Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
323 treff

Bokmålsordboka 143 oppslagsord

i dag

adverb

Betydning og bruk

denne dagen;
nå
Eksempel
  • jeg har det så travelt i dag;
  • kan vi møtes senere i dag?
  • det var vanligere før enn det er i dag
Artikkelside

radikal 2

adjektiv

Opphav

nydanning av latin radix ‘rot’, egentlig ‘som har med røttene å gjøre’

Betydning og bruk

  1. om (venstreorientert) person: som vil ha gjennomgripende og raske forandringer, særlig av sosiale og politiske forhold;
    til forskjell fra konservativ og moderat
    Eksempel
    • radikal politikk;
    • et radikalt syn på familien;
    • kunstneren må ikke bli en kasteball mellom radikal samfunnsoppfatning og borgerlig estetikk
    • brukt som substantiv:
      • de radikale stemte for forslaget
  2. Eksempel
    • en radikal forandring;
    • forretningen opererer med noen radikale prisavslag;
    • situasjonen er en radikalt annen i dag enn for tjue år siden
Artikkelside

krank 2

adjektiv

Opphav

norrønt krankr; fra lavtysk ‘krum’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kranke tider;
    • få en krank skjebne
  2. Eksempel
    • jeg er krank i dag

Faste uttrykk

  • uta blank, inna krank
    om folk: med finere fasade enn innhold
Artikkelside

tulle 2

verb

Betydning og bruk

  1. rulle , svøpe, vikle
    Eksempel
    • tulle tråden på snella
  2. floke
    Eksempel
    • skjorta var tullet sammen som en liten ball
  3. handle dumt eller planløst;
    rote omkring, surre, vase
    Eksempel
    • jeg har bare gått og tullet på jobben i dag;
    • tulle seg bort i noe ulovlig
  4. ta feil, si noe dumt
    Eksempel
    • nei, nå tuller jeg visst
  5. ikke mene alvor;
    tøyse, vase
    Eksempel
    • ikke hør på henne – hun bare tuller;
    • tulle med jentene

Faste uttrykk

  • tulle bort
    • kaste eller sløse vekk
      • tulle bort penger
    • rote eller somle bort
      • tulle bort nøklene
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill
    • de tullet seg bort i skogen;
    • partiet har tullet seg vekk i politikken
  • tulle seg inn
    • sette seg fast
      • tauet tullet seg inn i propellen
    • pakke seg inn
      • tulle seg inn i et teppe
Artikkelside

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Betydning og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til forskjell fra søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Eksempel
    • sure plommer;
    • rognebær er sure;
    • sure oppstøt;
    • sur røyk;
    • melka var blitt sur
  2. i kjemi: som har egenskaper som en syre;
    som har en pH-verdi under 7;
    motsatt basisk
    Eksempel
    • en sur løsning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Eksempel
    • sur jord
  4. kald og ruskete;
    Eksempel
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskelig
    Eksempel
    • gjøre livet surt for noen
    • brukt som adverb:
      • surt tjente penger
  6. misfornøyd, mutt, gretten
    Eksempel
    • en sur gammel grinebiter;
    • ingen sure miner
    • brukt som adverb:
      • se surt på noen
Artikkelside

det kan jeg godt

Betydning og bruk

brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
Se: god
Eksempel
  • kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
  • skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
  • kan jeg være med? Ja, det kan du godt
Artikkelside

god

adjektiv

Opphav

norrønt góðr; jamfør bedre (1 og best (2

Betydning og bruk

  1. av høy kvalitet;
    bra, fin, utmerket;
    tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
    Eksempel
    • en god kniv;
    • et godt fotografi;
    • gode veier;
    • se en god film;
    • få godt vær;
    • gjøre en god handel;
    • ha god helse;
    • et godt spørsmål;
    • ha gode intensjoner;
    • det var gode tider;
    • få gode nyheter;
    • et godt tegn;
    • i gode, gamle dager
    • brukt som adverb;
      • godt gjort!
      • gjøre så godt en kan;
      • komme godt overens
  2. om person: flink, dyktig, dugende
    Eksempel
    • en god lærer;
    • en god snekker;
    • være god i tysk og matematikk;
    • hun var god på ski;
    • han er god til å danse
  3. om person eller kroppsfunksjon: frisk, bra (2)
    Eksempel
    • hun er fortsatt ikke god i magen;
    • bli god i ryggen igjen
  4. som gir velvære;
    som en nyter;
    velsmakende, velluktende;
    behagelig
    Eksempel
    • spise god mat;
    • drikke godt øl;
    • sitte i en god sofa
    • brukt som adverb:
      • maten smaker godt;
      • sitter du godt?
      • ha det godt;
      • leve godt
  5. stor, romslig;
    Eksempel
    • ha god plass;
    • ha god råd;
    • ha god tid;
    • holde god fart;
    • ha god hjelp av noen;
    • hytta ligger en god mil fra veien
  6. brukt som adverb: i høy grad
    Eksempel
    • da han hørte det, ble han godt forbannet
  7. Eksempel
    • det er ikke så godt å vite;
    • han er ikke så god å tukte
  8. Eksempel
    • ha godt håp om noe;
    • ha gode grunner for noe;
    • være i sin gode rett
  9. Eksempel
    • være av god familie;
    • gode borgere
  10. med moralsk ønskverdige egenskaper;
    som vil eller gjør det rette;
    rettferdig, edel;
    snill, vennlig, velgjørende
    Eksempel
    • et godt menneske;
    • være god mot noen;
    • være snill og god;
    • hun har mange gode sider;
    • gode gjerninger;
    • ha et godt hjerte
    • brukt som adverb:
      • tro for godt om noen
    • brukt som substantiv:
      • gjøre det gode;
      • vite forskjellen på godt og ondt
  11. brukt i utrop
    Eksempel
    • gode Gud!
  12. brukt som adverb: vel (3, 7);
    Eksempel
    • det vet du godt;
    • det kan godt hende;
    • du kan godt være med;
    • det går godt an
  13. brukt i hilsen eller ønske;
    Eksempel
    • godt nyttår!
    • god jul!

Faste uttrykk

  • det kan jeg godt
    brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon eller lignende;
    gjerne (2)
    • kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt;
    • skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt;
    • kan jeg være med? Ja, det kan du godt
  • en god del
    nokså mange eller mye
  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • for godt
    for alvor;
    for alltid
    • hun forlot landet for godt
  • gi en god dag i
    ikke bry seg om;
    gi blaffen i
    • mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
  • gjøre det godt
    lykkes i det en gjør
    • gjøre det godt i VM;
    • hun gjorde det godt til eksamen
  • gjøre noe godt igjen
    skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
  • gjøre seg godt av
    ha nytte eller glede av
    • gjøre seg godt av pengene
  • gjøre seg til gode
    godgjøre seg
  • godt og vel
    litt over
    • et underskudd på godt og vel 13 millioner
  • gå god for
    garantere;
    stå inne for
  • ha godt av
    • ha nytte av
      • han kunne hatt godt av å slappe litt av
    • være til pass for
      • de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
  • ha noe til gode
    ha noe utestående;
    ha noe (positivt) i vente
    • ha penger til gode;
    • dette har vi til gode å få et klart svar på
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme noen til gode
    bli til gagn for noen
    • tvilen kom tiltalte til gode
  • kort og godt
    kort sagt;
    rett og slett
    • dette var kort og godt ikke bra nok
  • like godt
    brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet;
    like gjerne
    • jeg kunne like godt ha vært en av dem
  • se godt ut
    se sunn og frisk ut
  • si noe til godt
    i spørsmål: fortelle noe;
    ha noe å si
    • hva sier han til godt?
  • sitte godt i det
    ha god økonomi
  • ta seg godt ut
    se pen og velstelt ut
  • vær så god
    • brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat eller lignende
      • vær så god å gå til bords;
      • jeg har en gave til deg. Vær så god
    • brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
      • vi måtte vær så god gjøre som han sa
  • være god for
    disponere noe som svarer til
    • hun er god for minst ti millioner
  • være like gode
    ha like stor skyld
Artikkelside

slippe, sleppe 2

verb

Opphav

norrønt sleppa

Betydning og bruk

  1. bli løs eller fri;
    få bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp ut av karantenen;
    • de slapp fra forfølgeren;
    • jeg slipper ikke fra hjemme i dag;
    • han prøvde å slippe unna politiet;
    • gislene ble sluppet fri;
    • vi slipper ikke inn i bygget;
    • varene har sluppet gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidligere på skolen i dag
  2. bli fritatt eller spart for;
    bli kvitt;
    Eksempel
    • de slapp lett fra ulykken;
    • vi slipper å rydde i dag;
    • jeg slapp heldigvis å betale full pris;
    • de håper å slippe millitærtjenesten
  3. Eksempel
    • fatet slapp ut av hendene mine
  4. miste eller løsne taket i noe;
    la noe eller noen bevege seg fritt
    Eksempel
    • hun slapp koppen i gulvet;
    • han slipper hunden løs;
    • selja slipper barken;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • de slapp ham ut av fengselet;
    • hun slapp sinnet løs
  5. la seg gli;
    falle
    Eksempel
    • slippe seg ned fra en gren
  6. slutte å interessere;
    slutte å holde fast ved
    Eksempel
    • ideen ville ikke slippe meg;
    • de ville ikke slippe samtaleemnet
  7. bryte av;
    stanse
    Eksempel
    • vi begynner igjen der vi slapp

Faste uttrykk

  • slippe av syne
    ta øynene fra;
    ikke følge med på
    • jeg tør ikke å slippe dem av syne et eneste øyeblikk
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe til
    få plass;
    få være med
    • han slipper ikke til på kjøkkenet
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

dato

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘(det) som er gitt’, bøyingsform av datum

Betydning og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i måneden)
    Eksempel
    • på samme dato;
    • en passende dato;
    • datoen i dag;
    • si en eksakt dato;
    • finne en endelig dato til arrangementet;
    • angi sted og dato
  2. tid for opprinnelse
    Eksempel
    • problemet er ikke av ny dato;
    • denne skikken er av gammel dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikke skjedd;
    • med virkning fra dags dato
  • gå ut på dato
    • gå over holdbarhetsdatoen
      • maten går ut på dato;
      • melka har gått ut på dato for lengst
    • bli foreldet, umoderne eller avleggs
      • slike holdninger er gått ut på dato;
      • infrastrukturen har gått ut på dato
  • sette en dato
    bestemme hvilken dag noe skal skje
    • sette en dato for bryllupet;
    • arrangøren har ikke satt noen dato ennå
Artikkelside

avleggs

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke lenger er i bruk;
Eksempel
  • et avleggs klesplagg;
  • et slikt synspunkt er håpløst avleggs i dag
Artikkelside

Nynorskordboka 180 oppslagsord

i dag

adverb

Tyding og bruk

denne dagen;
no
Døme
  • eg er så sliten i dag;
  • kan du gjere det i dag?
  • i dag har nesten alle mobil
Artikkelside

uhiren

adjektiv

Tyding og bruk

i ulag;
jamfør u- (2, 3)
Døme
  • eg er så trøytt og uhiren i dag
Artikkelside

dato

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av datum

Tyding og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i månaden)
    Døme
    • på same dato;
    • ein passande dato;
    • datoen i dag;
    • seie ein eksakt dato;
    • finne ein endeleg dato til arrangementet;
    • oppgje stad og dato
  2. tid for opphav (1)
    Døme
    • problemet er ikkje av ny dato;
    • ein tradisjon av gammal dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • gå ut på dato
  • setje ein dato
    bestemme kva dag noko skal skje
    • setje ein dato for bryllaupet;
    • arrangøren har ikkje sett ein dato enno
Artikkelside

avleggs

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er i bruk lenger;
Døme
  • avleggs teknologi;
  • slike haldningar er avleggse i dag
Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. vinde, vikle, sveipe
    Døme
    • tulle tråden på snella;
    • han tulla kring ungen;
    • dei tulla papir om varene
  2. balle, pakke;
    fløkje
    Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman
  3. handle dumt eller planlaust;
    virre, rote, vase, surre
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit, da!
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  4. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst
  5. ikkje meine alvor;
    tøyse, fjase, skjemte
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  6. vere uklar i hovudet;
    røre, fantasere
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  7. kvervle;
    svinge seg rundt (i dans til dømes)
  8. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  9. karde
  10. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  11. syngje utan tekst;
    nynne, lulle, tralle

Faste uttrykk

  • tulle bort
    • kaste eller sløse bort
      • tulle bort tida
    • rote eller somle bort
      • tulle bort nøklane
  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
  • tulle seg inn
    • setje seg fast
      • tauet tulla seg inn i propellen
    • pakke seg inn
      • tulle seg inn i eit pledd
Artikkelside

sur

adjektiv

Opphav

norrønt súrr

Tyding og bruk

  1. med skarp smak eller lukt (som av sitron eller eddik);
    til skilnad frå søt (1), bitter (2, 1) og salt (2
    Døme
    • sure plommer;
    • få sure oppstøytar;
    • sur røyk;
    • mjølka er vorte sur
  2. i kjemi: som har eigenskapar som ei syre (1, 1);
    som har ein pH-verdi under 7;
    motsett basisk
    Døme
    • ei sur løysning;
    • sur nedbør;
    • sure vassdrag
  3. Døme
    • sur jord
  4. kald og rusken;
    Døme
    • det er surt ute i dag;
    • sur vind
  5. hard, stri, vanskeleg
    Døme
    • surt slit;
    • gjere livet surt for nokon
    • brukt som adverb:
      • surt tente pengar
  6. misnøgd, mutt, gretten
    Døme
    • vere sint og sur;
    • få sur kritikk
    • brukt som adverb:
      • sjå surt på nokon
Artikkelside

syn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt sýn; same opphav som sjon

Tyding og bruk

  1. evne til å sjå;
    Døme
    • ha godt syn;
    • dimmast på synet
  2. det å sjå, få auge på
    Døme
    • ved synet av noko;
    • få syn for segn – få sjå sjølv at noko verkeleg er slik ein har høyrt;
    • for syns skuld – på liksom
  3. noko som ein ser;
    Døme
    • det var eit trist syn;
    • det var eit syn eg seint vil gløyme
  4. Døme
    • få sola midt i synet;
    • sjå beint i synet på ein;
    • seie det beint i synet på ein
  5. Døme
    • ha eit anna syn på saka
  6. høve til å sjå, sikt (2, 1)
    Døme
    • det var godt syn i dag
    • høve i det heile
      • eg ser (meg) ikkje syn med el. på å gjere det
Artikkelside

sleppe 2

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa

Tyding og bruk

  1. bli laus eller fri;
    få røre seg fritt;
    Døme
    • ho prøver å sleppe unna arbeidet;
    • han slepp snart ut av fengselet;
    • vi slepp ikkje inn på arenaen før klokka 20;
    • dei har sloppe fri frå fangenskap;
    • eg slapp heldigvis gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidleg frå skulen i dag
  2. bli friteken eller spart for;
    bli kvitt;
    Døme
    • dei slapp frå ulykka med mindre skadar;
    • eg slepp å gå på butikken i dag;
    • dei slapp å betale full pris for vara;
    • han håper å sleppe lang kø
  3. Døme
    • fatet slapp ut av hendene mine

Faste uttrykk

  • sleppe opp for
    gå tom for noko;
    bli lens for noko
    • vi har sloppe opp for mjølk
  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet
Artikkelside

slektning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som ein er i slekt (1) med, særleg brukt om personar som ikkje høyrer til den aller næraste familien
    Døme
    • eg møtte ein fjern slektning i dag
  2. kvar av fleire dyr eller planter som har visse felles trekk
  3. i overført tyding: noko som har nært samband eller fellestrekk med noko anna
    Døme
    • den nye bilen er ein nær slektning av den modellen dei hadde før
Artikkelside

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. (rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft;
    det å slå (2, 1);
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med racketen;
    • kvalen gjorde eit slag med sporden
  2. det at noko eller nokon blir ramma (hardt);
    (ufrivillig) kraftig støyt;
    dunk, dask
    Døme
    • falle og få eit slag i hovudet
  3. jamn dunking frå noko;
    rytmisk samandraging
    Døme
    • slaga i maskinen;
    • høyre slaga av bølgjene mot båtsida;
    • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
  4. lei hending som råkar brått og kraftig;
    ulykke
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag;
    • det var eit slag for heile familien
  5. plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
    Døme
    • han har fått slag;
    • døy av slag
  6. væpna kamp mellom fiendtlege styrkar;
    militær trefning
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • vinne eit slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • slaget om sjåarane;
    • ho vann slaget om gullet;
    • opposisjonen tapte slaget
  8. einskild omgang av leik eller spel;
    Døme
    • eit slag krokket;
    • skal vi ta eit slag kort?
  9. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  10. laustsitjande overplagg utan ermar
  11. rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  12. råske eller væte på noko
    Døme
    • det har gått slag i handkleda
  13. Døme
    • sjå slag etter gaupe
  14. om båtar: overgang mellom side og botn;
  15. brukt om samansetningar om noko som ein slår mot;
    i ord som spikarslag

Faste uttrykk

  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • ha fritt slag
    ha full handlefridom
  • i slag
    i god form
    • han er verkeleg i slag i kveld;
    • eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
  • med eitt slag
    brått, plutseleg
  • mellom slaga
    mellom to periodar med høg aktivitet
    • deltakarane kvilte mellom slaga;
    • han tok ein matbit mellom slaga
  • på slaget
    nøyaktig på tida
    • han stod på døra på slaget tolv
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
Artikkelside