Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
715 treff
Bokmålsordboka
327
oppslagsord
gode
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
gåde
Opphav
norrønt
goði
, av
goð
‘gud’
Betydning og bruk
islandsk høvding i fristatstiden (tiden før 1261)
Artikkelside
gode
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góði
;
av
god
Betydning og bruk
noe som er nødvendig for å ha det bra
;
positiv ting, fordel, vinning
Eksempel
god helse er et
gode
;
arbeide for en rettferdig fordeling av
godene
;
lovfestet ferie er et
gode
;
materielle
goder
;
ta for seg av livets
goder
som etterledd i ord som
frynsegode
samfunnsgode
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Betydning og bruk
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Eksempel
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
;
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Eksempel
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Eksempel
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Eksempel
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
:
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Eksempel
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Eksempel
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Eksempel
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Eksempel
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Eksempel
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Eksempel
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
:
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
:
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Eksempel
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 7)
;
gjerne
(3)
Eksempel
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Eksempel
godt
nyttår!
god
jul!
Faste uttrykk
det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon
eller lignende
;
gjerne
(2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt
;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt
;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
skille snørr og bart
Betydning og bruk
skille mellom det dårlige og det gode i en sak
;
skille mellom det vesentlige og det uvesentlige
;
Se:
snørr
Eksempel
i denne saken har flere problemer med å skille snørr og bart
;
her må en faktisk skille mellom snørr og barter
Artikkelside
snuske til seg
Betydning og bruk
oppnå et gode ved å gjemme unna noe eller lure noen
;
svindle
;
Se:
snuske
Eksempel
han har snusket til seg over én million kroner
Artikkelside
snørr
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig
beslektet
med
snuse
Betydning og bruk
slim i nesa
;
snott
Eksempel
tørke snørr av nesene på barna
Faste uttrykk
gå på snørra
falle og lande med nesa først
gå på snørra i skibakken
mislykkes
forsøket på å få en avtale gikk rett på snørra
skille snørr og bart
skille mellom det dårlige og det gode i en sak
;
skille mellom det vesentlige og det uvesentlige
i denne saken har flere problemer med å skille snørr og bart
;
her må en faktisk skille mellom snørr og barter
snørr og tårer
sterke følelser (som framkaller gråt)
;
sentimentalitet
en film med mye
snørr
og tårer
;
det ble mye snørr og tårer under avskjeden
Artikkelside
snuske
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
snuse
Betydning og bruk
svindle
,
lure
(
1
I
, 5)
,
snike
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
snuske til seg
oppnå et gode ved å gjemme unna noe eller lure noen
;
svindle
han har snusket til seg over én million kroner
Artikkelside
særklasse
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å ha svært gode evner, egenskaper eller kvaliteter innenfor et felt eller område
Eksempel
skihopperen viste særklasse
Faste uttrykk
i særklasse
av særlig høy kvalitet
;
førsteklasses
Sverige var i særklasse mesterskapet
i høy grad
kommunen er i særklasse dårligst til å kildesortere
Artikkelside
tek
2
II
,
tekk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
tech
, forkorting av
technology
;
av
samme opprinnelse som
teknologi
Betydning og bruk
virksomhet
eller lignende
som driver med teknologi og IT
;
teknologibransje
Eksempel
selskapet er gode på tek
;
de investerer i tek
;
kvinner i tek
Artikkelside
sedelig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
siðligr
Betydning og bruk
som er i samsvar med moralen
eller
med allmenne etiske regler
;
som har gode
seder
;
moralsk
(2)
,
sømmelig
Eksempel
leve et
sedelig
liv
;
attest for
sedelig
vandel
Artikkelside
Nynorskordboka
388
oppslagsord
gode
4
IV
goda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vere god mot
kjæle med, gje klem
Døme
ho goda han
refleksivt
: godgjere seg
Døme
gode seg med maten
refleksivt
: bli god
Døme
vêret har goda seg
Artikkelside
gode
1
I
,
gòde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
gåde
Opphav
norrønt
goði
, av
goð
‘gud’
Tyding og bruk
islandsk hovding i fristattida (tida før 1261)
Artikkelside
gode
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
góði
;
av
god
Tyding og bruk
gagn
Døme
det er liten gode i det
Artikkelside
gode
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som fyller daglege behov
eller
tryggjer velferda for folk
;
god ting, positivt tilhøve, føremon
Døme
materielle gode
;
fridomen er eit stort gode
;
få del i goda
;
trygder og andre gode
;
rettferdig fordeling av goda i verda
som etterledd i ord som
frynsegode
samfunnsgode
Artikkelside
god
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
góðr
;
jamfør
betre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Tyding og bruk
av høg kvalitet
;
bra, fin, framifrå
;
tilfredsstillande, gagnleg, tenleg
Døme
eit godt hus
;
gode vegar
;
lese gode bøker
;
ynskje seg godt vêr
;
ha god helse
;
få ein god idé
;
ha godt samvit
;
med godt humør
;
gjere ein god handel
;
det var eit godt hopp
;
ein god prestasjon
;
det er gode tider for bransjen
;
i gode, gamle dagar
;
kva er det godt for?
den er god!
brukt som
adverb
gjere så godt ein kan
;
kome godt overeins
;
det er godt gjort å …
;
syngje godt
;
snakke godt for seg
;
kjem du? Godt!
om person: dugande, dyktig, flink
Døme
ein god pianist
;
ein god lærar
;
vere god i fransk
;
ho var god på skeiser
;
han er god til å teikne
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Døme
eg er ikkje god i magen
;
bli god att i foten
som gjev velvære
;
som ein nyt
;
velsmakande, velluktande
;
behageleg
Døme
ete god mat
;
drikke god vin
;
sitje i ein god stol
;
det er godt og varmt inne
brukt som
adverb
det luktar godt
;
sitje godt
;
ha det godt
;
dei levde godt
;
det gjer meg godt å høyre det
stor, romsleg
;
rikeleg
;
dryg
(4)
Døme
ha god plass
;
ha god tid
;
ha god råd
;
ein god slump pengar
;
det var godt om plass på stranda
;
få god hjelp av nokon
;
ei god mil opp i dalen
brukt som
adverb
: i høg grad
Døme
bli godt sliten
enkel,
lett
(2)
,
grei
(3)
Døme
det er ikkje så godt å vite
;
han er ikkje god å tukte
fullgild
,
fullverdig
,
velgrunna
Døme
vere i sin gode rett
;
ha gode grunnar for noko
;
ha god von
gjæv
(
2
II)
,
respektabel
(1)
Døme
godt folk
;
alle gode krefter
med moralsk ynskverdige eigenskapar
;
som vil
eller
gjer det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, venleg, velgjerande
Døme
eit godt menneske
;
Gud er god
;
vere snill og god
;
vere god mot nokon
;
gode gjerningar
brukt som
adverb
tru godt om nokon
brukt som
substantiv
gjere det gode
;
ta nokon med det gode
;
striden mellom det gode og det vonde
brukt i utrop
Døme
gode Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
2
II
, 7)
,
gjerne
(
2
II
, 3)
Døme
det går godt an
;
det kan godt hende
;
det veit du godt
;
du kan godt få bli med
;
ein kan ikkje godt lyge heller
brukt i helsing
eller
ynske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgon
og
god natt
Døme
god jul!
god sommar!
Faste uttrykk
det kan eg godt
brukt som positivt svar på førespurnad, invitasjon
eller liknande
;
gjerne
(
2
II
, 2)
blir du med på kino? Ja, det kan eg godt
;
skal vi ta ein tur ut? Ja, det kan vi godt
;
kan eg treffe deg seinare? Ja, det kan du godt
ein god del
nokså mange eller mykje
finne for godt
avgjere etter eige skjøn
eg kjem dersom eg finn det for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
han forlét landet for godt
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gjere det godt
lukkast i det ein gjer
gjere det godt på skulen
;
ei verksemd som gjer det godt økonomisk
gjere noko godt att
skape forsoning etter usemje, urett
eller
krenking
gjere seg godt av
ha nytte eller glede av
gjere seg godt av maten
gjere seg til gode
godgjere seg
godt og vel
litt over
eit underskot på godt og vel 13 millionar
;
for godt og vel eit halvt år sidan
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
ho vil ha godt av å kome seg litt bort
vere til pass for
dei fekk kjeft, men det hadde dei berre godt av
ha noko til gode
ha noko uteståande
;
ha noko (positivt) i vente
ha pengar til gode
;
laget har til gode å vinne ein kamp
kome godt med
vere nyttig å ha
pengane vil kome godt med
kome nokon til gode
bli til gagn for nokon
tiltak som kom industrien til gode
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
like godt
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like akseptabelt som eit anna
;
like gjerne
du kan like godt gje opp
seie noko til godt
i spørsmål: fortelje noko
;
ha noko å seie
kva seier han til godt?
sitje godt i det
ha god økonomi
sjå godt ut
sjå sunn og frisk ut
ta seg godt ut
sjå pen og velstelt ut
ver så god
brukt når ein gjev noko til nokon, oppmodar til å forsyne seg med mat
eller liknande
ver så god og et
;
eg har ei gåve til deg. Ver så god
brukt for å seie at ein har vorte tvinga til noko
vi måtte ver så god sitje, elles vart det ikkje mat
vere god for
disponere noko som svarer til
ho er god for minst ti millionar
vere like gode
ha like stor skyld
Artikkelside
skilje snørr og bart
Tyding og bruk
skilje mellom det dårlege og det gode i ei sak
;
skilje det vesentlege frå det uvesentlege
;
Sjå:
snørr
Døme
i denne saka slit partiet med å skilje snørr og bart
;
her må vi skilje mellom snørr og bartar
Artikkelside
snuske til seg
Tyding og bruk
oppnå eit gode ved å gøyme unna noko eller lure nokon
;
svindle
;
Sjå:
snuske
Døme
dei har snuska til seg gratis tenester i årevis
Artikkelside
snøtilhøve
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilstand av snø med tanke på mengd, kvalitet og om han blir liggjande
;
snøforhold
Døme
gode snøtilhøve i fjellet
Artikkelside
snyte
2
II
snyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snýta
;
samanheng
med
snute
(
2
II)
Tyding og bruk
reinske nasen for slim ved å blåse kraftig ut
Døme
snyte seg med lommetørkleet
lure til seg pengar eller gode
;
svindle
,
lure
(
1
I
, 5)
;
jamfør
snytt
(1)
Døme
snyte på skatten
;
gateseljaren snytte oss
;
eg kjenner meg snytt
;
Noreg vart snytt for sigeren
Faste uttrykk
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
Artikkelside
snytar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som lurer til seg pengar
eller
andre gode
;
bedragar
,
svindlar
som etterledd i ord som
skattesnytar
Artikkelside
1
2
3
…
39
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
39
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100