Bokmålsordboka
tolerere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tolerere | tolererer | tolererte | har tolerert | tolerer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tolerert + substantiv | tolerert + substantiv | den/det tolererte + substantiv | tolererte + substantiv | tolererende |
Betydning og bruk
- finne seg i, (så vidt) tåle
Eksempel
- hun var ikke velkommen, men hun ble tolerert
- tillate, se gjennom fingrene med
Eksempel
- tolerere en praksis