Bokmålsordboka
klinker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en klinker | klinkeren | klinkerklinkere | klinkerne |
Opphav
fra lavtysk , opprinnelig ‘klingende murstein’Betydning og bruk
- hardbrent teglstein;
- brente kuler som brukes i produksjon av sement;