Bokmålsordboka
ustadig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ustadig | ustadig | ustadige | ustadige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ustadigere | ustadigst | ustadigste |
Betydning og bruk
skiftende, lunefull
Eksempel
- en ustadig fyr;
- ustadig vær