Avansert søk

7776 treff

Bokmålsordboka 3587 oppslagsord

han

pronomen

Opphav

norrønt nominativ og akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hankjønn:
    Eksempel
    • den hatten er hans;
    • han holder seg godt, far din;
    • han Per er gutten sin, det;
    • gutten er snill, han;
    • fanden har hestehov, og han halter;
    • jeg spurte han eller ham hva han egentlig mente;
    • faren min sa at han skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • han er det !
      • han med den blå genseren
  2. tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet, nå spøkefullt:
    Eksempel
    • vil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
  3. i visse titler:
    Eksempel
    • Hans Kongelige Høyhet;
    • Hans Majestet
  4. i dialekt om vær- og vindforhold:
    Eksempel
    • han dreide vestlig;
    • han er kald i dag

kjennes

verb

Betydning og bruk

  1. sanses eller oppleves (på en bestemt måte);
    virke;
    Eksempel
    • stoffet kjennes glatt;
    • det kjennes urettferdig;
    • kjennes godt;
    • kjennes hardt;
    • det kjennes så underlig;
    • dette kjentes, tenker jeg
  2. kjenne hverandre (igjen)
    Eksempel
    • de møttes og kjentes

Faste uttrykk

  • kjennes ved
    1. innrømme at en kjenner eller er fortrolig med;
      vite av
      • de ville ikke kjennes ved ham
    2. stå inne for, være bekjent av;
      vedgå, tilstå
      • han ville ikke kjennes ved uttalelsene i intervjuet

ungfole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ung hest
    Eksempel
    • ale opp ungfoler
  2. i overført betydning: ung gut
    Eksempel
    • han er ikke noen ungfole lenger;
    • han er ivrig som en ungfole

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rarus ‘sjelden’

Betydning og bruk

som er uvanlig og derfor vekker undring eller oppmerksomhet;
merkelig, underlig, pussig;
påfallende
Eksempel
  • rare fakter;
  • en rar fyr;
  • dette var rart;
  • jeg føler meg så rar i hodet;
  • hun har opplevd rarere ting enn dette;
  • en av de rareste gavene jeg han noen gang har fått
  • brukt som adverb:
    • han snakker så rart;
    • dette ser rart ut

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksom eller undrende bekreftelse
    • én øl ble til to, det er rart med det;
    • det er rart med det, men jeg stoler ikke på de nye skiene
  • ikke rar
    ikke god;
    dårlig
    • han fikk ikke rare hjelpen;
    • det er ikke rare greiene
  • mye rart
    mye forskjellig
    • han kan mye rart;
    • på loftet har vi mye rart

undermann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er underlegen i rang, makt eller lignende;
til forskjell fra overmann
Eksempel
  • han er kongens undermann;
  • en av undermennene i det kriminelle nettverket ble arrestert

bred, brei

adjektiv

Opphav

norrønt breiðr

Betydning og bruk

  1. med stor utstrekning på tvers av lengden eller høyden;
    motsatt smal, til forskjell fra lang og høy (2
    Eksempel
    • en bred gate;
    • være bred over skuldrene;
    • et bredt smil;
    • et rikt område med brede bygder;
    • male med den bredeste penselen
  2. med en nærmere angitt utstrekning, målt på tvers av lengden eller høyden
    Eksempel
    • huset er ti meter langt og fem meter bredt
  3. som omfatter mye eller mange;
    vidstrakt
    Eksempel
    • et bredt utvalg av matvarer;
    • bred enighet;
    • de brede lag av folket;
    • drøfte en sak på bredt grunnlag;
    • et bredt spekter av tiltak for å nå målene;
    • nå ut til et bredere publikum
  4. Eksempel
    • snakke bred østfolddialekt;
    • han snakket med bred amerikansk aksent
    • brukt som adverb:
      • snakke bredt

Faste uttrykk

  • de brede lag
    den store mengden av folk;
    massene;
    folk flest
    • i de brede lag av befolkningen
  • i det vide og det brede
    svært omstendelig
    • diskutere en sak i det vide og det brede
  • i sju lange og sju brede
    svært lenge;
    i det uendelige
    • vente på svar i sju lange og sju brede
  • vidt og bredt
    mange steder;
    overalt
    • hun har reist vidt og bredt

grei

adjektiv

Opphav

norrønt greiðr

Betydning og bruk

  1. enkel, klar, lettfattelig
    Eksempel
    • en grei sak;
    • få en grei forklaring;
    • få et greit svar;
    • han er grei å forstå
    • brukt som adverb
      • han svarte greit på alle spørsmålene
  2. Eksempel
    • greie folk;
    • en grei fyr;
    • hun er ikke så grei å ha med å gjøre
  3. om tilstand: i orden, problemfri
    Eksempel
    • det er greit!
    • det er ikke alltid så greit
  4. Eksempel
    • en grei ordning;
    • det hadde vært greit å vite det;
    • finne den greieste måten å gjøre det på;
    • det ville vært greiere om du kom i morgen
  5. brukt som adverb: enkelt, tilfredsstillende
    Eksempel
    • nettsidene fungerer greit;
    • jeg kommer greit forbi deg

gal 2

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, av gala med betydning ‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’

Betydning og bruk

  1. mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
    Eksempel
    • hun må være splitter gal;
    • er du gal!
    • med alderen ble han bare galere og galere
  2. Eksempel
    • bli vill og gal
  3. være sterkt interessert eller forelsket i
    Eksempel
    • være gal etter noen;
    • gal etter å spille golf
  4. ikke korrekt;
    Eksempel
    • her var noe riv ruskende galt;
    • gå i gal retning;
    • gale opplysninger
    • brukt som adverb
      • klokka gikk galt
  5. ikke bra;
    Eksempel
    • det var en gal ting å si, ingen tvil om det
    • brukt som adverb
      • bære galt av sted;
      • galt
  6. ulovlig, moralsk klanderverdig
    Eksempel
    • gjøre noe galt;
    • det er galt å stjele;
    • det var galt av deg;
    • komme på gale veier;
    • hva har jeg egentlig gjort deg galt?

Faste uttrykk

  • aldri så galt at det ikke er godt for noe
    en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt

mørk

adjektiv

Opphav

norrønt myrkr

Betydning og bruk

  1. som er uten lys;
    lite eller ikke opplyst;
    motsatt lys (2, 2)
    Eksempel
    • mørke høstkvelder;
    • det blir tidlig mørkt;
    • det var stummende mørkt i kjelleren;
    • jeg må gå før det blir mørkt;
    • det ble brått mørkere ute;
    • de var ute til himmelen var på sitt mørkeste
  2. om farge: som nærmer seg svart
    Eksempel
    • hun har mørkt hår og grønne øyne;
    • alle var kledd i mørke klær;
    • han hadde mørk dress i bryllupet;
    • det er mørke skyer på himmelen
    • brukt som adverb:
      • han er mørk blond;
      • gardinene har en mørk rød farge
  3. om lyd: som ligger lavt på toneskalaen;
    Eksempel
    • hun har en mørk stemme;
    • instrumentet har en mørk klang
  4. Eksempel
    • mørke utsikter;
    • et mørkt punkt i vår historie;
    • forskeren tegnet et mørkt bilde av framtiden;
    • vi prøver å holde motet oppe, selv i de mørkeste stundene
    • brukt som adverb:
      • det ser mørkt ut for henne;
      • de så mørkt på situasjonen
  5. Eksempel
    • den mørke middelalderen

Faste uttrykk

  • et mørkt kapittel
    en ubehagelig hendelse eller sak
    • et mørkt kapittel i norsk og samisk felles historie;
    • sesongen startet med et mørkt kapittel for klubben

hard

adjektiv

Opphav

norrønt harðr

Betydning og bruk

  1. om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk;
    fast, tett, stiv, uelastisk;
    til forskjell fra bløt (2, 2) og myk (1)
    Eksempel
    • hard som stein;
    • hardt metall;
    • snøen var blitt hard;
    • en hard seng;
    • ha hard avføring;
    • en hard knute;
    • vi trenger et hardere materiale
  2. kraftig, intens, vanskelig, slitsom
    Eksempel
    • et hardt angrep;
    • hard konkurranse;
    • hardt arbeid;
    • sette noen på en hard prøve;
    • harde tak
    • brukt som adverb
      • båtene støtte hardt mot hverandre;
      • vestlandet er hardest rammet av uværet
  3. som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre;
    streng, urokkelig, stri, uvennlig
    Eksempel
    • han har et hardt hjerte;
    • gjøre seg hard og nekte;
    • få en hard medfart
    • brukt som adverb
      • le hardt og hånlig;
      • politiet tar hardt på slike lovbrudd
  4. som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser;
    som tåler mye
    Eksempel
    • en kald og hard person
  5. om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
    Eksempel
    • leve under harde kår;
    • harde vilkår;
    • en hard skjebne;
    • det blir en hard vinter;
    • det er ventet hardt vær;
    • harde fakta
    • brukt som adverb
      • bli hardt prøvet;
      • være hardt medtatt av sykdom
  6. som tydelig bryter med en annen tilstand;
    skarp
    Eksempel
    • en hard sving;
    • en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger

Faste uttrykk

  • den harde kjerne
    de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
  • en hard nøtt å knekke
    en vanskelig oppgave
  • gjøre seg hard
    (forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
  • gå hardt for seg
    foregå på en voldsom måte
  • gå hardt ut
    komme med kraftig kritikk
    • opposisjonen gikk hardt ut i denne saken;
    • hun går hardt ut mot justisministeren
  • hard valuta
    1. sterkt etterspurt valuta
    2. noe som er ettertraktet
      • brennevin var hard valuta under krigen
  • harde bud
    vanskelige forhold
    • det var harde bud på den tiden
  • harde konsonanter
    ustemte konsonanter;
    til forskjell fra bløte konsonanter
    • p, t og k er harde konsonanter
  • harde trafikanter
    bilister;
    til forskjell fra myke trafikanter
  • hardt vann
    kalkholdig vann
  • holde hardt
    være vanskelig;
    lykkes bare så vidt
    • det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
  • i hardt vær
    i vanskeligheter på grunn av press, angrep eller lignende
    • han er i hardt vær etter avsløringene;
    • oljeindustrien er ute i hardt vær
  • med hard hånd
    på en brutal måte
    • styre med hard hånd
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette hardt mot hardt
    gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen;
    gi igjen med samme mynt
  • ta hardt i

Nynorskordboka 4189 oppslagsord

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på hanvere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full

sprang 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av springe

Tyding og bruk

  1. rørsle når ein spring;
    Døme
    • kome i fullt sprang;
    • leggje på sprang;
    • han sette på sprang nedetter lia
  2. Døme
    • i to sprang var ho inne i stova att
  3. i overført tyding: brå overgang (4);
    Døme
    • ho er i ferd med å gjere eit sprang og frigjere seg frå familien

Faste uttrykk

  • stå på spranget
    vere klar for endring
    • bygda står på spranget til ei ny tid
  • ta nokon på spranget
    nå att nokon ved å springe
  • våge spranget
    driste seg til å setje i gang med noko
    • dei vågde spranget ut i det ukjente

hopp 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hopp

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han gjorde eit langt hopp;
    • haren kom i lange hopp
  2. hopping som idrettsgrein (til dømes på ski eller i friidrett)
    Døme
    • Noreg gjorde det best i hopp og løp;
    • vere med både i hopp og langrenn
  3. oppbygnad i skibakke til å ta sats frå
    Døme
    • han kom skeivt ut frå hoppet
  4. i overført tyding: sprang (1, 2)
    Døme
    • framstillinga gjer her eit hopp fram til 1950;
    • utviklinga har gjort eit stort hopp framover

ungfole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ung hest
    Døme
    • ale opp ungfoler
  2. i overført tyding: ung gut
    Døme
    • han er ikkje nokon ungfole lenger;
    • han sprang oppover åsen som ein ungfole

ungdomspolitikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. politikk til beste for ungdomen
    Døme
    • utvikle ein ny ungdomspolitikk
  2. politikk i eit ungdomsparti
    Døme
    • han har erfaring frå ungdomspolitikken

rar

adjektiv

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin rarus ‘sjeldsynt’

Tyding og bruk

  1. som er uvanleg og derfor vekkjer undring eller merksemd;
    merkeleg, underleg, pussig;
    påfallande
    Døme
    • rare fakter;
    • ein rar kar;
    • her skal du få sjå noko rart!
    • eg kjenner meg så rar;
    • du blir berre rarare med åra;
    • det er den raraste filmen eg har sett
    • brukt som adverb:
      • ho spring så rart;
      • det ser rart ut
  2. triveleg, hyggjeleg, artig;
    moro
    Døme
    • det var rart å sjå deg att!

Faste uttrykk

  • det er rart med det
    brukt som ettertenksam eller undrande stadfesting
    • det er rart med det, men ein ven seg til det meste
  • ikkje rar
    ikkje god;
    dårleg, ring
    • helsa var ikkje rar;
    • han fekk ikkje rare hjelpa;
    • det er ikkje rare greiene
  • mykje rart
    mykje forskjellig
    • ha mykje rart i skuffene

ungdomsminne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

minne (1, 2) frå ungdomstida
Døme
  • glade ungdomsminne;
  • han fortapte seg i ungdomsminna

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausare tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    1. ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    2. ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    1. ta fatt på
    2. gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    1. gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    2. byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    1. fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    2. utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

delebil

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bil som ein ikkje køyrer med, og som ein tek reservedelar til ein annan bil frå
    Døme
    • nytte ein bil som delebil;
    • bilen treng reparasjon, men han duger som delebil
  2. bil som blir ått og nytta av fleire husstandar, til dømes gjennom ein bildelering
    Døme
    • medlemskapen gjev tilgang på eit stort utval delebilar

eigesjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

eigesykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vere eigesjuk;
Døme
  • han kan ikkje ta omsyn til eigesjuka hennar