Bokmålsordboka
scenestuping, senestuping
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en scenestuping | scenestupingen | scenestupinger | scenestupingene |
| en senestuping | senestupingen | senestupinger | senestupingene | |
| hunkjønn | ei/en scenestuping | scenestupinga | scenestupinger | scenestupingene |
| ei/en senestuping | senestupinga | senestupinger | senestupingene | |
Betydning og bruk
det å kaste seg utfor scenen på en konsert og bli båret på hendene til tilhørerne;