Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
85 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

hjørne

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna femininum og mellomnorsk hyrni nøytrum; av horn

Betydning og bruk

  1. vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater eller lignende
    Eksempel
    • et kvadrat har fire hjørner;
    • komme i full fart rundt hjørnet;
    • butikken ligger på hjørnet mellom Havnegata og Sjøgata
  2. Eksempel
    • plassere lenestolen i et hjørne;
    • sitte borte i et hjørne
  3. Eksempel
    • Latin-Amerika er et urolig hjørne av verden
  4. vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
    Eksempel
    • politikerne ble trengt opp i et hjørne;
    • de prøver å tvinge oss opp i et hjørne;
    • hun følte seg presset inn i et hjørne
  5. Eksempel
    • være i det vanskelige hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nær forestående
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside

tørne

verb

Opphav

av engelsk turn; samme opprinnelse som turnere

Betydning og bruk

  1. feste med tørn (2, 2)
    Eksempel
    • tørne tauet rundt en påle
  2. snu, dreie
    Eksempel
    • tørne noe rundt
  3. støte, brake
    Eksempel
    • bilene tørnet sammen;
    • han tørnet borti et hjørne
  4. drive, flyte
    Eksempel
    • båten tørner rundt
  5. bli gal;
    gå fra vettet;
    klikke
    Eksempel
    • tørne gal;
    • det har tørna for ham

Faste uttrykk

  • tørne inn
    gå av vakt
    • han gikk under dekk for å tørne inn
  • tørne ut
    gå på arbeid
    • de tørnet ut grytidlig om morgenen
Artikkelside

urolig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som stadig flytter på seg
    Eksempel
    • ha et urolig blikk
    • brukt som adverb:
      • sitte urolig
  2. som forstyrrer og bråker
    Eksempel
    • urolige elever
  3. som ikke faller til ro eller holder seg stabil;
    skiftende, ustadig, ustabil
    Eksempel
    • urolige værforhold;
    • urolig sjø;
    • urolig søvn;
    • ha en urolig natt
  4. preget av ufred og konflikt
    Eksempel
    • urolige politiske forhold;
    • et urolig hjørne av verden
  5. som føler angst eller usikkerhet;
    Eksempel
    • bli urolig over en sykdom;
    • være urolig for framtiden
Artikkelside

male 2

verb

Opphav

norrønt mála; fra lavtysk malen

Betydning og bruk

  1. dekke med maling
    Eksempel
    • male huset;
    • male stolen hvit;
    • vi malte stua i fjor;
    • naboen maler gjerdet grønt;
    • nå har jeg malt det første strøket
  2. lage et maleri
    Eksempel
    • male landskapsbilder;
    • Tidemand har malt ‘Haugianerne’
  3. i overført betydning: framstille, uttrykke
    Eksempel
    • overraskelsen stod malt i ansiktet hennes;
    • han maler situasjonen temmelig svart

Faste uttrykk

  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • male med bred pensel
    skildre i kraftige og tydelige ordelag
  • male seg
    sminke seg
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
  • male ut
    skildre på en levende og utførlig eller overdrevent måte
    • male ut alle tenkelige risikoer
Artikkelside

triangel 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av tri- og latin angulus ‘hjørne’

Betydning og bruk

  2. slaginstrument som består av en metallstang formet som en likesidet trekant
Artikkelside

roskap

substantiv intetkjønn

Opphav

av ro (1

Betydning og bruk

skap (2, 1) som er laget til å stå eller henge i et hjørne;
Artikkelside

male seg inn i et hjørne

Betydning og bruk

selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon;
Eksempel
  • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside

skammekrok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: hjørne der uskikkelige barn måtte stå til straff
Eksempel
  • han måtte stå i skammekroken da han var liten

Faste uttrykk

  • sette/stille noen i skammekroken
    gjøre skam på noen
    • avtalen stilte USA i skammekroken;
    • vi følte vi ble satt i skammekroken
Artikkelside

lekker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , av lecken ‘slikke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et lekkert måltid
  2. om gjenstand: av god kvalitet;
    Eksempel
    • en lekker jakke;
    • en lekker spisestue
  3. med flott og attraktivt utseende
    Eksempel
    • en lekker fyr;
    • en lekker jente
  4. som er vel utført
    Eksempel
    • lekker pasning;
    • en lekker avslutning snek seg inn i venstre hjørne

Faste uttrykk

  • gjøre seg lekker
    1. pynte seg
    2. prøve å innynde seg eller gjøre seg attraktiv
      • byen gjør seg lekker for bilistene
Artikkelside

kryss 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk kruze; fra latin crucem, av crux ‘kors’

Betydning og bruk

  1. figur dannet av to (ofte skråstilte) linjer eller gjenstander som skjærer hverandre
    Eksempel
    • sette et kryss i margen på boka;
    • få skiene i kryss;
    • stå med armene i kryss
  2. noe som ligner et kryss (1, 1)
    Eksempel
    • kollisjonen skjedde i krysset
  3. øvre hjørne i et mål
    Eksempel
    • ballen gikk inn helt oppe i krysset
  4. redskap til å skru av og på bilhjul med
  5. bakre del av kropp på husdyr;
  6. kryssende bevegelse
    Eksempel
    • båten gjorde et kryss opp mot vinden
  7. i musikk: fortegn (♯) som markerer at den noten det gjelder, skal forhøyes et halvt trinn;
    jamfør B (1, 3)
    Eksempel
    • kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

  • kryss på linja
    1. om eldre forhold: kluss med telefonforbindelsen
    2. misforståelse
  • på kryss og tvers
    i alle retninger
    • de gjennomsøkte området på kryss og tvers
  • sette kryss i taket
    markere noe uventet (som en er glad for)
Artikkelside

Nynorskordboka 48 oppslagsord

hjørne, hyrne 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna f og mellomnorsk hyrni n; av horn

Tyding og bruk

  1. stad der to linjer eller flater møtest;
    vinkelparti av figur, hus, gatekvartal eller liknande
    Døme
    • kvadrat med fire hjørne;
    • møtast på hjørnet
  2. krok (i rom), krå
    Døme
    • sitje i eit hjørne
  3. Døme
    • Midtausten er eit uroleg hjørne av verda
  4. vanskeleg situasjon der ein kjenner seg pressa eller fastlåst
    Døme
    • politikaren kjenner seg trengd opp i eit hjørne;
    • han vart tvinga opp i eit hjørne av motdebattanten;
    • eigarane var pressa inn i eit hjørne
  5. Døme
    • vere i det vanskelege hjørnet;
    • vere i det vrange hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nære ved å hende
    • avtale om produksjon er like om hjørnet
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
Artikkelside

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • hogge med den skarpaste øksa
  2. spiss, brå
    Døme
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving;
    • skjere med ein skarpare vinkel
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • gjere biletet litt skarpare;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Døme
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Døme
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Døme
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Døme
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Døme
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Døme
    • det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø
Artikkelside

uroleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som stadig flyttar eller ledar seg
    Døme
    • ha eit uroleg blikk
    • brukt som adverb:
      • stå uroleg
  2. som forstyrrar og bråkar
    Døme
    • urolege elevar
  3. som ikkje fell til ro eller held seg stabil;
    skiftande, ustadig, ustabil
    Døme
    • urolege vêrforhold;
    • uroleg sjø;
    • uroleg søvn;
    • ei uroleg natt
  4. merkt av mykje ufred og konflikt
    Døme
    • eit uroleg hjørne av verda;
    • urolege tider
  5. som kjenner angst eller utryggleik;
    Døme
    • vere uroleg over nokon;
    • uroleg til sinns
Artikkelside

måle 2

måla

verb

Opphav

norrønt mála; av lågtysk malen

Tyding og bruk

  1. dekkje med måling
    Døme
    • måle huset;
    • vi målar hytta i sommar;
    • eg måla stova i fjor;
    • dei har måla stolen kvit
  2. lage målarstykke
    Døme
    • måle landskapsbilete;
    • Kitty Kielland har måla ‘Torvmyr’
  3. i overført tyding: framstille, uttrykkje, skildre
    Døme
    • han målar situasjonen temmeleg svart;
    • redsla stod måla i andletet hennar

Faste uttrykk

  • måle fanden på veggen
    svartmåle stoda eller framtida
  • måle med brei pensel
    skildre i kraftige og tydelege ordelag
  • måle seg
    sminke seg
  • måle seg inn i eit hjørne
    sjølv vere skuld i at ein hamnar i ein vanskeleg situasjon
  • måle ut
    skildre på ein levande og utførleg eller overdriven måte
    • måle ut om studentlivet
Artikkelside

triangel 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tri- og latin angulus ‘hjørne’

Tyding og bruk

  2. slaginstrument laga av ei stålramme med form som ein likesida trekant
Artikkelside

velskband, velskbind

substantiv inkjekjønn

Opphav

av velsk (2

Tyding og bruk

bokband med rygg og hjørne av skinn
Artikkelside

roskap, roskåp

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ro (1

Tyding og bruk

skap (2, 1) som er laga til å stå eller henge i eit hjørne;
Artikkelside

skaut

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skaut, opphavleg ‘noko som skyt fram’; samanheng med skyte

Tyding og bruk

  1. tørkle brukt som hovudplagg
    Døme
    • håret stakk fram under skautet
  2. hjørne på segl saman med tauet som høyrer til
    Døme
    • sitje med skaut og vol
Artikkelside

sekskanta

adjektiv

Tyding og bruk

som har seks hjørne eller sider
Døme
  • eksklusive sekskanta fliser
Artikkelside

sekskant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

figur eller gjenstand med seks kantar eller hjørne
Artikkelside