Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
325 treff
Bokmålsordboka
145
oppslagsord
i dag
adverb
Betydning og bruk
denne dagen
;
nå
Eksempel
jeg har det så travelt i dag
;
kan vi møtes senere i dag?
det var vanligere før enn det er i dag
Artikkelside
snyting
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
snyte
(
1
I
, 1)
Eksempel
det var mye hosting og snyting i korridorene i dag
det å
snyte
(
1
I
, 2)
noen
;
det å lure noen
Eksempel
slå ned på snyting og smugling
Artikkelside
snuing
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
snu
(
2
II
, 2)
;
vending
Eksempel
det var uvanlig mye rygging og snuing på parkeringsplassen i dag
bevegelse
(1)
Eksempel
være rask i snuingen
Artikkelside
lummer
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
trolig
beslektet
med
lam
(
2
II)
og
lunke
(
1
I)
Betydning og bruk
om luft og vær: trykkende, stille, varm og fuktig
Eksempel
en
lummer
kveld
;
det er
lummert
i dag
uanstendig
Eksempel
en
lummer
roman
Artikkelside
kald
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kaldr
Betydning og bruk
med lav temperatur
;
kjølig
(1)
,
sval
(
2
II)
;
avkjølt
Eksempel
kaldt
vann
;
jeg er kald på føttene
;
maten blir
kald
;
i dag er det
kaldt
ute
;
det blir kaldere i vannet for hver dag som går
;
dette er den kaldeste vinteren jeg kan huske
brukt som adverb:
blåse kaldt
uhyggelig
(2)
;
hard
(4)
,
følelsesløs
(2)
Eksempel
ha et
kaldt
oppsyn
;
gjøre noe med
kald
beregning
brukt som adverb:
le
kaldt
;
hun så
kaldt
på meg
rolig
(4)
,
uredd
(
1
I)
Eksempel
spilleren er kald foran mål
Faste uttrykk
få en kald skulder
møte lite forståelse
få kalde føtter
bli redd følgene av noe
de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
gå kaldt nedover ryggen på
kulse, grøsse
lyden fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg
helle/slå kaldt vann i blodet på noen
dempe sterke følelser hos noen
;
skuffe
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
kald fisk
hard og hensynsløs person
kald krig
spent og fiendtlig forhold mellom to
eller
flere stater, men uten bruk av våpen
kalde farger
blålige farger (som virker kalde)
med kaldt blod
uten skrupler
Artikkelside
tverke
substantiv
ubøyelig
Opphav
av
tverr
Betydning og bruk
bare
i forbindelsen
Eksempel
alt går på
tverke
i dag
Faste uttrykk
på tverke
skjevt, upassende, ubeleilig
dette går rett på tverke for meg
;
alt går på
tverke
i dag
Artikkelside
radikal
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
nydanning
av
latin
radix
‘rot’,
egentlig
‘som har med røttene å gjøre’
Betydning og bruk
om (venstreorientert) person: som vil ha gjennomgripende og raske forandringer, særlig av sosiale og politiske forhold
;
ytterliggående
;
til forskjell fra
konservativ
og
moderat
Eksempel
radikal
politikk
;
et radikalt syn på familien
;
kunstneren må ikke bli en kasteball mellom
radikal
samfunnsoppfatning og borgerlig estetikk
som etterledd i ord som
høyreradikal
salongradikal
venstreradikal
brukt som
substantiv
:
de
radikale
stemte for forslaget
grundig
,
dyptgripende
;
gjennomgripende
Eksempel
en
radikal
forandring
;
forretningen opererer med noen
radikale
prisavslag
;
situasjonen er en
radikalt
annen i dag enn for tjue år siden
Artikkelside
krank
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
krankr
;
fra
lavtysk
‘krum’
Betydning og bruk
dårlig
,
skral
Eksempel
kranke
tider
;
få en
krank
skjebne
syk
Eksempel
jeg er
krank
i dag
Faste uttrykk
uta blank, inna krank
om folk: med finere fasade enn innhold
Artikkelside
tulle
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
rulle , svøpe, vikle
Eksempel
tulle
tråden på snella
floke
Eksempel
skjorta var tullet sammen som en liten ball
handle dumt
eller
planløst
;
rote omkring, surre, vase
Eksempel
jeg har bare gått og
tullet
på jobben i dag
;
tulle
seg bort i noe ulovlig
ta feil, si noe dumt
Eksempel
nei, nå
tuller
jeg visst
ikke mene alvor
;
tøyse, vase
Eksempel
ikke hør på henne – hun bare
tuller
;
tulle
med jentene
Faste uttrykk
tulle bort
kaste eller sløse vekk
tulle
bort penger
rote eller somle bort
tulle
bort nøklene
tulle seg bort/vekk
gå seg vill
de tullet seg bort i skogen
;
partiet har tullet seg vekk i politikken
tulle seg inn
sette seg fast
tauet tullet seg inn i propellen
pakke seg inn
tulle seg inn i et teppe
Artikkelside
sur
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
súrr
Betydning og bruk
med skarp smak
eller
lukt (som av sitron eller eddik)
;
til forskjell fra
søt
(1)
,
bitter
(
2
II
, 1)
og
salt
(
2
II)
Eksempel
sure
plommer
;
rognebær er
sure
;
sure
oppstøt
;
sur
røyk
;
melka var blitt
sur
i kjemi
: som har egenskaper som en syre
;
som har en pH-verdi under 7
;
motsatt
basisk
Eksempel
en
sur
løsning
;
sur
nedbør
;
sure
vassdrag
vannsyk
Eksempel
sur
jord
kald og ruskete
;
råkald
Eksempel
det er
surt
ute i dag
;
sur
vind
hard, stri, vanskelig
Eksempel
gjøre livet surt for noen
brukt som adverb:
surt tjente penger
misfornøyd, mutt, gretten
Eksempel
en
sur
gammel grinebiter
;
ingen
sure
miner
brukt som adverb:
se surt på noen
Artikkelside
Nynorskordboka
180
oppslagsord
i dag
adverb
Tyding og bruk
denne dagen
;
no
Døme
eg er så sliten i dag
;
kan du gjere det i dag?
i dag har nesten alle mobil
Artikkelside
umogleg
,
umogeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje eller berre med store vanskar lèt seg gjere eller gjennomføre
;
ikkje
mogleg
(1)
,
ugjerleg
Døme
ei
umogleg
oppgåve
;
det er plent
umogleg
å kome over her
;
krevje noko umogleg av nokon
brukt som
adverb
:
det kan
umogleg
vere rett
;
ein umogleg lang film
som ikkje kan vere tilfelle eller tenkjast
;
utenkjeleg
,
usannsynleg
Døme
ein større kjærleik er umogleg
;
det er ikkje umogleg at han kjem litt seint
svært vanskeleg
;
vrien
(2)
,
vrang
(5)
,
umedgjerleg
Døme
bilen er så
umogleg
i dag
;
vere heilt umogleg å samarbeide med
Faste uttrykk
fysisk umogleg
imot naturlovene
;
plent uråd
det er fysisk umogleg å gå bakover i tid og endre på det som har skjedd
gjere seg umogleg
arbeide
eller
gå fram slik at ein ikkje kan brukast
gjere seg umogleg som statsministerkandidat
Artikkelside
grå
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
grár
;
samanheng
med
gry
(
2
II)
Tyding og bruk
som har ein farge mellom kvit og svart
Døme
eit grått hus
;
grå som oske
;
få grått hår
gusten og sliten å sjå til
Døme
vere grå i huda
;
bli gammal og grå
gråhåra
Døme
han vart tidleg grå
skya
,
disig
,
uklar
(1)
Døme
grått vêr
;
det er grått i dag
lite spennande
;
fargelaus, trist, einsformig
Døme
den grå kvardagen
;
eit grått tilvære
;
grått humør
;
ikkje sjå dei eldre som ein grå masse
som går utanom lova eller offisielle kanalar
;
ukontrollert
(1)
,
uregulert
(2)
;
ureglementert
Døme
låne pengar på den grå pengemarknaden
;
svarte og grå pengestraumar
;
grått arbeid
Faste uttrykk
avskil på grått papir
plutseleg oppseiing
ho fekk avskil på grått papir
dei små grå
hjernecellene, hjernen
bruke dei små grå
;
ein aktivitet som skjerpar dei små grå
grå eminense
person som held seg i bakgrunnen, men likevel har stor reell makt i kraft av å påverke mektige personar
ein grå eminense i amerikansk musikkliv
grå mus
person med kjedeleg og anonym framtoning
ein spion skal helst vere ei grå mus utan fortid
grå stær
augesjukdom der linsa i auget er uklar og ugjennomsiktig
i mørkeret er alle kattar grå
i mørkeret er alle skilnader viska ut
setje grå hår i hovudet på nokon
stadig valde ein annan uro og bry
Artikkelside
uvær
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
úværr
‘ikkje verande, uhyggjeleg’
;
av
vær
(
3
III)
Tyding og bruk
i ulag
;
uroleg
;
unøgd
Døme
eg er så uvær i dag
Artikkelside
uhiren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i ulag
;
hiren
,
uopplagd
;
jamfør
u-
(
2
II
, 3)
Døme
eg er så trøytt og uhiren i dag
Artikkelside
dato
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av
datum
Tyding og bruk
(nummer for) viss dag (i månaden)
Døme
på same dato
;
ein passande dato
;
datoen i dag
;
seie ein eksakt dato
;
finne ein endeleg dato til arrangementet
;
oppgje stad og dato
tid for
opphav
(1)
Døme
problemet er ikkje av ny dato
;
ein tradisjon av gammal dato
Faste uttrykk
dags dato
i dag
per dags dato
;
til dags dato har det ikkje hendt
;
avtalen gjeld frå dags dato
gå ut på dato
gå over
haldbarheitsdatoen
vara har gått ut på dato
;
ete mat som har gått ut på dato
bli
foraldra
,
gammaldags
eller
avleggs
meiningar som har gått ut på dato
;
togskjenene har for lengst gått ut på dato
setje ein dato
bestemme kva dag noko skal skje
setje ein dato for bryllaupet
;
arrangøren har ikkje sett ein dato enno
Artikkelside
avleggs
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje er i bruk lenger
;
gammaldags
Døme
avleggs teknologi
;
slike haldningar er avleggse i dag
Artikkelside
tulle
3
III
tulla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
samanheng
med
islandsk
þyrla
‘kvervle’ og med
tville
Tyding og bruk
vinde, vikle, sveipe
Døme
tulle tråden på snella
;
han tulla kring ungen
;
dei tulla papir om varene
balle, pakke
;
fløkje
Døme
tulle saman kleda
;
trådane har tulla seg saman
handle dumt
eller
planlaust
;
virre, rote, vase, surre
Døme
tulle seg borti noko muffens
;
enn at vi tulla oss hit, da!
eg har gått berre og tulla på jobben i dag
ta feil
;
seie gale
Døme
nei, no tullar eg visst
ikkje meine alvor
;
tøyse, fjase, skjemte
Døme
eg tullar berre
;
tulle med jentene
vere uklar i hovudet
;
røre, fantasere
Døme
liggje og tulle i ørska
kvervle
;
svinge seg rundt (i dans
til dømes
)
røre (noko) rundt
Døme
tulle grauten
karde
falle (over ende)
Døme
tulle i koll
syngje utan tekst
;
nynne, lulle, tralle
Faste uttrykk
tulle bort
kaste eller sløse bort
tulle bort tida
rote eller somle bort
tulle bort nøklane
tulle seg bort/vekk
gå seg vill (
til dømes
i skogen)
hunden har tulla seg vekk i skogen
;
partiet tullar seg bort med politikken sin
tulle seg inn
setje seg fast
tauet tulla seg inn i propellen
pakke seg inn
tulle seg inn i eit pledd
Artikkelside
sur
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
súrr
Tyding og bruk
med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik)
;
til skilnad frå
søt
(1)
,
bitter
(
2
II
, 1)
og
salt
(
2
II)
Døme
sure plommer
;
få sure oppstøytar
;
sur røyk
;
mjølka er vorte sur
i kjemi: som har eigenskapar som ei
syre
(
1
I
, 1)
;
som har ein pH-verdi under 7
;
motsett
basisk
Døme
ei sur løysning
;
sur nedbør
;
sure vassdrag
vassjuk
Døme
sur jord
kald og rusken
;
kvass
(
2
II
, 2)
Døme
det er surt ute i dag
;
sur vind
hard, stri, vanskeleg
Døme
surt slit
;
gjere livet surt for nokon
brukt som adverb:
surt tente pengar
misnøgd, mutt, gretten
Døme
vere sint og sur
;
få sur kritikk
brukt som adverb:
sjå surt på nokon
Artikkelside
syn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýn
;
same opphav som
sjon
Tyding og bruk
evne til å sjå
;
synssans
Døme
ha godt syn
;
dimmast på synet
det å sjå, få auge på
Døme
ved synet av noko
;
få syn for segn
–
få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt
;
for syns skuld
–
på liksom
noko som ein ser
;
openberring
Døme
det var eit trist syn
;
det var eit syn eg seint vil gløyme
noko særs
eller
merkeleg å sjå
;
vedunder
ho var så ven at det var eit syn
særleg
femininum: noko som viser seg for det indre auget
;
openberring
,
visjon
store syner openberra seg for henne
berre femininum
fleirtal
:
sanseville
,
synkverving
,
hallusinasjon
sjå syner
auge
(
1
I)
;
andlet
,
fjes
,
åsyn
Døme
få sola midt i synet
;
sjå beint i synet på ein
;
seie det beint i synet på ein
oppfatning
,
synsmåte
Døme
ha eit anna syn på saka
høve til å sjå,
sikt
(
2
II
, 1)
Døme
det var godt syn i dag
høve i det heile
eg ser (meg) ikkje syn med
el.
på å gjere det
Artikkelside
1
2
3
…
18
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
18
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100