Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
354 treff

Bokmålsordboka 157 oppslagsord

i dag

adverb

Betydning og bruk

denne dagen;
nå
Eksempel
  • jeg har det så travelt i dag;
  • kan vi møtes senere i dag?
  • det var vanligere før enn det er i dag
Artikkelside

verken … eller …

Betydning og bruk

brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige;
Eksempel
  • de fikk verken mat eller vann;
  • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
  • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
  • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Artikkelside

verken 2, hverken

konjunksjon

Opphav

av dansk hverken, gammeldansk hwærki(n); jamfør norrønt hvár(t)ki ‘ikke noe av to’

Faste uttrykk

  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Artikkelside

enten … eller …

Betydning og bruk

  1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
    Eksempel
    • enten i dag eller i morgen;
    • enten går det, eller så går det ikke;
    • enten Per eller Ola eller Kjell
  2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
    Eksempel
    • vi blir med enten det blir sol eller regn;
    • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opprinnelig ‘av annen skikkelse, på annen måte’

Betydning og bruk

  1. brukt til å sideordne to ledd som står for gjensidig utelukkende alternativer
    Eksempel
    • pengene eller livet;
    • nå eller aldri;
    • et være eller ikke være
  2. brukt til å sideordne to eller flere ledd som står for nokså likeverdige alternativer
    Eksempel
    • lite eller ingenting;
    • få eller ingen;
    • feste noe med en knapp eller lignende
  3. brukt til å binde sammen to ledd som betyr det samme
    Eksempel
    • ingen hvisking eller tisking;
    • Bibelen eller Den hellige skrift
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykke at det finnes et annet, men ofte mindre sannsynlig, alternativ
    Eksempel
    • går det bra, eller?
    • klar for ferie, eller?

Faste uttrykk

  • enten … eller …
    1. brukt for å uttrykke at bare ett av alternativene gjelder eller er mulig
      • enten i dag eller i morgen;
      • enten går det, eller så går det ikke;
      • enten Per eller Ola eller Kjell
    2. brukt for å innlede vilkårssetninger og indirekte spørresetninger
      • vi blir med enten det blir sol eller regn;
      • enten du vil eller ikke, må du rydde rommet ditt
  • verken … eller …
    brukt til å uttrykke at ingen av de nevnte alternativene gjelder eller er mulige
    • de fikk verken mat eller vann;
    • hun ville verken bekrefte eller avkrefte ryktene;
    • jeg kan ikke komme, verken i dag eller i morgen;
    • katten var ikke å finne, verken oppe, nede, ute eller inne
Artikkelside

guri land

Betydning og bruk

brukt som kraftuttrykk;
Se: guri
Eksempel
  • guri land, for et vær vi har i dag!
Artikkelside

guri

interjeksjon

Opphav

etter navnet Guri

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke forbauselse eller overveldelse;
Eksempel
  • nei, guri, det vet jeg neimen ikke;
  • å guri, noe så fælt!

Faste uttrykk

  • guri land
    brukt som kraftuttrykk;
    guri malla
    • guri land, for et vær vi har i dag!
  • guri malla
    brukt som kraftuttrykk;
    jøye meg
    • å guri malla, for et vidunderlig skue!
    • det var en fin tur, men guri malla så bratt det var!
  • guri meg
    brukt som kraftuttrykk;
    guri malla
    • det er søte unger, men guri meg som de bråker!
Artikkelside

på tverke

Betydning og bruk

skjevt, upassende, ubeleilig;
Se: på, tverke
Eksempel
  • alt går på tverke i dag;
  • turen gikk litt på tverke
Artikkelside

tverke

substantiv ubøyelig

Opphav

av tverr

Faste uttrykk

  • på tverke
    skjevt, upassende, ubeleilig
    • alt går på tverke i dag;
    • turen gikk litt på tverke
Artikkelside

tidlig 1

adjektiv

Opphav

norrønt tíðligr; av lavtysk tidelik

Betydning og bruk

  1. som ligger nær begynnelsen av noe;
    som hører til blant de første i en rekke;
    som hører til eller gjelder første delen av et tidsrom (for eksempel dag, uke, år eller periode)
    Eksempel
    • han har et tidlig nummer i køen;
    • det var en tidlig morgen;
    • vi har en tidligere utgave av boka;
    • de grep inn på et tidlig tidspunkt;
    • vi er ennå i en tidlig fase av forholdet;
    • jeg var turner i min tidligste ungdom;
    • maleriet er et eksempel på tidlig renessanse
    • brukt som adverb:
      • jeg møtte henne tidligere i uken;
      • vi stod tidlig opp;
      • krokusen blomstrer tidlig på våren
  2. som står før eller lenger framme;
  3. som hender eller går for seg før noe annet
    Eksempel
    • vi tok en tidligere buss
  4. fra en tid som ligger lenger tilbake;
    før
    Eksempel
    • skikken var vanlig i tidligere tider;
    • jeg møtte en tidligere kollega
    1. brukt som adverb:
      • jeg løper ikke like fort som tidligere
  5. (som hender) i god tid før noe begynner
    Eksempel
    • det er viktig med tidlig frammøte
    1. brukt som adverb:
      • jeg møtte fram altfor tidlig;
      • du må være tidligere ute
  6. som hender eller kommer før enn vanlig
    Eksempel
    • dette er den tidligste våren jeg kan huske;
    • vi spiste en tidlig middag;
    • potetene er en tidlig sort
    • brukt som adverb:
      • jeg må gå litt tidligere fra jobb i dag;
      • han ble tidlig voksen;
      • hun var tidlig utviklet
  7. brukt som adverb: snart (1)
    Eksempel
    • hvor tidlig kan vi vente svar?
    • vi får svar tidligst til uka

Faste uttrykk

  • glede seg for tidlig
    glede seg over noe som senere viser seg å slå feil eller ikke bli noe av
  • i dag tidlig
    om morgenen i dag
    • i dag tidlig var jeg veldig trøtt
  • i morgen tidlig
    om morgenen neste dag
    • vi snakkes i morgen tidlig
  • i tidligste laget
    før enn nødvendig eller ønskelig
  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte
    • hun står i sent og tidlig
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)
Artikkelside

Nynorskordboka 197 oppslagsord

i dag

adverb

Tyding og bruk

denne dagen;
no
Døme
  • eg er så sliten i dag;
  • kan du gjere det i dag?
  • i dag har nesten alle mobil
Artikkelside

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    1. på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    2. tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • sjå dagens lys
    1. bli fødd
    2. bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han
Artikkelside

eller

konjunksjon

Opphav

norrønt ella(r), elliga(r), opphavleg ‘av annan skapnad, på annan måte’

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ledd som står for gjensidig utelukkande alternativ
    Døme
    • liv eller død;
    • no eller aldri;
    • ver still, eller så …!
  2. brukt til å jamstille to eller fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
    Døme
    • lite eller ingenting;
    • to eller tre;
    • eitt kilo eller så;
    • køyre bil, ta buss eller anna
  3. brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
    Døme
    • Oslo, eller Kristiania som byen heitte på den tida;
    • ho fekk ei bot på 25 euro eller 250 kroner
  4. brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykkje at det er eit anna, men ofte mindre sannsynleg, alternativ
    Døme
    • går det bra, eller?
    • skal du sjå kampen i dag, eller?

Faste uttrykk

  • anten … eller …
    1. brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
      • anten du eller eg må dra
    2. brukt for å innleie vilkårssetningar og indirekte spørjesetningar
      • anten du kjem eller går, er det ingen som ser det;
      • ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
    3. brukt etter nekting: verken (2
      • dei var ikkje heime anten faren eller mora
  • korkje … eller …
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    verken … eller …
    • korkje ete eller drikke;
    • han korkje kan eller vil gjere noko;
    • katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute;
    • dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
  • verken … eller ...
    brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege;
    korkje … eller …
    • verken det eine eller det andre;
    • katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute;
    • ho verken et eller drikk;
    • dei var ikkje heime, verken far eller mor;
    • ho ville verken sjå eller høyre meir
Artikkelside

ulaga

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje laga (3 (ferdig)
  2. Døme
    • eg er så ulaga i dag
  3. Døme
    • vegen er ulaga
Artikkelside

ulag

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør lag

Tyding og bruk

  1. dårleg form;
    dårleg humør
    Døme
    • ho er i ulag i dag
  2. Døme
    • heile kroppen kom i ulag;
    • økonomien er i ulag
Artikkelside

ukristeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er i samsvar med kristen tru;
    Døme
    • ukristelege tankar;
    • dei levde eit ukristeleg liv
  2. Døme
    • det er eit ukristeleg vêr i dag
    • brukt som forsterkande adverb:
      • det er ukristeleg kaldt ute;
      • eg måtte stå opp ukristeleg tidleg
Artikkelside

på tverke

Tyding og bruk

på feil eller dårleg måte;
Sjå: på, tverke
Døme
  • dette kjem på tverke for meg;
  • alt går på tverke i dag
Artikkelside

tvertfor

adverb

Tyding og bruk

  1. på tverke;
    Døme
    • alt går så tvertfor i dag
  2. brukt som adjektiv: umedgjerleg, vrang
    Døme
    • enn å vere så tvertfor!
Artikkelside

tverke 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

av tverr

Faste uttrykk

  • på tverke
    på feil eller dårleg måte;
    skeis, ulagleg
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
Artikkelside

tusken

adjektiv

Tyding og bruk

i dårleg stand eller form;
Døme
  • eg er så tusken i dag;
  • tusken og bleik
Artikkelside