seg
om organ: ikkje lage naturleg samband med
;
ikkje ta opp i seg
kroppen støytte frå seg den nye nyra
støyte mot
komme borti
;
råke
(
3
III
, 1)
bilen støytte mot fortauskanten
komme i konflikt med
dei to prinsippa støytter mot kvarandre
;
vi støytte mot gamle tradisjonar
støyte på
tilfeldig treffe på
eg støytte på naboen på butikken i dag
støyte saman
bli sterkt usamde
dei støytte saman over budsjettet
støyte til
kome i tillegg
komplikasjonar støytte til under vegs
støyte ut
vise bort
;
stengje ute
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100