Avansert søk

7986 treff

Bokmålsordboka 3697 oppslagsord

han

pronomen

Opphav

norrønt nominativ og akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Betydning og bruk

  1. brukt om person av hankjønn:
    Eksempel
    • den hatten er hans;
    • han holder seg godt, far din;
    • han Per er gutten sin, det;
    • gutten er snill, han;
    • fanden har hestehov, og han halter;
    • jeg spurte han eller ham hva han egentlig mente;
    • faren min sa at han skulle gjøre det
    • brukt som påpekende pronomen:
      • han er det !
      • han med den blå genseren
  2. tidligere brukt i tiltale overfor en underordnet, nå spøkefullt:
    Eksempel
    • vil han øyeblikkelig gjøre som jeg sier
  3. i visse titler:
    Eksempel
    • Hans Kongelige Høyhet;
    • Hans Majestet
  4. i dialekt om vær- og vindforhold:
    Eksempel
    • han dreide vestlig;
    • han er kald i dag

æh

interjeksjon

Betydning og bruk

  1. brukt for å markere nøling, liten tenkepause eller usikkerhet;
    Eksempel
    • vil du ha kaffe? Æh, nei takk!
    • de eneste som kom, var Roger og han, æh, Gunnar
  2. brukt for å markere at en har forsnakket seg eller forsøker å unngå å forsnakke seg
    Eksempel
    • hvordan går det med kjæresten, æh, venninna di?
    • vi hadde bare en liten, æh, uenighet

vankundighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

vankunnighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mangel på kunnskap;
Eksempel
  • han røpte sin vankundighet;
  • likegyldigheten og vankundigheten råder

navnkundig, navnkunnig

adjektiv

Opphav

norrønt nafnkunnigr; jamfør kunnig

Betydning og bruk

svært kjent, berømt (1);
Eksempel
  • han var rik og navnkundig;
  • den navnkundige dikteren kommer med en ny diktsamling

nedstigning 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

nedstiging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å stige ned
Eksempel
  • han begynte nedstigingen fra fjellet

dra inn

Betydning og bruk

bringe noe eller noen inn i en situasjon;
Se: dra
Eksempel
  • unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
  • han vil helst ikke dras inn i saken

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hal i og dra!
    • hun dro hardt i døra;
    • dra til seg hånden;
    • dra noen tettere inntil seg;
    • moren drar datteren i armen;
    • strømmen drar båten utover
  2. trekke noe (tungt) med eller etter seg;
    Eksempel
    • dra på en tung koffert;
    • passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
    • politiet dro forbryterne ut av bilen;
    • hesten drar kjerra opp bakken;
    • traktroren drar plogen over jordet;
    • han dro den tunge kroppen sin over gulvet
  3. fare til et annet sted;
    Eksempel
    • dra sin vei;
    • hun har dratt til utlandet;
    • skal vi dra på tur?
    • dra til fjells;
    • kan vi dra snart?
    • de dro hjem tidlig;
    • det gjør vondt å dra fra dere;
    • vi drar en tur til Bergen i helga;
    • toget drar videre nordover
  4. føre fra et sted til et annet
    Eksempel
    • dra for gardinene;
    • læreren dro gutten vekk fra de andre;
    • dra ut kontakten;
    • dra ut skuffen;
    • dra håret bakover;
    • dra forhenget til side;
    • dra dyna tettere rundt seg
  5. gi drivkraft til;
    Eksempel
    • dra slipesteinen;
    • motoren drar bilen framover
  6. stryke lett over
    Eksempel
    • hun dro hånden gjennom håret;
    • han drar fingeren varsomt langs kniven;
    • jeg dro kjapt over gulvet her i går
  7. ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
    Eksempel
    • dra sverdet;
    • tyvene dro kniv;
    • dra fram noe fra under senga;
    • kunden drar opp lommeboka og betaler;
    • han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
  8. røre på muskel for å uttrykke følelse
    Eksempel
    • dra på skuldrene;
    • dra på smilebåndet;
    • munnen dro seg ut i et stort smil
  9. lokke til seg;
    ha tekke på
    Eksempel
    • blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
    • mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
    • han skulle dra damer med gitaren;
    • komikeren drar fulle hus i hele landet
  10. komme fram til;
    Eksempel
    • dra opp retningslinjer;
    • historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
    • vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
  11. ta et drag (3);
    suge inn, trekke inn
    Eksempel
    • dra pusten dypt;
    • han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
  12. tilegne seg;
    samle, vinne, få
    Eksempel
    • vi må dra lærdom av denne episoden;
    • de drar nytte av andres erfaringer
  13. kle av eller på seg
    Eksempel
    • dra på seg buksa;
    • dra genseren over hodet;
    • dra av seg kjolen
  14. komme inn på;
    bringe på tale, trekke fram, ta opp
    Eksempel
    • det fins mange eksempler en kan dra fram;
    • dra opp en ny debatt om EU
  15. gjøre haltende bevegelse
    Eksempel
    • dra på det ene beinet
  16. i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
    Eksempel
    • ligge foran og dra;
    • kan noen andre dra litt?
  17. i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
    Eksempel
    • dra noe i tvil;
    • det ene drar det andre med seg
  18. om vær: bevege seg over et område
    Eksempel
    • uværet dro forbi;
    • en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

  • dra fordel av
    bruke til nytte for seg
  • dra fra
    1. reise fra;
      forlate (1)
      • det er tungt å dra fra barna sine
    2. gjøre avstand større
      • laget dro fra konkurrentene
    3. trekke noe til side
      • hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
  • dra inn
    bringe noe eller noen inn i en situasjon;
    trekke (5) inn, innblande
    • unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
    • han vil helst ikke dras inn i saken
  • dra lasset
    gjøre det meste av arbeidet
    • jeg kan ikke dra lasset alene;
    • kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
  • dra nytte av
    bruke til nytte for seg
  • dra omsorg for
    ta seg av, passe, stelle
    • dra omsorg for sin syke ektefelle
  • dra på
    1. øke farten
      • mange sjåfører drar på over sletta
    2. smøre tykt på;
      overdrive
      • jeg liker å dra på litt for å få en god historie
    3. ta hardt i;
      trykke til
      • bandet drar på litt ekstra i refrenget
  • dra på det
    nøle med å svare; snakke sent
    • foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
  • dra på seg
    skaffe seg (noe uønsket);
    pådra seg, måtte finne seg i
    • dra på seg en bot;
    • dra på seg gult kort;
    • dra på seg en skade
  • dra på årene
  • dra seg
    1. dovne seg
      • ligge og dra seg til langt på dag
    2. kare seg
      • turlaget dro seg opp fjellet;
      • om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
      • ettåringen dro seg bortover gulvet
    3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
      • troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
      • hen dro seg ofte unna vennene sine;
      • ulven dro seg vekk mellom trærne;
      • dra deg vekk, din pøbel!
    4. forløpe, li (2, 1)
      • dagen drar seg mot kveld;
      • kampen begynner å dra seg mot slutten
  • dra seg til
    gå mot et høydepunkt;
    spisse seg til, skjerpes
    • nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
    • utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
  • dra til
    1. stramme
      • dra tauet til;
      • dra reima til
    2. slå til noen
      • dra til noen midt i ansiktet
  • dra ut
    1. vare lenge;
      trekke ut
      • de frykter saken drar ut i tid
    2. hale ut;
      drøye (2)
      • mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden

slalåm

substantiv hankjønn

Opphav

av sla ‘hellende’ og låm ‘løype’

Betydning og bruk

  1. det å kjøre på ski i mange svinger i bratt lende
    Eksempel
    • kjøre slalåm i vinterferien
  2. alpin skidisiplin som kjøres i en merket løype med porter og krappe svinger;
    til forskjell fra storslalåm, super-G og utfor (1
    Eksempel
    • bli norgesmester i slalåm
  3. det å bevege seg eller kjøre i svinger
    Eksempel
    • bilene måtte kjøre slalåm mellom alle hullene;
    • han løp slalåm gjennom hovedgaten

smedfinger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

grov finger hos person som tåler å ta på eller holde i varme gjenstander uten å få vondt
Eksempel
  • han brukte å slokke fyrstikken med smedfingrene sine

ti 2

adverb

Opphav

norrønt (fyrir) því (at), dativ entall av pronomen þat ‘det’

Betydning og bruk

  1. i eldre språk: av den grunn
    Eksempel
    • et barn er født i Betlehem, ti gleder seg Jerusalem
  2. i eldre språk, brukt som konjunksjon: av den grunn at;
    Eksempel
    • Harald var konge, ti han samlet riket

Nynorskordboka 4289 oppslagsord

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på han – vere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full

godord 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. venleg ord eller omtale;
    Døme
    • få berre godord for arbeidet;
    • han sparte ikkje på godorda
  2. Døme
    • de brukte godordet ‘hinmannen’ for ‘djevelen’

hudflette

hudfletta

verb

Opphav

norrønt flétta ‘flå, flengje’; av flette (3

Tyding og bruk

  1. piske så huda går av;
  2. i overført tyding: kritisere hardt og nådelaust;
    Døme
    • ho hudflette og ærekrenkte professoren
  3. skrubbe huda av
    Døme
    • han datt og hudflette nasen sin

flette 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt flétta; samanheng med flette (4

Tyding og bruk

noko som er fletta (4, særleg hår
Døme
  • ho har lange fletter

Faste uttrykk

  • ... fletta av nokon/noko
    gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
    • bandet speler fletta av dei fleste;
    • ho køyrde fletta av konkurrentane;
    • dei irriterte fletta av meg
  • gå rett i fletta
    1. om alkohol: verke raskt
      • boblene gjekk rett i fletta på meg;
      • tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
    2. påverke sterkt
      • låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane;
      • til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
  • koste fletta
    vere svært dyrt
    • desse mikrofonane kostar fletta;
    • slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
  • vill i fletta
    opprømt, øsen
    • katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta;
    • dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta

tendens

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk tendance; jamfør tendere

Tyding og bruk

  1. retning som noko eller nokon hallar eller strevar mot;
    tildriv
    Døme
    • han har ein tendens til å stamme;
    • bilen har ein tendens til å dra mot høgre;
    • ho syner opprørske tendensar
  2. tilløp til eller teikn på utvikling i ei viss retning
    Døme
    • arbeidsløysa har ein fallande tendens;
    • sjå tendensar på at utviklinga snur;
    • statistikken syner ingen klar tendens
  3. føremål som fargar eit kunstnarleg verk eller ei vitskapleg framstilling
    Døme
    • boka har ein moraliserande tendens;
    • avisa har ein konservativ tendens

dag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dagr; samanheng med døgn

Tyding og bruk

  1. del av døgnet da det er lyst
    Døme
    • dag og natt;
    • dagen gryr;
    • langt på dag;
    • han kom utpå dagen
  2. brukt i helsing
    Døme
    • god dag!
    • ha ein fin dag!
  3. Døme
    • arbeide full dag;
    • vere ferdig for dagen
  4. døgn som tidsrom
    Døme
    • ein dags tid;
    • om 14 dagar;
    • året har 365 dagar
  5. døgn som tidspunkt;
    dato
    Døme
    • kva for dag har vi i dag?
    • tredje dag jul;
    • til lykke med dagen!
    • ord for dagen
  6. brukt om ubestemt fastsetjing av tid
    Døme
    • frå den dagen;
    • ein svart dag;
    • ein dag hende det
  7. tid nett no
    Døme
    • enno i dag;
    • ungdomen av i dag;
    • dagens problem
  8. i fleirtal: brukt om tidbolk
    Døme
    • i dei dagar;
    • i gamle dagar;
    • han har gode dagar;
    • huset har sett betre dagar
  9. i fleirtal: liv, levetid
    Døme
    • ho er blitt berømt på sine gamle dagar
  10. brukt som etterledd i fleirtal i nemning på arrangement, tilskiping som varer to dagar eller meir
    Døme
    • Olavsdagane

Faste uttrykk

  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • dagen lang
    heile dagen
    • ho jobba dagen lang for å bli ferdig til fristen
  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • den dag i dag
    ennå
    • kva som skjedde med han, veit ho ikkje den dag i dag
  • ein av dagane
    med det første;
    snart
    • restlageret kjem til å bli seld ut ein av dagane
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • ha dagen
    vere heldig;
    lykkast
    • for å vinne, må ein ha dagen
  • her ein dag
    nyleg
    • han ringde henne her ein dag
  • i alle dagar
    brukt i uttrykk for undring
    • i alle dagar, kva er dette for noko?
    • kva i alle dagar skulle dei gjere no?
    • kvifor i alle dagar skulle vi gjere det?
  • i desse dagar
    no, kva dag som helst
  • klart som dagen
    innlysande
    • no minnest eg alt klart som dagen
  • kome for dagen
    bli funnen eller kjend
    • eit stort arkiv har kome for dagen
  • leggje for dagen
    vise
    • studentane har lagt for dagen ei stor interesse
  • no om dagen
    no for tida
  • no til dags
    no for tida
  • opp i dagen
    1. på jordyta;
      synberr
      • plastleidninga ligg opp i dagen
    2. tydeleg, klart fram
      • løyndomane kjem opp i dagen
  • sjå dagen
    bli til
    • damelaget såg dagen i 2010
  • sjå dagens lys
    1. bli fødd
    2. bli til røyndom;
      bli skapt
      • jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
  • ta av dage
    drepe
  • vere dags for
    vere tid for eller på tide med
  • år og dag
    lang tid
    • det er år og dag sidan eg såg han

linje, line 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin linea, av linum ‘lin’, opphavleg ‘tråd av lin’; jamfør line (1

Tyding og bruk

  1. (tenkt) strek, smal stripe
    Døme
    • ei skriveblokk med linjer;
    • ei prikka linje;
    • han gjekk i ei rett linje gjennom skogen
  2. i matematikk: storleik med berre éin dimensjon
    Døme
    • trekkje ei bein linje mellom to punkt
  3. omriss eller kontur som dannar ei (tenkt) linje (1) langs ytterkantane av noko
    Døme
    • linjene i landskapet;
    • ein bil med fine linjer
  4. vassrett rad eller rekkje av ord, tal, notar eller liknande
    Døme
    • eit vers på fire linjer;
    • send meg nokre linjer om korleis du har det!
    • du finn svaret på nedste linja
  5. rad, rekkje eller sjikt av personar, einingar eller liknande
    Døme
    • soldatane stod oppstilte på linje ved sida av kvarandre;
    • dette plasserer oss i fremste linje internasjonalt
  6. rekkje oppover eller nedover i generasjonane av skyldfolk;
    slektsgrein
    Døme
    • stamme frå nokon i rett nedstigande linje
  7. kopling mellom hendingar, fenomen og liknande
    Døme
    • trekkje ei linje frå oppvekst til eigen måte å oppdra barn på
  8. kanal eller samband som gjer kommunikasjon mogleg;
    Døme
    • brot på linja;
    • rydde linja før neste tog
  9. framgangsmåte;
    Døme
    • føre ei politisk restriktiv linje;
    • leggje seg på ei nøktern linje i tingingane;
    • ha klare linjer for korleis dei skal ta seg av slike saker
  10. i forsvaret: mobiliseringsstyrke av dei 15 yngste årsklassene av vernepliktige;
    til skilnad frå landvern
  11. eldre nemning for studieretning
    Døme
    • dei mest populære linjene ved skulen;
    • tilby både praktiske og teoretiske linjer
  12. i bunden form: ekvator
    Døme
    • passere linja
  13. gammalt lengdemål lik ¹⁄₁₂ tomme

Faste uttrykk

  • arbeid i linje
    arbeid som er direkte knytt til produksjonen; jamfør stab (2)
  • halde linja
    vente eller halde fram med å lytte i telefonen
    • eg tenkte at han ville leggje på, men han heldt linja
  • lese mellom linjene
    forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
  • over heile linja
    for alle;
    blant alle utan unntak
  • på linje med
    1. på same måte som
      • bli kvalifisert på linje med alle andre
    2. jamgod med
      • båttrafikken er ein transportveg på linje med vegar og jernbaner
  • stamme frå nokon i like linje
    nedstamme direkte gjennom berre mannlege ledd (10)
  • vere på linje
    ha same syn
    • dei er heilt på linje i denne saka

type 1

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk typos ‘slag, preg (på mynt)’, av typtein ‘slå’

Tyding og bruk

  1. kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar;
    (typisk) representant for ein slik kategori;
    slag (2, art, variant
    Døme
    • ein ny type syklar;
    • alle typar av ost;
    • ski av gammal type;
    • den typen folk liker eg ikkje
  2. person som er ein typisk representant for ei gruppe
    Døme
    • han er typen på ein vellykka forretningsmann;
    • ho er ikkje min type
  3. særmerkt og forenkla person (2) i litteratur, film eller liknande
    Døme
    • eventyra har gjerne typar
  4. kar (1, 1), fyr (1 (med påfallande trekk)
    Døme
    • han er ein underleg type;
    • han er litt av ein type;
    • nokre skumle typar
  5. mannleg kjærast
    Døme
    • få seg type;
    • kva heiter typen hennar?
  6. i typografi: støypt eller utskoren bokstav eller anna teikn til å prente av på papir eller liknande;
    trykt skriftteikn
    Døme
    • skifte typar i skrivemaskinen;
    • skrift i feite typar

kropp

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kroppr

Tyding og bruk

  1. organisk heilskap som utgjer eit menneske eller dyr;
    Døme
    • ta skade både på kropp og sjel;
    • ho pustar ut og strekkjer på kroppen;
    • ungdomane treng mat i kroppen;
    • ha ein veltrent kropp;
    • måren har ein slank og smidig kropp
  2. Døme
    • han var ein hissig kropp som ikkje kunne styre seg
  3. hovuddel av maskin eller teknisk konstruksjon;

Faste uttrykk

  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot