Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

jule

verb

Opphav

samme opprinnelse som gjure (1 , opprinnelig ‘denge med reim’

Betydning og bruk

gi juling;
Eksempel
  • jule noen opp
Artikkelside

smøre

verb

Opphav

norrønt smyrja; av smør

Betydning og bruk

  1. stryke eller gni utover
    Eksempel
    • smøre smør på brødskiva;
    • han smører matpakke;
    • hun smurte salve på såret
  2. sette inn med smurning
    Eksempel
    • smøre ski;
    • smøre seg inn med solkrem
  3. ha smøremiddel på
    Eksempel
    • smøre en lås
  4. denge, jule, slå
    Eksempel
    • smøre noen opp;
    • smøre til noen
  5. Eksempel
    • dørvakten måtte smøres litt før vi slapp inn
  6. lage noe i en fart
    Eksempel
    • smøre sammen et maleri;
    • han smurte opp hytta i en fart

Faste uttrykk

  • gå som smurt
    skje lett og raskt
  • smøre seg bort
    ha på feil skismurning
  • smøre seg med tålmodighet
    være tålmodig
    • du får smøre deg med tålmodighet så lenge
  • smøre tjukt på
    overdrive
Artikkelside

juling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av jule

Betydning og bruk

  1. det å gi noen flere slag (og spark), for eksempel som straff eller av sinne;
    Eksempel
    • få juling;
    • gi noen juling
  2. hard behandling;
    hard påkjenning
    Eksempel
    • den nye bøyen for bølgemåling tåler juling av hard sjø

Faste uttrykk

  • som juling
    brukt forsterkende: veldig, enormt;
    som bare det
    • hun er tøff som juling;
    • tennene var stygge som juling;
    • det gikk som bare juling
Artikkelside

kakekone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tørr (jule)kake med form som en kvinne
Eksempel
  • bake kakekoner og kakemenn til jul
Artikkelside

nyttårshilsen, nyårshilsen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hilsen (2) i anledning årsskiftet
Eksempel
  • de sendte sine beste jule- og nyttårshilsener
Artikkelside

rise 2

verb

Betydning og bruk

Artikkelside

kakemann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tørr (jule)kake formet som en mann
Eksempel
  • bake kakemenn og kakekoner til jul
Artikkelside

Nynorskordboka 13 oppslagsord

jule

jula

verb

Opphav

same opphav som gyrde (2

Tyding og bruk

gje juling;
Døme
  • jule opp nokon
Artikkelside

smørje 2

smørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt smyrja; av smør

Tyding og bruk

  1. gni eller stryke utover
    Døme
    • smørje smør på brødskiva;
    • ho smør matpakke til ungane;
    • smørje salve på såret
  2. setje inn med smurning
    Døme
    • smørje ski;
    • smørje seg inn med solkrem
  3. ha smørjemiddel på
    Døme
    • smørje ein lås
  4. dengje, jule, slå
    Døme
    • smørje nokon opp;
    • smørje til nokon
  5. Døme
    • vi måtte smørje dørvakta før vi slapp inn
  6. lage noko i ein fart
    Døme
    • smørje opp eit gjerde i ein fei;
    • smørje saman eit målarstykke

Faste uttrykk

  • gå som smurt
    skje lett og raskt
  • smørje seg bort
    ha på feil skismurning
  • smørje seg med tolmod
    vere tolmodig
    • du må smørje deg med tolmod så lenge
  • smørje tjukt på
    overdrive
Artikkelside

juling

substantiv hokjønn

Opphav

av jule

Tyding og bruk

  1. det å gje nokon fleire slag (og spark), til dømes som straff eller av sinne;
    Døme
    • få juling;
    • gje nokon juling
  2. hard behandling;
    hard påkjenning
    Døme
    • partileiaren måtte tole mykje juling på landsmøtet

Faste uttrykk

  • som juling
    brukt forsterkande: svært, enormt;
    som berre det
    • han var stygg som juling;
    • skogen veks som juling;
    • det gjekk som berre juling
Artikkelside

hyde

hyda

verb

Opphav

norrønt hýða; jamfør hud

Tyding og bruk

  1. setje hud på
  2. Døme
    • eg skal hyde deg så du skal kjenne det i 14 dagar!

Faste uttrykk

  • hyde seg
    gro att, få ny hud
Artikkelside

glums

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tagal, stirande person

Faste uttrykk

  • sitje glums
    i folketrua: sitje oppe om (jule)natta for å ta varsel om den ein skal bli gift med
Artikkelside

banke 2

banka

verb

Opphav

lydord, intensivform av norrønt banga ‘slå, hamre’

Tyding og bruk

  1. svinge, bevege hand eller reiskap raskt mot noko og treffe;
    Døme
    • banke på døra;
    • banke teppet for støv
  2. lage (rytmiske) lydar eller signal;
    Døme
    • motoren bankar;
    • hjartet banka raskt
  3. Døme
    • bli banka opp;
    • dei banka han skikkeleg
  4. i overført tyding: formidle ein bodskap gjentekne gonger
    Døme
    • banke kunnskap inn i elevane

Faste uttrykk

  • bank i bordet
    (sagt samstundes som ein bankar på noko av tre) motverke at ei optimistisk ytring utfordrar overnaturlege makter slik at hellet snur
    • alt har, bank i bordet, gått problemfritt;
    • eg skulle banka i bordet då eg sa det
  • banke på
    • kakke på dør, port eller liknande med fingerknokane for å signalisere at ein ynskjer å kome inn
      • dei opna da eg banka på
    • i overført tyding: vende seg til nokon; kome; oppsøkje
      • nye ungdomskull bankar på og treng arbeid;
      • store ungdomskull bankar på og vil ha arbeid
Artikkelside

sitje glums

Tyding og bruk

i folketrua: sitje oppe om (jule)natta for å ta varsel om den ein skal bli gift med;
Sjå: glums
Artikkelside

rise 2

risa

verb

Opphav

av ris (3

Tyding og bruk

Artikkelside

nyttårshelsing, nyårshelsing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

helsing (2) i høve årsskiftet
Døme
  • dei sende oss dei beste jule- og nyttårshelsingar
Artikkelside

mykje 2, myke

mykja, myka

verb

Opphav

norrønt mýkja; av mjuk

Tyding og bruk

  1. gjere mjuk eller mjukare;
    Døme
    • mykje seg opp
  2. Døme
    • mykje opp nokon
Artikkelside
Side 1 av 2