Bokmålsordboka
gunstbevisning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gunstbevisning | gunstbevisningen | gunstbevisninger | gunstbevisningene |
| hunkjønn | ei/en gunstbevisning | gunstbevisninga | ||
Betydning og bruk
- det å bevise sin gunst (1)
- noe en viser sin gunst med