Avansert søk

117 treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

knuse

verb

Opphav

jamfør norrønt knosa ‘slå, klemme, knuse’ og knúska ‘denge’

Betydning og bruk

  1. slå eller klemme fast masse i stykker
    Eksempel
    • knuse et glass;
    • knuse stein til singel
  2. ødelegge, slå ned;
    jamfør knusende
    Eksempel
    • knuse et opprør;
    • være knust av sorg
  3. bli knust
    Eksempel
    • det spruter stein på frontruta og vinduet knuser

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. føre noe inn i, i mot eller gjennom noe med stor kraft;
    Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • han støter spydet i målskiva
  2. føre noe vekk fra seg med stor kraft;
    Eksempel
    • de støtte båten fra land;
    • støtte kule;
    • de støtte opp døra
  3. knuse med noe hardt
    Eksempel
    • støte hull på isen med en jernstang;
    • støte krydderet i stykker i en morter
  4. treffe en hindring;
    renne mot noe;
    Eksempel
    • båten støtte på grunn;
    • bilene støtte sammen
  5. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i et horn;
    • støte i nesen
  6. gjøre noen fornærmet;
    forulempe, krenke
    Eksempel
    • jeg mente ikke å støte deg;
    • bli støtt over noe
    • brukt som adjektiv:
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
    • forslaget støter an mot de etiske retningslinjene
  • støte bort
    vise bort;
    stenge ute
    • de vil ikke støte bort noen kunder
  • støte fra seg
    1. markere avstand til;
      ikke ville være sammen med
      • støte fra seg store velgergrupper;
      • hun støter barna sine fra seg
    2. om organ: ikke lage naturlig forbindelse med;
      ikke ta opp i seg
      • kroppen støtte fra seg den nye nyren
  • støte mot
    1. komme borti;
      råke (4, 1)
      • spaden støter mot en stein;
      • skroget støtte mot isfjellet
    2. komme i konflikt med
      • dette støter mot gamle tradisjoner;
      • forslaget støtte mot loven
  • støte opp til
    ligge rett ved
    • vidda støter opp til noen høye topper
  • støte på
    tilfeldig treffe på
    • jeg støtte på en kollega på festen i går
  • støte sammen
    bli sterkt uenig
    • de støtte sammen over budsjettet
  • støte til
    komme i tillegg
    • flere problemer støtte til
  • støte ut
    vise bort;
    utelukke
    • støte ut, straffe og fordømme;
    • vi vil ikke støte ut eldre arbeidstakere

vindu

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vindauga, opprinnelig ‘vindøye, lufthull’

Betydning og bruk

  1. åpning i vegg eller tak på bygning, kjøretøy eller lignende
    Eksempel
    • et hus med store vinduer;
    • det trekker fra vinduet;
    • se ut av vinduet;
    • sette seg på en plass med vindu;
    • høre fuglekvitter utenfor vinduet
  2. karm (1) fylt med glass (1) som er festet i et vindu (1);
    Eksempel
    • åpne vinduet;
    • sitte lent mot vinduet;
    • knuse vinduet;
    • det er en sprekk i vinduet
  3. noe som ligner et vindu (1)
    Eksempel
    • vindu på konvolutt;
    • vindu på måleinstrument
  4. avgrenset rute på skjerm som inneholder grensesnittet til et dataprogram
    Eksempel
    • åpne et nytt vindu i nettleseren;
    • ha mange vinduer åpne;
    • jobbe i flere vinduer samtidig
  5. tidsavgrenset mulighet eller åpning;
    Eksempel
    • vi har bare et kort vindu der forholdene ligger til rette;
    • utøveren har et kort vindu til å prestere

Faste uttrykk

  • kaste penger ut av vinduet
    bruke penger til ingen nytte

fragil

adjektiv

Uttale

fragiˊl eller  frasjiˊl

Opphav

gjennom fransk, fra latin fragilis ‘skrøpelig’; beslektet med fragment

Betydning og bruk

  1. som er lett å ødelegge eller knuse;
  2. nærtagende, sårbar

slodd, slodde 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. harv til å knuse klumper i pløyd jord med
  2. redskap til å preparere skiløyper med
  3. stor kjelke;
    slede som brukes til å kjøre stein eller lignende

slegge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sleggja; beslektet med slå (2

Betydning og bruk

  1. stor, tung hammer med langt skaft
    Eksempel
    • knuse stein med slegge
  2. i overført betydning: (for) sterke ord eller tiltak
    Eksempel
    • redaktøren brukte sleggen mot det politiske rotet;
    • treneren tok fram sleggen i pausen
  3. i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
    Eksempel
    • kaste slegge
  4. Eksempel
    • ha norgesrekorden i slegge
  5. i overført betydning: arm eller bein med stor muskelkraft
    Eksempel
    • hun tok fram slegga, og ballen suste inn i krysset

stumpe

verb

Opphav

av stump (1

Betydning og bruk

  1. gå ustøtt, stabbe
  2. slokke med å knuse gloa
    Eksempel
    • stumpe en sigarett

Faste uttrykk

  • stumpe røyken
    slutte å røyke sigaretter eller lignende

småstykke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. liten del eller bit
    Eksempel
    • knuse et speil i småstykker
  2. lite musikkstykke, teaterstykke eller lignende
    Eksempel
    • småstykker av Debussy

smuldre

verb

Opphav

beslektet med smule (1

Betydning og bruk

  1. løse seg opp i smådeler
    Eksempel
    • asfalten smuldrer
    • brukt som adjektiv:
      • smuldrende asfalt;
      • en smuldret masse
  2. Eksempel
    • smuldre jordklumper
  3. i overført betydning: miste betydning;
    forsvinne
    Eksempel
    • makten begynner å smuldre;
    • resepekten smuldret

Faste uttrykk

  • smuldre bort
    bli borte;
    forsvinne
    • håpet har smuldret bort
  • smuldre opp
    1. løse seg opp i småbiter
      • betongen smuldret opp
    2. bli borte
      • gode intensjoner kan smuldre opp

slå inn

Betydning og bruk

Se: slå
  1. knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
    Eksempel
    • slå inn døra
  2. om dør, vindu og lignende: svinge innover
    Eksempel
    • dører som slår inn
  3. velte eller strømme inn i eller over noe
    Eksempel
    • bølgene slo inn i båten;
    • røyken slår inn i rommet
  4. begynne plutselig og voldsomt;
    bryte løs
    Eksempel
    • finanskrisen slo inn i 2008
  5. taste inn
    Eksempel
    • slå inn prisen

Nynorskordboka 61 oppslagsord

knuse

knusa

verb

Opphav

jamfør norrønt knosa ‘slå, klemme, knuse’ og knúska ‘dengje’

Tyding og bruk

  1. slå eller klemme fast masse til mindre delar
    Døme
    • bli knust under noko;
    • knuse eit glas
  2. øydeleggje, slå ned;
    jamfør knusande
    Døme
    • knuse eit opprør;
    • vere knust av sorg;
    • eg skal knuse deg!
  3. bli knust
    Døme
    • han kasta stein på vindauget, så glaset knuste

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta

Tyding og bruk

  1. føre noko inn i, i mot eller gjennom noko med stor kraft;
    Døme
    • støyte spydet i målskiva;
    • han støytte stokken i golvet
  2. føre noko vekk frå seg med stor kraft;
    Døme
    • støyte kule;
    • dei støyter båten frå land;
    • ho støytte bilen utfor eit stup
  3. knuse med noko hardt
    Døme
    • støyte hol på isen med ei jernstong;
    • ho støytte peparen i mortaren
  4. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene;
    • bilane støytte saman;
    • støyte mot kvarandre
  5. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • han støyter i nasen
  6. gjere nokon fornærma eller utilpass;
    fornærme, krenkje
    Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • kjenne seg støytt over noko
    • brukt som adjektiv:
      • verke støytande;
      • ein støytande spøk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte frå seg
    1. lage avstand til;
      ikkje ville vere saman med
      • støyte frå seg potensielle kjøparar;
      • han støytte barna sine frå seg
    2. om organ: ikkje lage naturleg samband med;
      ikkje ta opp i seg
      • kroppen støytte frå seg den nye nyra
  • støyte mot
    1. komme borti;
      råke (3, 1)
      • bilen støytte mot fortauskanten
    2. komme i konflikt med
      • dei to prinsippa støytter mot kvarandre;
      • vi støytte mot gamle tradisjonar
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute

vindauge, vindauga

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vindauga, opphavleg ‘lufthol’

Tyding og bruk

  1. opning i vegg eller tak på bygning, køyretøy eller liknande
    Døme
    • høyre noko utanfor vindauget;
    • eit hus med store vindauge;
    • store vindauge slepper inn mykje lys;
    • sjå ut av vindauget;
    • setje seg på ein plass med vindauge
  2. karm (1) fylt med glas (1) som er festa i eit vindauge (1);
    Døme
    • vindauget står ope;
    • stengje vindauget;
    • knuse vindauget;
    • det er ein sprekk i vindauget
  3. noko som liknar eit vindauge (2)
    Døme
    • vindauge på konvolutt;
    • vindauge på måleinstrument
  4. avgrensa rute på skjerm som inneheld grensesnittet til eit dataprogram
    Døme
    • opne eit nytt vindauge i nettlesaren;
    • ha mange vindauge opne;
    • jobbe i fleire vindauge samstundes
  5. tidsavgrensa moglegheit eller opning;
    Døme
    • vi må nytte det korte vindauget vi har;
    • dei har berre eit kort vindauge å gjere jobben på

Faste uttrykk

  • kaste pengar ut av vindauget
    bruke pengar til inga nytte

slodd, slodde 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

samanheng med slo (3

Tyding og bruk

  1. harv (1 til å knuse klumpar i pløgd jord med
  2. reiskap til å preparere skiløyper med
  3. stor kjelke;
    slede som blir brukt til å køyre stein eller liknande

sleggje 1, slegge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sleggja; samanheng med slå (2

Tyding og bruk

  1. stor, tung hamar med langt skaft
    Døme
    • knuse steinen med sleggje
  2. i overført tyding: (for) sterke ord eller tiltak
    Døme
    • redaktøren brukte sleggja mot det politiske rotet;
    • trenaren tok fram sleggja i pausen
  3. i idrett: kuleforma reiskap med ståltråd og handtak til å kaste
    Døme
    • kaste sleggje
  4. Døme
    • setje rekord i sleggje
  5. i overført tyding: arm eller bein med stor muskelkraft
    Døme
    • han brukte sleggja og skåra i siste minutt

stumpe

stumpa

verb

Opphav

av stump (1

Tyding og bruk

  1. gå ustøtt;
  2. sløkkje med å knuse gloa
    Døme
    • stumpe ein sigarett

Faste uttrykk

  • stumpe røyken
    slutte å røykje sigarettar eller liknande

mølje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mylja ‘knuse’; av mylje

Tyding og bruk

  1. rett av flatbrød bløytt i varm kjøt- eller fiskekraft med feitt i
  2. nordnorsk rett av kokt torsk, lever og rogn
  3. Døme
    • lage mølje;
    • spelarane vart liggjande i ei mølje framfor mål

smuldre

smuldra

verb

Opphav

samanheng med smule (1

Tyding og bruk

  1. løyse seg opp i småbitar
    Døme
    • granitten smuldrar
    • brukt som adjektiv:
      • smuldrande sement;
      • ein smuldra jordklump
  2. Døme
    • smuldre åkeren
  3. i overført tyding: få mindre innverknad;
    forsvinne

Faste uttrykk

  • smuldre bort
    bli borte;
    forsvinne
    • tradisjonen med hestesjå har smuldra bort
  • smuldre opp
    1. løyse seg opp i småbitar
      • betongen smuldra opp
    2. bli borte
      • fritidstilboda smuldrar opp

slå ut

Tyding og bruk

Sjå: slå
  1. knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
    Døme
    • slå ut ei rute;
    • ho fekk slått ut ei tann
  2. vinne over;
    konkurrere ut
    Døme
    • slå ut konkurrenten frå tevlinga
  3. setje ut av spel
    Døme
    • vere heilt slått ut av varmen
  4. gjere ei brå rørsle utover
    Døme
    • slå ut med armane
  5. gje positivt resultat på test eller prøve
    Døme
    • promilletesten slo ut
  6. få ei viss verknad;
    føre til
    Døme
    • auka kostnader slår ut i høgare prisar
  7. brått kome fram og vise seg
    Døme
    • sjukdomen har slått ut igjen;
    • striden slo ut
  8. tøme ut væske eller masse
    Døme
    • slå ut mjølka
  9. om dør, vindauge og liknande: svinge utover
    Døme
    • dører som slår ut

slå ned

Tyding og bruk

Sjå: slå
  1. slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
    Døme
    • ho vart slått ned i ei mørk gate
  2. nedkjempe;
    Døme
    • slå ned ein demonstrasjon
  3. om lyn: råke
    Døme
    • lynet slo ned i nærleiken
  4. om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
    Døme
    • ein tanke slår ned i han