Bokmålsordboka
øre 3
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et øre | øret | ører | øraørene |
Opphav
norrønt eyraBetydning og bruk
- den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
Eksempel
- ha store, utstående ører;
- ha ringer i ørene;
- en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
- fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
Eksempel
- vaske seg i ørene;
- ha voks i ørene;
- få dotter i ørene
- øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
Eksempel
- en svak lyd nådde ørene;
- høre dårlig på det høyre øret;
- låne en øre – lytte til en;
- ikke tro sine egne ører;
- tale for døve ører;
- slikt lyder rart for et norsk øre
- sans;jamfør musikkøre, språkøre
Eksempel
- ha øre for musikk, for god språkføring
- utstående ørelignende del av noe;jamfør eseløre
Eksempel
- ørene på en gryte
Faste uttrykk
- gå inn det ene øret og ut av det andreblir glemt like fort som en hører det
- ha skarpe ørerha god hørsel
- ha øre forense etter, bry seg om (noe); ha sans for
- holde i ørenepasse strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
- i gjeld til opp over ørenemed svært stor gjeld
- ikke ville høre på det øretavvise noe som en annen nevner
- ikke være tørr bak ørene(egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
- ikke ørens lyd å fåikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
- det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
- komme en for øreå få høre, få greie på (noe)
- med et halvt øre(lytte) uten å høre skikkelig etter
- sitte med lange ørerlytte nysgjerrig
- spisse ørenehøre godt etter
- tute ørene fulle medstadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
- vende det døve øret tilikke ville høre
- være lutter ørelytte velvillig