Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
37 treff
Bokmålsordboka
19
oppslagsord
kaste seg
Betydning og bruk
slenge eller vri brått på kroppen
;
Se:
kaste
Eksempel
straks telefonen ringte kaster hun seg over den
;
han lå og kastet seg i sengen hele natten
;
keeperen kastet seg over ballen
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Betydning og bruk
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
Eksempel
gå ut av huset
;
se ut av vinduet
;
kom deg ut!
bryte seg ut av fengsel
;
bli kastet ut
;
slå ut vannet i glasset
;
ta noe ut av kjøleskapet
;
komme seg ut av vannet
;
rope ut mot gata
;
få giften ut av kroppen
;
ta bestikk ut av skuffen
;
finne en vei ut
;
pakke ut en presang
brukt som preposisjon:
gå ut døra
;
kikke ut vinduet
;
smette ut bakveien
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
Eksempel
reise ut av landet
;
ta toget ut av byen
;
grenene vokser ut fra stammen
;
reise ut på landet
;
flytte ut av leiligheten
;
sende ut brev
;
drive ut på havet
brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
Eksempel
deigen eser ut
;
sy ut kjolen
;
strekke ut armene
;
brette ut et ark
;
bygge ut huset
;
arrangementet trekker ut
brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
Eksempel
låne ut penger
;
dele ut løpesedler
;
bli nødt til å punge ut
;
leie ut en bil
brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
Eksempel
lese ut boka
;
sove ut etter nattevakt
;
slite seg ut
;
fylle ut et skjema
;
drikke ut glasset
;
holde ut påkjenningene
;
stå løpet ut
;
ruste ut et skip
;
hale ut tiden
brukt som preposisjon:
bli værende ut året
;
bli hjemme ut dagen
brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
Eksempel
dø ut
;
blåse ut lyset
;
tiden rant ut
;
bålet brant ut
;
flere ord har falt ut av teksten
;
vannet har tørket ut
brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
Eksempel
tisse seg ut
;
skitne ut klærne
;
snakke ut om problemene sine
;
slite ut klærne
;
dumme seg ut
;
drite seg ut
brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
Eksempel
det ser rart ut
;
ta seg godt ut
brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
Eksempel
ta ut penger
;
velge ut en kandidat
;
melde seg ut av laget
;
plukke ut varer
;
skille seg ut i klassen
;
se seg ut noen nye klær
;
spilleren ble byttet ut
;
varen er gått ut av sortimentet
;
laget er slått ut av cupen
brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
Eksempel
blir du med en tur ut?
ta en liten tur ut
;
gå ut og leke
;
jeg trenger å komme meg mer ut
;
dra ut for å fiske
brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest
;
jamfør
ute
(5)
Eksempel
skal du ut i kveld?
vi tenkte oss ut på byen etterpå
brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
Eksempel
gå ut på balkongen
;
legge ut på havet
;
liste seg ut på gulvet
;
forsvinne ut i skogen
;
svinge ut på veien
;
snike seg ut på badet
;
ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
Eksempel
gi ut en bok
;
komme ut som homofil
;
gå ut med navnet til offeret
;
ikke ville ut med noe
;
nå ut med budskapet
;
legge ut noe på nettet
;
legge ut om skilsmissen sin
;
opplysningene har blitt lekket ut
;
buse ut med svaret
brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
Eksempel
sovne tre minutter ut i filmen
;
skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
Eksempel
kaste seg ut i noe nytt
;
bli tvunget ut i arbeidsløshet
;
gå ut i permisjon
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
ikke være gyldig lenger
;
overskride
,
utløpe
fristen går ut på mandag
;
avtalen gikk ut i fjor
dra til utested
jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
komme ut av det
miste sammenhengen
;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
måtte ut med
måtte betale
de måtte ut med et høyt beløp
;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
ut av
brukt for å uttrykke følge eller resultat
det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen
;
gjøre det beste ut av situasjonen
ut fra
brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende
;
med utgangspunkt i
ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem
;
handle ut fra egeninteresse
ut med
brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
i morgen er det ut med alt rasket i boden
;
ut med det gamle og inn med det nye
;
ut med dere!
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Artikkelside
scenestuping
,
senestuping
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å kaste seg utfor scenen på en konsert og bli båret på hendene til tilhørerne
;
stagediving
Artikkelside
stagediving
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Uttale
steiˊdsjdaiving
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
det å kaste seg utfor scenen under en konsert og bli båret på hendene til tilhørerne
;
scenestuping
Artikkelside
stagedive
verb
Vis bøyning
Uttale
steiˊdsjdaive
Opphav
fra
engelsk
stage dive
‘scene dykke’
Betydning og bruk
kaste seg fra scenen ut over tilhørerne på en (rocke)konsert, og bli båret på hendene til tilhørerne
;
gjøre et
scenestup
Artikkelside
slå stiften
Betydning og bruk
sette hendene mot underlaget, kaste seg over hodet og komme ned på beina
;
Se:
stift
Artikkelside
stift
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
stiv
Betydning og bruk
liten, spiss nagle (av metall)
Eksempel
feste gulvlisten med stifter
som etterledd i ord som
tegnestift
metalltråd bøyd i rette vinkler til å ha i en
stiftemaskin
lang og smal (oftest sylindrisk) redskap
som etterledd i ord som
fargestift
leppestift
nål i
pickup
(2)
på platespiller
Eksempel
føre stiften over vinylplata
Faste uttrykk
slå stiften
sette hendene mot underlaget, kaste seg over hodet og komme ned på beina
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
trolig av
lavtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Betydning og bruk
i sammenligning: på et høyere trinn eller nivå enn
;
høyere enn, større enn
;
motsatt
under
(
2
II
, 2)
Eksempel
skiltet henger
over
døra
;
bygda ligger 500 meter
over
havet
;
han er over pensjonsalderen
;
hun går i klassen
over
meg
;
styre over noen
brukt som
adverb
:
bo i etasjen
over
framfor
(1)
Eksempel
dikteren
over
alle diktere
;
menneskerettighetene går over alle andre lover
ovenfra og ned på
Eksempel
få en bøtte vann
over
seg
;
ønske vondt
over
sin neste
ovenpå
Eksempel
ha dyna over seg
;
kaste seg
over
et arbeid
;
kaste seg
over
motstanderen
på overflaten av
;
bortetter
,
langs
(2)
Eksempel
han strøk barnet
over
håret
;
folde hendene
over
brystet
;
være brun
over
hele kroppen
;
uvær
over
hele Nord-Norge
utenpå
Eksempel
ha slåbrok
over
pyjamasen
på
eller
til den andre siden av
Eksempel
stien fører
over
fjellet
;
ro over vannet
;
gå
over
gata
via
,
om
(
2
II
, 2)
Eksempel
tog til Kristiansand
over
Kongsberg
gjennom
(3)
Eksempel
holde en tale
over
radio
videre enn (noe som danner en begrensning)
Eksempel
elva gikk
over
sine bredder
;
sette seg ut
over
loven
;
det går
over
min forstand
;
over
evne
brukt som
adverb
:
koke
over
mer enn
Eksempel
det var
over
hundre deltakere i rennet
;
klokka er
over
ti
;
by
over
noen
til slutten av
;
gjennom (en viss tid)
Eksempel
bli natta
over
brukt som
adverb
: slutt, til ende
forestillingen er
over
;
uværet drev
over
brukt i uttrykk for sinnsbevegelse, sinnstilstand
eller lignende
: på grunn av, når det gjelder
Eksempel
glede seg
over
livet
;
være fornærmet
over
noe
;
sørge over noen
brukt
i forbindelse med
betegnelse på emne, gjenstand for en åndsvirksomhet eller et åndsprodukt:
Eksempel
tenke
over
noe
;
bli klar
over
hva som skjedde
;
holde preken
over
et bibelsted
;
lage en liste
over
hva en ønsker seg til jul
i forbindelse med
visse verb: i to stykker
Eksempel
sage
over
et tre
;
file
over
en jernstang
Faste uttrykk
gi seg over
overgi seg
;
miste motet
;
bli helt maktesløs
eller
himmelfallen
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
komme over
støte på
;
finne tilfeldig
de kom over et godt tilbud
legge motgang eller krise bak seg
hun kom aldri over konkursen
over ende
ned fra oppreist stilling
;
hodestups
,
om kull
trærne blåste over ende
;
hun ble dyttet over ende
;
bli slått over ende av en bølge
;
bedriften er i ferd med å gå over ende
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
nå er det over og ut for samarbeidet
snakke over seg
tale i villelse
stå over
ikke delta (i forventet aktivitet)
han måtte stå over rennet
våke over
ha jevnt tilsyn med
de måtte våke over den syke
Artikkelside
krykke
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
krok
Betydning og bruk
stav med tverrtre i høyde med armhulen
eller
med håndtak og armstøtte
Eksempel
gå med
krykker
Faste uttrykk
kaste seg på krykkene
komme seg av gårde
Artikkelside
kaste
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kasta
Betydning og bruk
sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap
;
hive
(3)
;
slenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
kaste terninger
;
han kastet kofferten på sofaen
;
de kastet jord på kisten
slenge eller legge fra seg
;
slippe
(4)
Eksempel
kaste alt en har i hendene
;
de kaster løvet i en haug
;
han kastet genseren på stolen
;
de kastet fram et forslag
;
trærne har kastet bladene
bevege brått
Eksempel
kaste
børsa til kinnet
;
de
kaster
seg ned
;
hun
kastet
bilen til side
vrake
Eksempel
du kaster bort tiden
;
de kastet regjeringen
;
han har kastet alle hemninger
sette
not
(
1
I)
eller
line
(3)
i sjøen
Eksempel
kaste
etter sild
sende
;
lage
Eksempel
kaste
skygge
;
lyden ble
kastet
tilbake
i overført betydning
: sende, overføre, skape
Eksempel
han prøver å kaste mistanken over på søsteren
;
de kastet frifinnelsen i tvil
flytte med makt
;
jage ut,
fordrive
Eksempel
de kastet ham i fengsel
om dyr: føde for tidlig
;
abortere
Eksempel
kua
kastet
kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste av seg
ta eller slenge av seg
;
kle av seg
vi kaster av oss klærne
;
jeg kaster av meg ryggsekken
lønne seg
;
gi fortjeneste
bedriften kaster ikke lenger av seg nok
i overført betydning
: gjøre seg fri fra
de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge
;
jeg kastet av meg forbannelsen
;
han kastet av seg handlingslammelsen
kaste et øye på
se kjapt og overflatisk på
kaste et øye på dokumentet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
han kaster hansken til forskerne
kaste inn håndkleet
i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
gi opp, trekke seg
flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
kaste jakka
ta av seg jakka
forberede seg på å ta et krafttak
kaste kortene
slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
gi opp (en sak, et standpunkt
eller lignende
)
hun kastet kortene da hun tapte valget
kaste lys over
gjøre forståelig
;
opplyse
(2)
funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
kaste opp
grave ut eller opp
kaste opp en grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kastet opp på scenen
kaste over
sy rundt kanten med kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressen ble kastet på dør da møtet begynte
kaste seg
slenge eller vri brått på kroppen
straks telefonen ringte kaster hun seg over den
;
han lå og kastet seg i sengen hele natten
;
keeperen kastet seg over ballen
kaste seg inn/ut i
begynne å gjøre noe med stor begeistring
hun kaster seg inn i diskusjonen
;
jeg kastet meg ut i dansen
kaste seg bort
gifte seg for tidlig eller med feil person
hun kastet seg bort før hun ble sytten
;
du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
kaste seg rundt
i overført betydning
: gjøre noe med en gang uten planlegging
når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut
;
du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
kaste øynene på
bli interessert i
han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet
;
turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
komme som kastet på
komme uplanlagt, uten forvarsel
årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem
;
at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
kaste seg
Tyding og bruk
slengje eller vri brått på kroppen
;
Sjå:
kaste
Døme
ho låg og kasta seg i senga heile natta
;
han kastar seg mot døra
;
keeperen kasta seg over ballen
Artikkelside
ut
adverb
Opphav
norrønt
út
Tyding og bruk
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
Døme
gå ut av huset
;
bryte seg ut av fengselet
;
pirke ut ei flis
;
tømme ut vatnet
;
sjå ut av vindauget
;
snu vranga ut
;
døra slår ut
;
finne ein veg ut
;
ta jakka ut av skapet
;
pakke ut ei gåve
brukt som preposisjon:
gå ut døra
;
glo ut vindauget
;
snike seg ut bakdøra
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
Døme
reise ut av landet
;
det veks ut greiner frå stamma
;
flytte ut frå heimen
;
sende ut brev
;
drive ut på havet
;
reise ut på landet
brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
Døme
breie seg ut
;
sy ut buksa
;
strekkje ut armane
;
byggje ut huset
;
foredraget dreg ut
brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
Døme
låne ut pengar
;
dele ut arv
;
punge ut
;
leige ut ein bil
brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
Døme
lese ut boka
;
kvile ut etter helga
;
drikke ut glaset
;
fylle ut eit skjema
;
slite ut kleda
;
møtet varte dagen ut
;
halde ut
brukt som preposisjon:
bli verande ut året
;
bli heime ut dagen
brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
Døme
slokne ut
;
døy ut
;
blåse ut lyset
;
vatnet tørka ut
brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
Døme
tisse seg ut
;
snakke ut om problema sine
;
slite ut kleda
;
dumme seg ut
brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
Døme
dette tek seg godt ut
;
han seg godt ut
brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
Døme
plukke ut varer
;
skjere ut figurar i tre
;
velje ut ein kandidat
;
skilje seg ut i klassa
;
bryte ut av eit miljø
;
melde seg ut av laget
;
bli slått ut av turneringa
;
byte ut gardinene
brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
Døme
skal vi ta ein tur ut?
gå ut og leike
;
det tok tid å kome seg ut
;
dra ut for å fiske
brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest
;
jamfør
ute
(5)
Døme
skal de ut i kveld?
i morgon har eg tenkt meg ut
brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
Døme
gå ut på balkongen
;
leggje ut på havet
;
liste seg ut på gangen
;
forsvinne ut i skogen
;
svinge ut på vegen
brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
Døme
gi ut ei bok
;
kome ut som homofil
;
gå ut med namnet til offeret
;
ikkje ville ut med noko
;
nå ut med bodskapen
;
leggje ut noko på nettet
;
leggje ut om privatlivet sitt
brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
Døme
kom lenger ut i veka
;
det lid ut på dagen
;
sovne tre minutt ut i føredraget
;
det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
Døme
gå ut i permisjon
;
kaste seg ut i noko nytt
Faste uttrykk
dag ut og dag inn
svært lenge
;
støtt
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtala gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (
på grunn av
sjukdom)
måtte ut med
måtte betale
dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
ut av
brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
få mykje ut av lite
;
gjere det beste ut av situasjonen
;
det kjem ikkje noko godt ut av krangling
ut frå
brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande
;
med utgangspunkt i
ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld
;
handle ut frå si eiga interesse
ut med
brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
vi må ut med dei gamle maskinene
;
i morgon er det ut med skrotet i bua
;
ut med dykk!
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fótr
Tyding og bruk
nedste del av ganglem
;
fotblad
Døme
fryse på føtene
;
forstue foten
;
stå med foten i dørsprekken
bein
(
1
I
, 4)
Døme
ha lange føter
;
ikkje greie å stå på føtene
;
slå føtene unna nokon
;
stå på éin fot
del av strømpe eller sokk som dekkjer
foten
(
1
I)
Døme
strikk foten til han er lang nok
fotefar
som jakthund kan følgje ved hjelp av lukt
Døme
få fot
;
finne foten
nedste del av noko
;
stett
(
2
II)
,
sokkel
(3)
Døme
ved foten av fjellet
som etterledd i ord som
bordfot
juletrefot
rytmisk eining i verselinje
;
jamfør
versefot
utrekningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
utan å skåne noko eller nokon
meie ned for fote
få ein fot innanfor
få innpass (ein stad)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han fekk fast fot i Noreg
få føter å gå på
gå unna
;
få avsetnad
kakene fekk føter å gå på
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
ikkje vite kva fot ein skal stå på
ikkje vite kva ein skal gjere
kaste seg for føtene på nokon
vise teikn på undergjevnad
leggje noko/nokon for føtene sine
vinne nokon for seg
;
vinne over
Ole Bull la verda for føtene sine
;
artisten har lagt publikum for føtene sine
lett på foten
stø og rask i gonga
;
snarføtt
leve på stor fot
leve flott
;
ha eit stort forbruk
på fallande fot
sist i svangerskapen
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på like fot
på like vilkår
;
på same grunnlag
bli vurdert på like fot med ein annan
på ståande fot
nett no, straks, i farten
setje foten i bakken
ta ein pause og tenkje seg om
dei har ikkje noko anna val enn å setje foten i bakken
setje ned foten
setje ein stoppar for
;
seie stopp
utvalet kjem til å setje ned foten og skrinleggje arbeidet
sitje ved føtene til nokon
(etter Apg 22,3) vere saman med nokon som ein ser på som lærar eller rettleiar
skyte seg sjølv i foten
gjere ein feil som skader ein sjølv
som fot i hose
lett, greitt
stemme med føtene
vise meininga si ved å forlate ein stad
dei har valt å stemme med føtene og dra sin veg
stå på eigne føter
greie seg sjølv
;
stå på eigne bein
stå på god fot med
ha godt forhold til
stå på like fot med
vere lik
;
bli handsama på same måte som
ta foten fatt
byrje å gå
;
ta beina fatt
ta føtene på nakken
byrje å springe
;
ta beina på nakken
til fots
gåande
Artikkelside
speed
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
spiˊd
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
fart
Døme
på høg speed
;
kaste seg ut i kvardagen for full speed
sentralstimulerande middel, særleg amfetamin
Døme
gå på speed
Faste uttrykk
på speed
i svært høg fart, med stor framdrift
plantene veks på speed
;
sentralisering på speed
Artikkelside
scenestuping
,
senestuping
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å kaste seg utfor scena på ein konsert og bli boren på hendene til tilhøyrarane
;
stagediving
Artikkelside
stagediving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
steiˊdsjdaiving
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
det å kaste seg utfor scena under ein konsert og bli boren på hendene til tilhøyrarane
;
scenestuping
Artikkelside
stagedive
stagediva
verb
Vis bøying
Uttale
steiˊdsjdaive
Opphav
frå
engelsk
stage dive
‘scene dykke’
Tyding og bruk
kaste seg frå scena ut over tilhøyrarane på ein (rocke)konsert, og bli boren på hendene til tilhøyrarane
;
gjere eit
scenestup
Artikkelside
stift
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
stiv
Tyding og bruk
liten, kvass nagle (av metall)
Døme
feste golvlista med stiftar
som etterledd i ord som
teiknestift
metalltråd bøygd i rette vinklar til ha i ein
stiftemaskin
lang og smal (oftast sylindrisk) reiskap
som etterledd i ord som
fargestift
leppestift
nål i
pickup
(2)
på platespelar
Døme
senke stiften ned til vinylplata
Faste uttrykk
slå stiften
setje hendene i underlaget, kaste seg over hovudet og kome ned på føtene
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 2)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
krykkje
1
I
,
krykke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
krok
Tyding og bruk
stav med tverrtre i høgd med armhola
eller
med handtak og armstø
Døme
gå med
krykkjer
Faste uttrykk
kaste seg på krykkjene
kome seg av garde
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100