Bokmålsordboka
harv
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en harv | harven | harver | harvene |
| hunkjønn | ei/en harv | harva | ||
Opphav
norrønt harfr som tilnavn, av mellomnorsk harfr; jamfør norrønt herfiBetydning og bruk
jordbruksredskap med tinder eller skåler, brukt til å smuldre og jevne jorda med etter pløying