Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
264 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

kanskje

adverb

Opphav

av kunne og skje (2

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke en mulighet;
    Eksempel
    • de kommer kanskje i morgen
  2. brukt for å bekrefte et utsagn
    Eksempel
    • fikk jeg ikke rett, kanskje?
Artikkelside

svær

adjektiv

Opphav

kanskje sideform til norrønt svárr ‘hard, tung’; eller tysk schwer

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en stor, svær kar;
    • en svær trosse;
    • bli sværere og sværere;
    • en svær lastebil;
    • det hørte svære fjellvidder til gården;
    • svære summer
  2. Eksempel
    • det er svært så det blåser;
    • svært til hastverk du har
    • dyktig, flink
      • han er en svær jeger;
      • være svær til å gå på ski
    • ivrig til, fæl
      • svær til å snakke, lyve
  3. nå sjelden: tung, vanskelig
    Eksempel
    • livet er svært av og til;
    • falle en svært
  4. som adverb: i høy grad, veldig
    Eksempel
    • være svært sliten, flink;
    • det er svært så fin du er;
    • ha det svært så bra
Artikkelside

tryte 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

kanskje av truten

Betydning og bruk

Artikkelside

tryte 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

kanskje av truten

Betydning og bruk

Artikkelside

tilbøyelig

adjektiv

Opphav

kanskje etter tysk geneigt

Betydning og bruk

  1. som pleier, viser hang til (å gjøre) noe bestemt
    Eksempel
    • være tilbøyelig til å kjøre for fort, overdrive
  2. være stemt for, helle i retning av
    Eksempel
    • være tilbøyelig til å gi seg;
    • jeg er tilbøyelig til å tro at…
Artikkelside

splint 2

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje beslektet med splint (1

Betydning og bruk

utdatert og nedsettende betegnelse for tater (1)
Artikkelside

stoff

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk og gammelfransk; opprinnelig kanskje fra gresk

Betydning og bruk

  1. fysisk materiale;
    Eksempel
    • brennbart stoff;
    • kjemiske stoffer
  2. Eksempel
    • det er et nydelig stoff i den dressen;
    • vi kjøpte stoff til å sy en ny anorakk
  3. innhold i for eksempel fortelling, artikkel eller vitenskapelig arbeid;
    Eksempel
    • han har stoff til flere romaner;
    • gå igjennom stoffet på nytt
  4. Eksempel
    • det er godt stoff i den gutten
  5. narkotisk middel
    Eksempel
    • de misbruker stoff;
    • hun går på stoff
  6. bunnstoff til fartøy
Artikkelside

stiltre

verb

Opphav

kanskje sammenheng med norrønt stjǫlr ‘bakende’, opprinnelig ‘gå på stive bein’

Betydning og bruk

gå varsomt;
liste seg
Eksempel
  • vi stiltret oss ut av rommet
Artikkelside

tundra

substantiv hankjønn

Opphav

fra russisk; kanskje av samisk tundar ‘snaufjell’

Betydning og bruk

flatt myr- og grusområde nord for den polare skoggrensen der telen aldri går helt ut av jorda
Artikkelside

slenge 2

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje påvirket av lavtysk slengen, opprinnelig av slenge (1

Betydning og bruk

  1. hive på en kraftfull eller uvøren måte;
    Eksempel
    • hun slengte fra seg sekken i gangen;
    • de går og slenger med armene;
    • han slenger seg ned i en stol;
    • vi slengte oss over gjerdet;
    • de slengte seg om halsen på hverandre;
    • han slengte seg fra gren til gren
  2. sende (på slump)
    Eksempel
    • slenge i vei et skudd

Faste uttrykk

  • slenge dritt
    snakke fornærmende eller nedsettende
    • de satt og slengte dritt med hverandre;
    • vi slengte dritt til hverandre;
    • slenge dritt om sjefen
  • slenge seg med
    tilfeldig bli med andre
    • vil du slenge deg med på kino i kveld?
Artikkelside

Nynorskordboka 174 oppslagsord

kanskje

adverb

Opphav

av kunne (2 og skje

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje at noko er mogleg;
    Døme
    • ho kjem kanskje i morgon
  2. brukt for å stadfeste ei utsegn
    Døme
    • fekk eg ikkje rett, kanskje?
Artikkelside

hauste

hausta

verb

Opphav

norrønt hausta, opphavleg ‘bli haust’

Tyding og bruk

  1. samle inn og få avlinga under tak
    Døme
    • vi kjem til å hauste tidleg i år;
    • eg har hausta inn epla;
    • ho hausta honningen frå bikubene;
    • dei haustar inn kveiten allereie
  2. i overført tyding: få (2, 1) eller oppnå noko som løn eller resultat av ein innsats
    Døme
    • ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane;
    • han hausta anerkjenning for arbeidet

Faste uttrykk

  • det haustast
    det går mot haust
    • det haustast og trea blir gule
  • ein haustar som ein sår
    ein får dei resultata ein fortener
  • hauste fruktene av noko
    nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
    • no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
  • hauste juletreet
    ta pynten av juletreet
  • hauste storm
    få sterk kritikk for noko;
    jamfør så vind og hauste storm
    • dei har hausta stor storm med planane sine
  • så vind og hauste storm
    seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
    • dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt
Artikkelside

slå rot

Tyding og bruk

Sjå: rot
  1. utvikle røter og byrje å vekse
    Døme
    • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
  2. utvikle tilhøyrsle til ein stad;
    kjenne seg heime;
    til skilnad frå å vere rotlaus
    Døme
    • dei slo raskt rot i den nye byen
  3. feste seg, få grobotn
    Døme
    • tankane slo rot
Artikkelside

splint 2

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med splint (1

Tyding og bruk

utdatert og nedsetjande nemning for tater (1)
Artikkelside

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    • utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    • utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    • feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot
Artikkelside

stoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og gammalfransk; opphavleg kanskje frå gresk

Tyding og bruk

  1. fysisk materiale;
    Døme
    • eldfast stoff;
    • kjemiske stoff
  2. Døme
    • det er eit godt stoff i dressen;
    • eg skal kjøpe stoff og sy nye puter til sofaen
  3. innhald i til dømes forteljing, artikkel eller vitskapleg arbeid;
    Døme
    • ho har nok stoff til fleire avhandlingar;
    • gå gjennom stoffet saman
  4. Døme
    • det er godt stoff i den jenta
  5. narkotisk middel
    Døme
    • eg mistenkjer at dei bruker stoff;
    • han gjekk på stoff i mange år
  6. botnstoff til fartøy
Artikkelside

stiltre

stiltra

verb

Opphav

kanskje samanheng med norrønt stjǫlr ‘bakende’, opphavleg ‘gå med stive føter’

Tyding og bruk

gå varleg;
liste seg
Døme
  • vi stiltra oss ut av rommet
Artikkelside

tundra

substantiv hankjønn

Opphav

frå russisk; kanskje av samisk tundar ‘snaufjell’

Tyding og bruk

flatt myr- og grusområde nord for den polare skoggrensa der telen aldri går heilt ut or jorda
Artikkelside

ståke

ståka

verb

Opphav

kanskje av lågtysk stoken ‘stikke, støyte’

Tyding og bruk

  1. halde leven;
    Døme
    • ungane ståka utanfor
  2. ha det travelt;
    Døme
    • ha mykje å ståke med
Artikkelside

slengje, slenge 2

slengja, slenga

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje med innverknad frå lågtysk slengen; opphavleg av slenge (1

Tyding og bruk

  1. hive på ein kraftfull eller uvyrden måte;
    Døme
    • han slengde jakka frå seg;
    • dei går og slengjer med armane;
    • ho slengjer seg ned i nærmaste stol;
    • keeperen slengde seg etter ballen;
    • guten slengde seg om halsen til mora;
    • han slengde seg frå grein til grein
  2. sende (på slump)
    Døme
    • slengje i veg eit skot

Faste uttrykk

  • slengje drit
    snakke fornærmande eller nedsetjande
    • dei sit berre og slengjer drit;
    • dei slengde drit til læraren;
    • ingen skal få slengje drit om far min!
  • slengje seg med
    tilfeldig følgje med andre
    • kan eg slengje meg med på turen?
Artikkelside