Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
15 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

klink 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. brente kuler som brukes i produksjon av sement;
Artikkelside

klink 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

klink 3

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av klinke (3

Betydning og bruk

  1. det å gi klinkende lyd
    Eksempel
    • skåle med et lite klink
  2. lek der en kaster klinkekuler
    Eksempel
    • spille klink
Artikkelside

klink 4

adjektiv

Betydning og bruk

  1. hard som stein
    Eksempel
    • klink is
  2. sikker, åpenbar (1)
    Eksempel
    • en klink vinner
  3. brukt som forsterkende adverb: klinkende
    Eksempel
    • klink edru
Artikkelside

klinke 2

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hamre ut enden på nagle eller bolt som er slått gjennom noe, så den sitter fast
    Eksempel
    • klinke fast noe;
    • klinke sammen jernplater
  2. slå, støte eller sparke hardt
    Eksempel
    • klinke til noen;
    • de klinket hodene sammen så det sang

Faste uttrykk

  • klinke til
    gjøre en helhjertet innsats;
    slå til, sette fart
    • klinke til fra start;
    • klinke til med ny banerekord
Artikkelside

klinke 3

verb

Opphav

beslektet med klinge (2

Betydning og bruk

  1. slå glass (lett) sammen under skåling
    Eksempel
    • klinke med noen;
    • de klinket og drakk
  2. spille med klinkekuler
Artikkelside

gniss

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å gnisse (2) en enkelt gang
Eksempel
  • de hører gniss av sag og klink av hammer
Artikkelside

klinker

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘klingende murstein’

Betydning og bruk

  1. hardbrent teglstein;
  2. brente kuler som brukes i produksjon av sement;
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

klink 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. teglstein som er hardt brend;
  2. brende kuler som blir brukte i produksjon av sement;
Artikkelside

klink 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

klink 3

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av klinke (4

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skåle med eit lite klink
  2. leik der ein kastar klinkekuler
    Døme
    • spele klink
Artikkelside

klink 4

adjektiv

Tyding og bruk

  1. hard som stein
    Døme
    • klink is
  2. sikker, klar (1, 6)
    Døme
    • ein klink vinnar
  3. brukt som forsterkande adverb: klinkande
    Døme
    • klink edru
Artikkelside

klinke 3

klinka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. hamre hovud på ein metallnagle som går gjennom to stykke slik at hovudet held dei saman
    Døme
    • klinke fast noko;
    • klinke saman jernplater
  2. slå, støyte eller sparke hardt
    Døme
    • klinke til nokon;
    • klinke ballen opp i krysset

Faste uttrykk

  • klinke til
    gjere ein heilhjarta innsats;
    slå til, setje fart
    • klinke til frå start;
    • klinke til med ny banerekord
Artikkelside

klinke 4

klinka

verb

Opphav

samanheng med klinge (2

Tyding og bruk

  1. støyte glasa saman når ein skåler
    Døme
    • klinke med nokon;
    • dei klinka og drakk
  2. spele med klinkekuler
Artikkelside

klinker

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk , opphavleg ‘klingande murstein’

Tyding og bruk

  1. hardbrent tegl;
  2. harde kuler som blir brukte i produksjon av sement;
Artikkelside