Bokmålsordboka
truten
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| truten | trutent | trutne | trutne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| trutnere | trutnest | trutneste |
Opphav
norrønt þrútinnBetydning og bruk
Eksempel
- et trutent ansikt