Nynorskordboka
tøtsje, touche 2
tøtsja, toucha
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tøtsjaå tøtsje | tøtsjar | tøtsja | har tøtsja | tøtsj!tøtsja!tøtsje! |
| å touchaå touche | touchar | toucha | har toucha | touch!toucha!touche! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tøtsja + substantiv | tøtsja + substantiv | den/det tøtsja + substantiv | tøtsja + substantiv | tøtsjande |
| toucha + substantiv | toucha + substantiv | den/det toucha + substantiv | toucha + substantiv | touchande |
Opphav
av engelsk touchTyding og bruk
- røre lett borti;støyte lett ved eller på
Døme
- tøtsje borti veggen;
- han tøtsja knapt ballen under kampen
- så vidt nemne eller ta for seg
Døme
- tøtsje innom spørsmålet;
- samtalen tøtsja innom fleire tema