Nynorskordboka
triangel 2
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein triangel | triangelen | trianglar | trianglane |
| inkjekjønn | eit triangel | triangelet | triangel | triangla |
Opphav
av tri- og latin angulus ‘hjørne’Tyding og bruk
- slaginstrument laga av ei stålramme med form som ein likesida trekant