Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
70 treff

Bokmålsordboka 32 oppslagsord

knapt

adverb

Opphav

av knapp (2

Betydning og bruk

  1. bare så vidt;
    nesten ikke;
    neppe, snaut
    Eksempel
    • vi torde knapt puste;
    • vi visste knapt hvor vi var
  2. sparsomt, smått
    Eksempel
    • ha knapt med tid

Faste uttrykk

  • knapt nok
    så vidt
    • de hadde knapt nok snakket sammen;
    • hun fikk knapt nok dekket utgiftene
Artikkelside

knapp 2

adjektiv

Opphav

norrønt knappr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. trang, avgrenset
    Eksempel
    • det var knapt om plassen
  2. mangelfull eller for liten
    Eksempel
    • et knapt flertall;
    • med knapp margin;
    • en knapp seier;
    • matjord er en knapp ressurs
  3. Eksempel
    • en knapp time;
    • tida er knapp
  4. om uttrykksmåte: kort, fyndig
    Eksempel
    • knapp stil
Artikkelside

tolerere

verb

Betydning og bruk

  1. finne seg i (så vidt);
    knapt tåle;
    Eksempel
    • hun var ikke velkommen, men hun ble tolerert;
    • tolerere avvikende synspunkt
  2. se gjennom fingrene med;
    tillate, godta
    Eksempel
    • tolerere en praksis
Artikkelside

komme under torva

Betydning og bruk

dø og bli gravlagt;
Se: torv
Eksempel
  • det er ti år siden hun kom under torva nå;
  • bestemoren var knapt kommet under torva før arvingene begynte å krangle
Artikkelside

torv

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt torf

Betydning og bruk

  1. jordsmonn dannet av mose, gress, løv og lignende som har blitt liggende i vann og bare delvis råtner
    Eksempel
    • torva ble dannet etter siste istid;
    • skjære torv til brenning;
    • torva er den viktigste delen av en myr
  2. skåret, tørket og presset stykke av torv (1) til å brenne;
    Eksempel
    • fyre med torv
  3. øverste del av matjord som er gjennomvevd av røtter;
    Eksempel
    • huset har torv på taket

Faste uttrykk

  • komme under torva
    dø og bli gravlagt
    • det er ti år siden hun kom under torva nå;
    • bestemoren var knapt kommet under torva før arvingene begynte å krangle
  • ligge/være under torva
    være død (og gravlagt)
    • vi gir oss ikke før vi ligger under torva;
    • de må vente til jeg er under torva
Artikkelside

tørr bak ørene

Betydning og bruk

voksen, erfaren;
Se: øre, tørr
Eksempel
  • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
  • hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside

bare skinn og bein

Betydning og bruk

veldig tynn;
Se: bein, skinn
Eksempel
  • hun var bare skinn og bein og kunne knapt løfte hodet
Artikkelside

skinn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skinn

Betydning og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • stek fisken til skinnet er sprøtt;
    • klippe pelsen ned til skinnet
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller uten hår, fjær eller lignende;
    Eksempel
    • jakka er av ekte skinn;
    • bøkene er bundet i skinn
  3. hinne, skall eller hud på frukt, bær og lignende;
    hinne og lignende på mat
    Eksempel
    • flå skinnet av en tomat;
    • pølser uten skinn
  4. gammelt, men utholdende menneske eller dyr
    Eksempel
    • hun er et seigt skinn, og kommer til å overleve alle;
    • et pokkers skinn;
    • det gamle skinnet er sprekere enn du tror

Faste uttrykk

  • bare skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • hun var bare skinn og bein og kunne knapt løfte hodet
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste beherskelsen;
    bli veldig sint
  • holde seg i skinnet
    kontrollere følelsene sine;
    beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikke selge skinnet før bjørnen er skutt
    ikke satse på noe en ikke har
  • redde skinnet
    berge seg, gå klar
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt fra noen;
    røve, plyndre
    • turistene blir ribbet til skinnet;
    • huseieren flår oss til skinnet
  • som et pisket skinn
    på en svært travel eller heseblesende (2) måte
    • hun springer rundt som et pisket skinn
  • våge skinnet
    gjøre noe som er risikabelt;
    tore å ta en risiko
  • våt til skinnet
    våt helt gjennom klærne;
    gjennomvåt
Artikkelside

seilende, seglende

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som seiler;
    som glir eller flyr
    Eksempel
    • et seilende skip;
    • en seilende svale
  2. som har gunstige forhold for seiling;
    Eksempel
    • elva er knapt seilende;
    • det er seilende vær i dag
Artikkelside

si 3

verb

Opphav

norrønt segja

Betydning og bruk

  1. uttrykke med ord eller tale;
    Eksempel
    • si noe morsomt;
    • hun sier at det regner;
    • sa du noe?
    • han sa god natt til oss;
    • de har knapt sagt et ord i hele dag
  2. fortelle;
    meddele, varsle
    Eksempel
    • folk sier han drikker;
    • ikke si det til noen;
    • det blir sagt at det spøker her
  3. bety
    Eksempel
    • hva vil kunstneren si med dette kunstverket?
    • navnet sier meg ingenting
  4. framføre en personlig vurdering;
    erklære, hevde, mene
    Eksempel
    • jeg kan ikke si jeg liker det;
    • hva sier du til dette?
    • hva vil folk si?
  5. avtale (1, 1), fastsette
    Eksempel
    • la oss si i morgen klokka ni;
    • da sier vi det sånn
  6. gi lyd;
    sende ut en lyd
    Eksempel
    • pang, sa pistolen;
    • kua sier mø
  7. spå;
    varsle
    Eksempel
    • det gikk som hun sa;
    • var det ikke det jeg sa;
    • det er ikke godt å si hva hun forstod

Faste uttrykk

  • det vil si
    med andre ord;
    det betyr;
    forkortet dvs.
    • første termin, det vil si januar, februar og mars
  • du kan så si
    det har du rett i
  • for å si det med
    for å sitere
    • for å si det med Aasen: «Gjev eg var i eit varmare land!»
  • ha noe å si
    ha betydning eller innflytelse;
    være viktig
    • seieren hadde noe å si på motivasjonen til spillerne;
    • alder har ikke noe å si i denne sammenhengen
  • kort sagt
    med få ord, i sammendrag
    • kort sagt var det en genial idé;
    • kort sagt må vi bry oss mer om hverandre
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
    • å skrive en bok er lettere sagt enn gjort
  • si fra
    gi beskjed om;
    melde, varsle
    • hun sa fra om at hun ikke kunne komme;
    • sier du fra når du går?
  • si fra seg
    gi avkall på;
    gi opp
    • han sa fra seg vervet som leder
  • si fram
    presentere et dikt, en bønn eller lignende utenat;
    deklamere (1)
    • han sa fram et vers for klassen
  • si ja
    være enig, godkjenne
  • si opp
    • avskjedige en arbeidstaker
      • bedriften måtte si opp flere ansatte
    • gi beskjed om at en avslutter et arbeidsforhold
      • jeg har sagt opp jobben min
    • avslutte eller avbestille et abonnement, en kontrakt eller lignende
      • han sa opp avisen
  • si på
    utsette på;
    kritisere, innvende mot
    • det er ingenting å si på stilen hennes;
    • sjefen hadde mye å si på arbeidet vårt;
    • det var lite å si på arbeidslysten
  • som sagt
    brukt for å referere til eller oppsummere noe som nylig har blitt sagt tidligere
    • som sagt kan vi spare mye penger på denne måten;
    • målet vårt er, som sagt, å arrangere en vellykket festival
  • som sagt, så gjort
    slik det ble planlagt eller avtalt, ble det også utført, ofte raskt og effektivt
  • så å si
    nesten, bortimot
    • stadion var så å si fullsatt
Artikkelside

Nynorskordboka 38 oppslagsord

knapt

adverb

Opphav

av knapp (2

Tyding og bruk

  1. med nauda;
    nesten ikkje;
    neppe, snautt
    Døme
    • knapt var eg innkomen før maten stod på bordet;
    • så dum er ho knapt at ho gjer noko slikt;
    • han er så støl at han knapt kan gå
  2. sparsamt, smått
    Døme
    • eg har knapt med tid

Faste uttrykk

  • knapt nok
    så vidt
    • dei har knapt nok snakka med kvarandre
Artikkelside

knapp 2

adjektiv

Opphav

norrønt knappr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. trong, avgrensa
    Døme
    • det er knapt om plassen
  2. mangelfull eller for liten
    Døme
    • eit knapt fleirtal;
    • ein knapp siger;
    • matjord er ein knapp ressurs
  3. Døme
    • ein knapp time;
    • tida er knapp
  4. om uttrykksmåte: kort og fyndig
    Døme
    • eit knapt og godt svar;
    • knapp stil
Artikkelside

tolerere

tolerera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin tolerare ‘halde ut’

Tyding og bruk

  1. finne seg i (så vidt);
    knapt tole;
    Døme
    • tolerere avvikande meiningar;
    • ho var ikkje velkomen, men vart tolerert
  2. gå med på;
    tillate, godta
    Døme
    • tolerere ein praksis
Artikkelside

tøtsje, touche 2

tøtsja, toucha

verb

Opphav

av engelsk touch

Tyding og bruk

  1. røre lett borti;
    støyte lett ved eller på
    Døme
    • tøtsje borti veggen;
    • han tøtsja knapt ballen under kampen
  2. så vidt nemne eller ta for seg
    Døme
    • tøtsje innom spørsmålet;
    • samtalen tøtsja innom fleire tema
Artikkelside

seglbar, siglbar

adjektiv

Tyding og bruk

mogleg å segle på eller med;
Døme
  • elva er ikkje seglbar;
  • denne båten er knapt i seglbar stand
Artikkelside

slags

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av slag (2

Tyding og bruk

  1. som er av eit visst slag (2
    Døme
    • det er ein slags bil;
    • du skal ha mange slags takk;
    • eit slags påfunn;
    • dei fekk tolv slags kaker;
    • han er aldri ute i den slags vêr
  2. som knapt eller med naud kan seiast å vere av gjeldande type
    Døme
    • ei slags snikring;
    • han er ein slags skodespelar, men jobbar mest som kelnar

Faste uttrykk

  • all slags
    som femner om fleire variantar enn ein kan rekne opp;
    allslags
    • han var redd alle slags ormar;
    • alle slags kaker
  • kva for slags
    kva for ein type
    • kva for slags dekk bruker du?
  • kva slags
    kva for ein type
    • kva slags ost liker du best?
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals
Artikkelside

berre skinn og bein

Tyding og bruk

veldig tynn;
Sjå: bein, skinn
Døme
  • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
Artikkelside

skjelve

skjelva

verb

Opphav

norrønt skjalfa

Tyding og bruk

  1. om menneske og dyr: ha små, krampaktige, dirrande rørsler, ofte av kulde, sinne, frykt eller liknande;
    Døme
    • fryse så ein skjelv;
    • hendene skalv;
    • hunden skalv av skrekk
    • brukt som adjektiv:
      • den skjelvande røysta var knapt høyrleg;
      • han la eit teppe om den skjelvande kroppen
  2. rykkje fort att og fram, opp og ned;
    dirre, riste, skake (1)
    Døme
    • bakken skjelv under oss;
    • lauvet skalv i vinden

Faste uttrykk

  • skjelve i buksene
    vere redd
    • mange investorar skjelv i buksene etter raset i aksjekursane
  • skjelve i knea
    vere redd
  • skjelve som eit ospelauv
    skjelve kraftig
    • han var i sjokk og skalv som eit ospelauv
Artikkelside

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt
Artikkelside

stable seg

Tyding og bruk

reise seg ustøtt og langsamt;
Sjå: stable
Døme
  • eg stabla meg endeleg ut av senga;
  • han klarar knapt å stable seg på beina
Artikkelside